Verdensdagen for Psykisk Helse

Morgenen 10. Oktober 2006. Jeg befinner meg i en stappfull buss, destinasjon: psykiatrisk avdeling. Nærmere bestemt Åsgård, Tromsøs Psykiatriske Sykehus. Det er verdensdagen for psykisk helse og vi skal til Åsgård for å høre foredrag om psykisk sykdom, psykiske lidelser og å lære mer om psykisk helse.

Jeg var 15 år og hadde flyttet 30 mil hjemmefra, for å gå på videregående skole i en naboby, alene.

Lite visste jeg i 2006, om at jeg selv, i underkant av tre år senere – skulle være innelåst på akkurat samme sted. Paragraf 3.2, tvungen observasjon i inntil ti dager. Fordi livet var noe jeg ikke orket å leve og aller helst ønsket å velge bort. Fordi jeg i en alder av 18 år ikke greide å skimte en framtid, jeg trodde hvertfall ingening på at det skulle gå bra med meg. Jeg ble så voldsomt sint hver gang noen sa at livet kom til å bli bedre. Hvordan kunne de egentlig vite det, og hvordan våget de å påstå noe sånt når jeg var så sikker på det motsatte?

Jeg trodde ikke at jeg kun få år fram i tid skulle være så syk at jeg måtte låses inne for at noen andre måtte hjelpe meg å beskytte meg mot meg selv.

Kort fortalt: jeg trodde aldri spiseforstyrrelsen jeg slet med i skjul, skulle bringe med seg så mye faenskap og at livet skulle bli så smertefullt – og motsatt trodde jeg heller aldri at det skulle bli bedre.

Ti år senere er facebookfeeden min full av statusoppdateringer om verdensdagen for psykisk helse. Årets tema: «fordi livet forandrer seg». Det er den setningen som fikk meg til å skrive disse ordene, fordi ordene er så sanne.

Jeg vet ikke om jeg idag greier å sette ord på stemningen i bussen for ti år siden, «på vei til psykiatrisk, ha-ha». Vitsingen om at nå var vi gale og lignende. Det var god stemning, for all del! Det er bare det at vi ikke visste noe særlig. Jeg hadde ikke på daværende tidspunkt respekt for psykisk helse. Jeg forsto ikke omfanget, hva det innebar eller alvoret. Jeg forsto vel egentlig ikke psykisk helse, punktum.

Jeg visste ikke da at psykisk sykdom handler mer om smerte enn galskap.

Det var ikke akkurat «ha-ha» stemning seks måneder senere når jeg fikk min første psykolog. Det var heller ikke «ha-ha» når jeg selv ble skrevet inn som pasient på ungdomspsykiatrisk, mindre enn ett år etter denne bussturen til Åsgård.

Og det er nettopp det. Folk går jo ikke rundt og tenker at de kanskje skal få en psykisk knekk eller lidelse. At man kan bli utbrent og møte veggen eller at noe helt uforutsett kan ramme nettopp deg og snu livet ditt opp ned. Det er ikke akkurat noe man forestiller seg og det er vanskelig å relatere seg til noe man ikke kjenner til selv. Det er det som er så trist, for alle mennesker har en psykisk helse. Men, man haster liksom videre og tenker «det skjer ikke meg». Det er lov å stoppe litt opp, trekke pusten og spørre seg selv om hvordan man egentlig har det. Orker man alt man holder på med?

Det er også lov å løfte blikket og se litt rundt seg. Hvordan har de det egentlig, menneskene rundt deg? Familien din? Vennene dine? Har du spurt dem i det siste, om det går bra?

Gjør det. Vis omsorg, det kan bety mer for noen andre enn du aner.

Advertisements

4 Responses to “Verdensdagen for Psykisk Helse”


  1. 3 Kristhild 11. October 2016 at 18:35

    Livet forandret seg heldigvis for meg også! Så aldri for meg at jeg skulle komme ut av runddansen spiseforstyrrelsen hadde fanget meg i!! Har lest bloggen din i mange år – siden 2009 tror jeg, og er så glad for at du har kommet deg videre i livet (selv om jeg ikke kjenner deg da) <3

    • 4 Aria 6. November 2016 at 18:19

      Oi! Tusen takk for at du har fulgt med så lenge! Blir glad for å høre at andre også har greid å skape seg et friskere liv ♥ Tusen takk for kommentar!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: