Jeg har begynt å jobbe! 

Fredag med ekstra god samvittighet? Jeg har nemlig fullført en jobbuke etter egen timeplan!

Jeg nevner i forrige innlegg at jeg skulle på jobb og skriver at jeg skal komme tilbake til dette, noe jeg tenkte å gjøre nå. 

Det har seg nemlig sånn at jeg har lagt studiene på hylla for en stund. Etter det jeg ikke vil utdype som mer enn en uheldig hendelse (enn så lenge), under en eksamen i vår, fikk jeg hele skolehelvetet så i vranghalsen at jeg solgte bøkene mine og meldte meg ut. Hele styret med studier ble til slutt så traurig og uutholdelig at det var til å grine av. Hvordan lykkes med studier? Du må være motivert. Hvis ikke er det meningsløst og depresjonsframkallende, hvertfall per personlig erfaring hvilket også er den eneste målestokken jeg har. 

Men at jeg ikke ville studere (akkurat nå!), betyr ikke at jeg ikke er interessert i å gjøre noen ting. Jeg måtte derfor tenke litt utenfor boksen og fant ut i samarbeid med NAV, at det er på tide at jeg forsøker meg ute i det o-store arbeidslivet. 

Noen måneder senere, altså nå; har jeg fått praksisplass i en bokhandel. Jeg vet nesten ikke hva mer jeg skal si enn det? Poenget er at jeg skal få kjenne hva jeg tåler fysisk og psykisk, samt en sjanse til å jobbe meg opp, i form av å tåle og holde ut flere og flere arbeidstimer per uke. 

Jeg har virkelig truffet blink i forhold til hvilken butikk jeg har endt opp i, med tanke på arbeidsmiljø og kolleger! Tusen takk til mennesker som teamlederen min, som orker å gi oss en sjanse, vi som ønsker å jobbe men ikke helt greier eller er i stand til å mestre en “normal” arbeidshverdag (enda). 

Det er mildt sagt en stor forandring i hverdagen! Det føles veldig tilfredsstillende å kunne si at jeg jobber, hvis noen spør meg hva jeg holder på med. Ikke minst er det også en lettelse å kunne bidra til og bevise at man kan komme tilbake til et mer normalt liv, selv etter å ha vært veldig langt nede med veldig snevre framtidsutsikter. 

Spør gjerne hvis det er noe du lurer på! Det er ganske vanskelig å skulle komme inn i en slags rutine med bloggen, uten respons på hva som er interessant og ikke. Inspirasjon til blogginnlegg er alltids velkommen. Tusen takk for at du leser!

God helg!

Advertisements

6 Responses to “Jeg har begynt å jobbe! ”


  1. 1 Linn L. 11. November 2016 at 18:20

    Det gjør meg så utrolig glad å lese at du har begynt å jobbe, og ser ut til å trives med det! Jeg vet virkelig hva du mener med motivasjon for å studere, jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å gjennomføre dersom man ikke har det… Men det er jo ingenting galt med å jobbe i stedet :) Vær stolt av deg selv!

    • 2 Aria 11. November 2016 at 18:24

      Tusen takk for det! Slik jeg ser det, er det viktigst å gjøre noe som gjør en glad og får en til å føle seg levende – kontra motsatt. Studier for min del, bidro ikke til noen av disse på nåværende tidspunkt. Kanskje senere :-)

  2. 3 Tine 12. November 2016 at 11:14

    Jeg skjønner deg så jævlig godt. Skole går ikke når man overhodet ikke har lyst.
    Vet ikke om du husker det, for leeenge siden når jeg hadde hun f… behandleren som sa at jeg måtte gå på skolen ellers tok hun fra meg praksisplassen på SFO? Det var jo SFO som gjorde at jeg fant glede i hverdagen også sier hun sånt? Jeg hadde jo overhode ikke lyst å gå på skole da. Men jeg ble tvinge, eller ble jeg fratatt det eneste fristedet fra sykdommen.

    Og alle vet jo hvordan det gikk…

    Er så glad på dine vegne. Skolen drar ikke noe sted, den venter på deg til du er klar! 💜💜💜💜💜

  3. 5 theaols 12. November 2016 at 17:26

    åh, gratulerer så masse med jobb! Når man er frisk nok til å jobbe og har en jobb man trives greit i, så er det veldig bra for psyken og mestringsfølelsen at man er i arbeidslivet og gjør noe fornuftig. (Ikke at man ikke kan gjøre fornuftige ting uten at man har en jobb, altså). Å studere når man sliter psykisk er ekstremt vanskelig, spesielt når man har vært ute av systemet i flere år. Og det går fremdeles an å lykkes her i livet uten utdannelse. Mange eksempler på det:) Men det er heller aldri for sent å studere, dersom du skulle ønske det om en stund igjen
    Stå på Aria. Ønsker deg alt godt


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: