Har du hørt om RecoveryBook?

For noen uker siden ble jeg oppmerksom på brukerkontoen @RecoveryBook_no på instagram og av nysgjerrighet klikket jeg meg inn på siden deres. Det så absolutt interessant ut og jeg lurte umiddelbart på hva boken egentlig inneholdt. Var dette et like lovende tilfriskningsverktøy i kampen mot spiseforstyrrelser som det så ut til å være, eller?

Noen dager senere fikk jeg boken tilsendt i posten. Dette er et par-tre uker siden nå, så jeg har hatt rikelig med tid til å bla, se, tenke og teste! Hva lurte jeg selv på når jeg hørte om boken/så at den fantes? Hva kan andre lure på? Og er det verdt å bruke 349,- kroner på en bok som kanskje ikke passer deg og dine behov likevel? Her kommer mine tanker og erfaringer delt i pluss og minus, men først: bildedryss.

Pluss:

  • Ser pent ut! Innbydende design.
  • Personlig finner jeg ingen triggere. Ingen fokus på hverken vekt, kalorier, mål, “ja-mat”, “fy-mat”, ingenting sånt!
  • Boken fokuserer ikke spesifikt på én bestemt spiseforstyrrelse. Slik jeg ser det kan du bruke boken uavhengig av hvilken diagnose eller problemstilling du opplever at du har i forhold til mat. Dette betyr at den passer for de som overspiser også, ikke kun anoreksi og/eller bulimi.
  • Lett å forstå. Oversiktlig.
  • Inneholder oppgaver hvor du kan reflektere over situasjonen din rundt mat, tanker og følelser.
  • Inneholder ukesoppsummeringer, ergo kan man sammenligne disse oppsummeringene med hverande og se framgang etterhvert som ukene går.
  • Ja, du kan bruke og forstå denne boken på egenhånd uten at du går i terapi/behandling.
  • I begynnelsen, på de første sidene står det forklart nederst med liten skrift hvordan du fyller ut sidene.

Minus:

    • Personlig liker jeg ikke formatet så godt. Den er litt større enn et A4 ark, det vil da si at den ikke er mye større enn arkene du får i behandling for spiseforstyrrelser. Jeg synes likevel at dette er upraktisk siden det ofte er meningen at man skal skrive ned hva man spiser samt tanker og følelser rundt måltidet, der og da – ikke etterpå. Kort oppsummert: jeg synes den er litt ork å ta med på grunn av størrelsen.

  • Mangler en egen slags “dagbokside” hvor man kan notere rundt dagen i sin helhet, mer enn kun fokus på mat. Savner å kunne skrive om jeg hadde en god eller dårlig dag… Jeg har løst dette ved å dele opp sidene som heter “notater” og dedikert disse til dagbokskriblerier. Da gikk jeg riktignok tom for sider til å notere andre ting.

Er det verdt å kjøpe boken? Det kommer helt an på din motivasjon og lyst til å gi det et forsøk! Er du gira, go for it! Er dette penger du likevel hadde investert i matmisbruket ditt, er de jo tapt likevel, så sånn sett er det kanskje mer konstruktivt å kjøpe en bok?  Er du usikker – tenk på det. Uansett hva du ender opp med, boken kommer ikke til å være et nyttig verktøy om du ikke kommer til å være såpass dedikert at du bruker den nærmest slavisk. Dette igjen, passer ikke for alle eller i deres prosess.

Hvis du lurer på noe, still gjerne spørsmål i kommentarfeltet så kan jeg svare, eller ta kontakt med Lise &teamet her: RecoveryBook

Advertisements

2 Responses to “Har du hørt om RecoveryBook?”


  1. 1 Benedikte :) 26. September 2016 at 20:11

    Så utrolig grei bok for de som sliter med spiseforstyrrelse! :) Generelt sett er det veldig greit med egenhjelpsbøker til psykiske lidelser. Jeg har riktignok ikke problematikk med mat, men en lignende bok for generell angst kunne vært noe :)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: