Archive for the 'info' Category

Svar på spørsmål om Leilighet.

1.) Hvordan ligger leiligheten i forhold til skolen? Lenger borte, eller nærmere enn før?
ca. samme avstand som før. 2 kilometer. Tar meg 23 minutter å gå i passelig tempo, en vei.

2.) Stor leilighet?
40kvm. Soverom, yttergang, stue, kjøkken og bad.

3.) Er det lov å spørre om hva husleien ligger på (og er dette med eller uten strøm)?
Det har jeg ikke tenkt til å svare konkret på, men strøm, internett og TV er inkludert :)

4.) Er det mulig at du kan ta bilder av leilighete (og evt. stedet rundt) slik at vi nysgj…eh…..INTERESSERTE får se?
Det kan jeg sikkert få til MEN; det blir ikke før etter at jeg føler alt er på plass Bilder ute får jeg ta når det er dagslys

5.) Hvordan trives du i den nye leiligheten?
Veldig bra egentlig! Har enda ikke fått pakket ut bøker, DVDer og TV-serier, må finne meg ei bokhylle jeg kan sette opp først. Men tror det kommer til å bli “perfekt” (i mine øyne), når jeg får hengt opp noe på veggene og sånn.

6.) Kan du ha dyr i leiligheten din?
Jupp. Zahra er selvfølgelig med! Når jeg ringte på annonsen i avisen spurte jeg på forhånd om det var mulig, hadde det ikke vært sjans, så hadde jeg ikke dratt på visninga heller. Men huseier var ikke negativ, så jeg tok Zahra med på visning og fikk tommel opp til det.

7.) Bor Zahra sammen med deg i den nye leiligheten?
Yes.

Advertisements

Svar på Ukategoriserte spørsmål.

OBS: Mange av disse spørsmålene har jeg ikke kompetanse til å svare på! Jeg har ikke utdanning og heller ikke mulighet til å uttale meg om hvordan opplegg som kanskje finnes andre steder rundt om i landet. Jeg svarer “sånn cirka” på det jeg vet, uten at jeg vil sverge livet mitt på at alt stemmer – da dette kan variere VELDIG! Det er derfor det står veldig mye “og lignende” nedover her.

1.) Kan vi treffes i sommer? (Fra Laila)

Jeg håper det! ♥

2.) Når kan æ forvente mæ besøk i Belgia? (Fra Eirik Søskenbarn)
Når jeg vinner i lotto!

3.) Når tid kommer du til Tromsø? <3 (Fra Andrea F)
Til sommeren kanskje?

4.) Hva synes du om Voe ? / 5.) Hva synes du om heidi alexandra olsen ?
Jeg pleier ikke å synse og mene om andre og hva de måtte blogge om. Voe er søt og voksen for alderen, synes det er sterkt gjort av henne å slutte mens leken er god. Heidi Alexandra leser jeg ikke, så der har jeg egentlig ikke noe jeg skulle ha sagt.

6.) Hva synes du om anonyme pro-ana/mia bloggere ?
Én ting er de som blogger anonymt om å ha en spiseforstyrrelse. Det er forsåvidt helt i orden, jeg kan godt forstå at folk ikke “tør” eller vil stå fram med fullt navn og bilde, nettopp på grunn av skammen som sykdommen fører med seg. Dessuten er det ikke alltid like greit å skulle ta avgjørelsen om å la “alle” som vil vite, vite.
Disse som er PRO derimot, synes jeg ikke noe om. Jeg har selv vært der, men jeg synes det er utrolig trist å se hvordan de drar seg selv ned i gjørma. På en måte blir jeg frustrert fordi det finnes utrolig mange som blogger om spiseforstyrrelser, hvilket helvete det er, og hvordan de daglig kjemper for å bli friske, og så skjønner jeg ikke helt, om disse som er PRO virkelig har fått med seg konsekvensene av det de holder på med. Før eller siden blir det helvete, om man ikke bestemmer seg, eller i det minste prøver, å kjempe for noe annet enn såkalt “tynnhet” og “perfeksjon”. Jeg synes med andre ord at det er trist.

7.) Hvordan går det med Bestemor?
Det går bedre vil jeg tro. Hun bor hjemme og har fått seg et opplegg med hjemmesykepleien som kommer innom hos henne 4 ganger om dagen og hjelper henne med det hun måtte trenge hjelp til. Ellers er hun glad i å snakke i telefonen og ringer for å prate vær og vind, nesten hver dag :)

8.) Hvis du tilfeldigvis kommer en tur til stavanger, blir du med meg og Lise en tur på byn?
Ja!  ‘

9.)Hva er en kartleggingssamtale/forverns samtale? Dette gjelder i forbindelse med at det er søkt om innleggelse. Jeg har blitt kalt inn til dette. Er dette startet på innleggelse, orientering om regler, rutiner etc, eller er det et møte hvor noen skal vurdere om jeg er syk nok til å få slik type hjelp?
Forvernssamtale er en samtale du har før du legges inn. Det finnes nok ingen konkrete fasitsvar da innholdet i samtalen vil variere ettersom hvor du skal legges inn, og årsaken til innleggelsen. Regler og rutiner innenfor avdelinga er vel stort sett standard, i tillegg finner man ut hva du / pasienten ønsker ut av innholdet, hva som blir målet, hva som er viktig og jobbe med under oppholdet på avdelinga og lignende.
Kartleggingssamtale er samtaler som kartlegger pasientens behov. For eksempel om det er snakk om nye diagnoser, at man fyller ut skjemaer og lignende. Går gjennom pasientens sykehistorikk, eller liv. Såkalt anamnese. Livet, fra begynnelse til i dag. For å bedre finne ut hva pasienten trenger og har behov for av støtte for å kunne bli bedre.

10.) Når man går til terapeut og de truer med å få deg innlagt for spiseforstyrrelser/depresjon/selvskading, vet du om dette er på åpen/lukket avdeling, og hvordan det eventuelt er der? Er kanskje feil og spørre deg og ikke behandler, men vil ikke spørre selv..
Tvangsinnleggelser foregår kun på lukkede avdelinger. Hvordan det er på avdelinga kan jeg nok ikke svare deg på, men lukkede avdelinger har gjerne ganske strenge regler i forhold til låste dører, rutiner og lignende. Om det er spiseforstyrrelser og tvang det er snakk om, så kan dette også dreie seg om somatiske innleggelser, altså på vanlig sykehus. For sondeernæring, dehydrering, kaliummangel eller lignende.  Jeg vil oppfordre deg som spør om dette til å likevel spørre din behandler (selv om du ikke har lyst), da han eller henne garantert kan gi deg et mye mer konkret svar enn dette.

11.) Hører du stemmer? Hvordan kan man vite at man gjør det? Blir dette verre om du har “gjort mye” i løpet av en dag?
Jeg hører ikke stemmer nei, bortsett fra den spiseforstyrrede stemmen, men det henger jo sammen med spiseforstyrrelsen, og ikke noe annet enn det. Hvordan man kan vite at man hører stemmer vet jeg ikke helt om jeg kan gi et konkret svar på, da dette mest sannsynlig er noe som varierer fra person til person.

12.) Lager du header og design selv?
Yes. Har tidligere fått litt headerhjelp. Men for det meste pusler jeg selv.

13.) Bildet i den nye headeren, når er det fra?
Oktober 2010

14.) Har du noen gang ønsket deg innlagt akutt/langtids, men har ikke fått lov? Hvordan løste du i såfall dette?
Nei.

ZAHRA

1.) Passer zahra på bestemor?
Nei :) Hun er her hos meg. I perioder bor hun hos bestemor, enten fordi bestemor vil ha selskap, eller fordi jeg er innlagt.

2.) Leste du har planer om kull, funnet mann?
Jepp! Dreamer heter han, holder til i Göteborgområdet.

3.) Driver du med agility med henne eller bare utstilling?
Det går nok mest i utstilling. Men akkurat nå har det blitt småkjedelig å stille i Norge, da hun allerede er premiert som Champion. Det hadde derfor vært gøy å stikke over grensa, til for eksempel Sverige og sanke noen premier der.

 

Sånn blir det, tror jeg!

Nå har jeg akkurat brukt omtrentlig fire timer (siden jeg skrev forrige innlegg) på å gå igjennom, organisere og svare på spørsmål. Jeg ser med en gang at det er sinnsykt mye, og har derfor bestemt meg for å dele svarene opp i kategorier og poste innlegg for innlegg.

Kategoriene er som følger:

  • Leilighet
  • Ukategorisert / Random
  • Karianne / Personlig
  • Selvskading
  • Emosjonelt Ustabil
  • Spiseforstyrrelser.

Jeg har ikke riktig funnet ut hvilken rekkefølge jeg skal publisere dette i, regner det blir litt hulter til bulter siden noen av spørsmålene er mer tidkrevende å skulle svare på enn andre. Noen av kategoriene inneholder så sykt mye informasjon (sykt mange spørsmål), at jeg muligens må dele disse opp i flere deler og poste etterhvert, sånn at dere ikke går lei av å pløye dere gjennom alt. For å si det sånn; kategorien “Karianne” kom på 10(!!!) a4 sider i word, og jeg kan tenke meg at det hadde blitt gørrkjedelig å skulle lese ALT på en gang.

Det er også noen av spørsmålene som går igjen, så jeg klipper bort de doble (så fremt jeg får det med meg). Regner med det kommer til å være en del som er kjedelig også, men spørsmål er spørsmål, og jeg sa jeg skulle svare. Dere får lese det dere gidder, haha.

I morgen kommer i alle fall svarene til kategori Selvskading og ukategorisert, på mandag postes svarene angående leiligheta, også kommer resten etterhveeeert. Det er i alle fall disse tre kategoriene jeg anser meg som ferdig med.

Men akkurat NUH er det lørdag, Elin er rett rundt hjørnet. Vi har en date med Dr.Who sesong 5 og lots of catching up to do. Pluss at det er meninga jeg skal filme den der videobloggen. GOD HELG!

Tirsdag / ang. spørsmålsrunden.

Akkurat nå sitter jeg på skolen. Kom meg avgårde i går og, hvilket vil si to dager på rad, wehey.

Har litt problemer med å komme i gang for å gjøre noe fornuftig, men det ordner seg sikkert, forhåpentligvis snart. Eventuelt etterpå. Tirsdag er for meg den lengste og tyngste skoledagen hvor skolen begynner 0810 og slutter 1540. Grøss, det er mange timer å skulle konsentrere seg og sosialiseres. I dag derimot, er vi så heldig at vi skal på KINO i skoletiden. Vi skal se Trolljegeren, men først skal vi på workshop. Håper med andre ord at det fører til at dagen går litt mer knirkefritt enn jeg ser for meg.

Angående spørsmålsrunden har jeg funnet ut at dere kan fortsette å spørre spørsmål fram til fredag, også setter jeg strek der, sånn at jeg rekker å svare iløpet av helga. Regner med jeg kommer til å bruke litt tid på det (siden dere er så flinke å spørre altså). Har også planer om å dele opp spørsmålene innenfor tema, for å organisere innholdet på en bedre måte for dere som leser, i tilfelle folk ikke er interessert i å lese en hel avhandling om f.eks hvilken sjampo jeg bruker, og heller hoppe rett til svarene mine rundt temaet selvskading eller neo annet. Eksempelvis altså.

Der det er noen spørsmål angående min konkrete diagnose (med tanke på mat), og om jeg tør, skal jeg videoblogge det for å forklare det bedre. Akkurat den diagnosen er det vanskelig å skulle forklare kun ved hjelp av bokstaver, fordi det er så komplisert. OM noen vil ha videoblogg altså, orker ikke å gjøre det bare for å gjøre der.

Men nå MÅ jeg finne ut hva jeg skal jobbe med i Prosjekt til Fordpyning. Foto er sikkert, men jeg aner ikke riktig hva jeg skal fotografere.

Takketale, ord om takknemlighet.

Jeg må bare si det; tusen hjertelig takk for alle kommentarer i går (og generelt)! Det betyr utrolig mye for meg (klisjé men fakta), fordi det gir meg så utrolig mye. Om jeg er i dårlig humør eller så, så er det alltid oppløftende å klikke seg innom bloggen å lese kommentarer. Jeg tenkte litt på det i går. Hvor hadde jeg vært uten bloggen? Hvor hadde jeg vært uten evne til å uttrykke tanker, følelser, dele bilder og egne erfaringer? Konklusjonen jeg til slutt trakk er at bloggen har betydd så mye at jeg ikke vet hvor jeg hadde vært. Når jeg ikke har trodd på meg selv, så har leserne mine trodd. Når jeg har vært negativ, så har leserne mine fått meg til å se ting jeg selv ikke evnet å se. Når jeg lå på medisinsk avdeling – vel, det var dere som støtta meg. Selvfølgelig har jeg jo støtte i hverdagen også, men det var utrolig godt å vite at det var flere som trodde på meg.
Og det har sine positive effekter. For eksempel, når jeg går i gang med noe som er vanskelig, for eksempel å kutte ned på selvskadinga (wordplay), eller prøve å slutte å kaste opp – det gir meg en gnist, fordi jeg ønsker å bevise at det er mulig å komme noen vei. Greit, jeg sliter, greit, det går ikke på første forsøk, men jeg prøver på nytt. Hva kommentarer angår, så er det sjelden jeg mottar negative tilbakemeldinger. Den negative tilbakemeldinga som gjorde mest inntrykk, var nok den jeg fikk da jeg lå på medisin b med sondeernæring. En kommentar som trakk konklusjonen om at det jeg holdt på med var et dødfødt prosjekt som aldri kom til å la seg gjennomføre. Det stakk kanskje der og da, men det gir meg samtidig mot til å kaste meg ut i noe jeg vanligvis ikke tør. Håper vedkommende ser meg nå, kanskje ikke i mål, men i alle fall noen steg i riktig retning.
Og ikke minst har jeg fått styrke til å være meg selv. Jeg har fått styrke til å sette ord på ting som har vært umulig, jeg tør å ytre meninger å stå for det jeg sier. Jeg tør å være åpen om egne problemer, jeg kan snakke om det i muntlige samtaler – ikke bare skjult bak en skjerm. Det er greit å kunne være seg selv, som den jeg er. Jeg vet ikke om jeg får fram poenget, men det er ofte utrolig vanskelig å ikke skulle ha en stemme. Det er forferdelig å surre rundt – alene, i en hemmelig verden med tusen tanker du aldri kan sette ord på fordi du er redd for reaksjoner rundt deg. Redd for hvordan folk skal oppfatte deg, om de skal se deg på en annen måte.

Det kan sammenlignes litt med “å komme ut av skapet”, spiseforstyrrelsesskapet. Å tørre å møte verden – som jeg er. Åpenhet har gitt meg ufattelig mye mer, enn å være taus og gjemme meg bort. Jeg er heldig og takknemlig.

Konkret eksempel: neste mandag skal jeg snakke foran klassen om spiseforstyrrelser. Det hadde jeg aldri, aldri, aldri turt om situasjonen hadde vært annerledes. Ikke det at klassen min er så stor, men det er likevel et stort steg å ta.

Så takk; til dere.

Beklager klisjéen, men teknisk sett er det ikke en klisjé når det er sagt i ærlig sammenheng. (Nesten så jeg skulle ha tørket noen tårer her men ahaha! Jeg lar være)

Just so you know.

Tenkte jeg skulle svare på noen spørsmål her. Får egentlig ganske mange spørsmål i kommentarfeltet, disse hadde jeg satt utrolig pris på om jeg kunne få på MAIL istedenfor. Mailadressen deres trenger dere ikke å bekymre dere over, da dere uansett må registrere mailadresse for å poste en kommentar i kommentarfeltet. Den forblir hemmelig, selv om spørsmålene havner i min inbox.

kariannemartine@gmail.com

For det andre fikk jeg veldig mange tekstmeldinger av mennesker som følte seg truffet av innlegget jeg skrev i går, “where the hell are you”. RELAX. Alle er ikke min “nummer en”, som jeg også har skrevet i teksten, så alle trenger ikke å bekymre seg. Vedkommende jeg ønsket å treffe vet veldig godt at det er dit jeg sikta. Bare for å ha det avklart; så traff jeg blink også. Det ORDNER seg. Jeg oppnådde med andre ord det jeg ville. Bli sett og hørt uten blod.
Ble ganske provosert over den første meldinga jeg fikk. “Karianne, er det meg du mener”. Jeg svarte som sant er, og svaret var NEI. Det var utrolig frustrerende å motta samme melding i dag med “Karianne, noen andre sier du mener meg!!”. Da ble jeg litt sint, da denne personen som har snakket med den første har tolket det og bestemt at det er sånn det er. JUST FUCKING DIRECT YOUR QUESTIONS TO ME!

For det tredje er jeg ganske sur akkurat nå. Jeg har påleggskrise, det vil si at det pålegget jeg hadde planlagt å spise nå, det har vi ikke. Trassige spiseforstyrrede mennesker blir gjerne meget, meget berørt av slike uforutsette hendelser! Det er faktisk nok til å ødelegge en hel dag, at det ikke går som planlagt. Eller som akkurat nå, jeg vil spise og spy i protest. Selv om jeg er på 42timer eller hva det nå var. 43 eller noe.

For det fjerde; ikke spør meg om hvilke medisiner jeg bruker! Det er en sak mellom meg og mitt team, og ikke noe jeg kommer til å svare deg på, selv om du sender mail eller melding.

Okei. Enough bitching. Beklager, jeg måtte bare få det ut.

Jo, for det femte; angående karamellen! Den forblir hemmelig til jeg føler at målet er litt mer i sikte ;) Men jeg sier garantert i fra :D

Og mens jeg allerede slo over til en mer positiv tone; jeg fikk 6 på engelskprøven i engelsk historie! Konklusjonen jeg trekker er at bursdagen min var en strålende dag for prøver og innleveringer, med 6 minus på filmanalysen og 6 på engelskprøven.

Jeg er egentlig ikke sur eller sint. Jeg er bare sliten. Forferdelig sliten, utkjørt. Og gretten da jeg sovna etter skolen og sov i to og en halv time, når jeg egentlig bare skulle sove i en og en halv. So tired.

Forandring fryder – igjen.

Jeg var så lei av headeren min at jeg ville spy når jeg klikka innom bloggen. Blæ, på tide og skifte kanskje?
Joda. Jeg og mine ikkeeksisterendeliksomskills i photoshop har nå sittet her i flere timer i strekk, i håp om å komme opp med noe brukbart. Vel, det ser “ok” ut i mine øyne. Preview på wordpress er nede, så jeg får ikke gjort smådetaljer nå. Men det ser vel greit ut, enn så lenge. Håper jeg.

Skriv under for Capio!

Jeg har en god del lesere, og akkurat i dag håper jeg dere kan sette av to minutter til å skrive under elektronisk for en god sak!

Annika Alexandersen (som blogger HER) har opprettet en underskriftskampanje for å få Capio inn under FRITT SYKEHUSVALG.

Hva er Capio?
Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad tilbyr spesialisert behandling til pasienter med alle former for spiseforstyrrelser. Vi har 16 behandlingsplasser for døgnkontinuerlig behandling, hvorav 3 av disse er i utslusingsleiligheter for oppfølgende behandling.
Hjemmesiden til Capio besøker du HER.

Hvorfor FRITT SYKEHUSVALG?
For å kunne behandle flere pasienter fra hele landet! Jeg hadde selv et ønske om å behandles ved Capio, men så enkelt er det nemlig ikke. Frk.Fastlege undersøkte dette i Februar når jeg var bortimot på det verste med kropp og vekt. HELSE NORD ville IKKE betale for at jeg skulle behandles der nede, da de mente at de har en fantastisk avdeling i Bodø, med 12 -TOLV- behandlingsplasser fordelt på HELE NORD-NORGE. Dette vil da si TROMS, FINNMARK og NORDLAND. 12 plasser. 12 plasser tilgjengelig for sårt trengende spiseforstyrrede mennesker, som sårt trenger en mulighet til å bli frisk. Med 12 plasser sier det seg selv at det er de SYNLIG sykeste som får plassene. De med lavest vekt og mest alvorlig allmentilstand – der og da.
PERSONLIG fikk jeg avslag for behandling i Bodø grunnet tidligere SKADEPROBLEMATIKK, men aller mest fordi de var redd for at jeg skulle bli institusjonalisert. Institusjonalisert betyr (for deg/dere som ikke vet) at en pasient skal bli så komfortabel i rollen som syk at han eller hun ikke ønsker å returnere til livet på utsiden av institusjonen, eventuelt gjøre seg selv sykere – for å forbli innlagt.
Dette avslaget ble vel og merke vedtatt i slutten av 2009, men det tok likevel fra meg all motivasjon til å noensinne gå med på å søke meg dit frivillig igjen – i frykt for å bli avvist, og for å trigge meg selv til å bli “enda litt tynnere, bare litt sykere”.

Derfor ville jeg inn på Capio istedenfor, som alternativ nummer 2.
Men Helse Nord sa NEI, da de har opprettet denne “fantastiske” avdelinga i Bodø, med hele 12 behandlingsplasser.
Det ble undersøkt om det finnes unntaksregler – men det var ingen smutthull å finne. Den eneste løsninga for at jeg skulle kunne få dra til Capio måtte være å betale regninga selv. Da denne prisen ligger på 3000 kroner PER døgn, vil dette bli så mye som 21.000 kroner i uka, og hvis man regner 3 måneder som anbefalt/standard behandlingstid, vil da totalsummen komme på 252.000 kroner, noe jeg og min familie rett og slett ikke har råd til å hoste opp.

Dette er utrolig, utrolig synd!

Derfor ber jeg dere inderlig, bruk to minutter til å skrive under kampanjen til Annika som selv har vært pasient ved Capio!

KLIKK HER FOR Å SKRIVE UNDER!


Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Advertisements