15 ting jeg skulle ønske du forsto om selvskading.

For et par uker siden snublet jeg over et innlegg på topplisten på blogg.no. Et innlegg som i hovedsak var klippet og limt av en artikkel jeg skrev i Februar. Ordene mine velger jeg nå å dele igjen i sin helhet. Fordi det er sommer, hud er hud og jeg er ikke alene.

——————————————————————————————————————————————————————

Jeg var nesten 13 år gammel første gang jeg skadet meg selv. I begynnelsen gikk det helt fint å skjule arrene, men ettersom årene gikk, spredte arrene seg fra armene mine til andre deler av kroppen. Da var det ikke lenger nok med en langermet genser på en varm sommerdag.

I 2008 sluttet jeg å skjule arrene mine. Enkelt og greit dro jeg på butikken i shorts og singlet en dag og det var det. Prosessen var likevel litt turbulent. Jeg har tatt mer enn én i å feste blikket litt for lenge på de nakne armene mine og fått høre de merkeligste kommentarer:

“Ble du overkjørt av gressklipperen, eller?”

Spørsmålet jeg er aller mest lei av, er kanskje det mest banale av dem alle: «Hva har skjedd med armene dine?» Jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg skriver det, for er det virkelig nødvendig å spørre? Hvorfor er det interessant?

Til gjengjeld er dette spørsmålet jeg oftest får av bloggleserne mine: «Hva skal jeg si hvis noen spør om arrene mine?» Jeg pleier å si at de kan svare det de vil: At de har sloss med løver eller rosebusker, blitt angrepet av hai eller kidnappet og torturert for den saks skyld.

Fremmede mennesker har ingen rett til å invadere privatlivet ditt og forlange svar, bare fordi du ikke skjuler arrene dine.

Hvis du leser dette og lurer på hva du kan si til en som har selvskadet, er svaret overraskende lett; ingenting. Du trenger ikke å si noe som helst om akkurat det. Derimot står du fritt til å snakke om hva som helst: Film, musikk, litteratur, livet generelt!

Ting jeg skulle ønske folk forsto

For å gjøre det litt enklere for deg som møter meg eller en annen som har drevet med selvskading, har jeg laget en liten liste over ting jeg skulle ønske at folk flest forsto:

  1. De fleste selvskadere er som regel ikke farlige for andre enn seg selv.
  2. Nei, jeg er ikke narkoman eller driver med annen kriminell virksomhet.
  3. Du kan ikke bedømme om en person har slitt litt eller mye, basert på antall arr en har.
  4. Det finnes mange flere typer selvskading enn kun kutting.
  5. All selvskading etterlater ikke nødvendigvis synlige arr.
  6. Selvskading er som regel et symptom på et bakenforliggende problem.
  7. Å være selvskader er ikke synonymt med at jeg ønsker å dø.
  8. Selvskading er ikke synonymt med å være oppmerksomhetssyk.
  9. Nei, jeg viser ikke fram arrene med vilje hvis jeg bretter opp skjorteermene.
  10. Nei, jeg kommer ikke til å kle på meg eller dekke meg til for at du ikke tåler hvordan jeg ser ut.
  11. Nei, det er ikke folkeskikk at jeg skjuler arrene mine, det er folkeskikk at du holder fordommene dine for deg selv.
  12. Jeg er ikke annerledes, det er det bare huden min som er.
  13. Selvskadere har ulike tanker om sine egne arr. Noen synes det er helt OK at de synes, andre vil helst skjule dem.
  14. Ja, det er lov å spørre en selvskader om selvskadingen, men bruk skjønn og vær hensynsfull. Enkelte er åpne og har ingen problemer med å snakke om det, mens andre vil helst holde det for seg selv.
  15. Hud er hud.

Nå er det snart fire år siden jeg skadet meg sist og det er sju år siden jeg var på mitt verste. Kontrastene fra å stå midt oppi faenskapen og være hundre prosent overbevist om at hverdagen aldri noensinne kom til å bli levelig, til å nå ha lagt det bak meg og se at bitene i livet mitt faller på plass, kjennes godt.

Hadde det ikke vært for at arrene aldri forsvinner, hadde du aldri gjettet at jeg har en annerledes fortid enn de fleste. Det er flere år siden jeg sluttet å bry meg om hva folk måtte tenke om de så meg i sommerkjole.

Blikk og kommentarer kommer vel neppe til å forsvinne, men det går greit. Jeg synes ikke at arrene mine er fine. Jeg synes heller ikke at de er stygge, og arrene definerer ikke hvem jeg er. For meg er det det de er; arr.

——————————————————————————————————————————————————————
Bloggen på facebook: [her]
Instagram: @aria.olea
Artikkel først publisert: klikk.no

 

 

Advertisements

6 Responses to “15 ting jeg skulle ønske du forsto om selvskading.”


  1. 1 Celine 5. June 2016 at 17:41

    Fint innlegg! Skulle ønske at andre hadde litt mer kunnskap om selvskading, i hvert fall forståelse.
    Men, jeg vil bare påpeke at man ikke nødvendigvis er kriminell selv om man er narkoman heller. Det er også gjerne et bakenforliggende problem, og alle rusmisbrukere er ulike slik som selvskadere, og ikke nødvendigvis lovbrytere.

    • 2 Aria 6. June 2016 at 02:35

      Takk for kommentar! Er elg enig i det du påpeker, men jeg anså det ikke som relevant med en digresjon for å utdype den tematikken i akkurat dette innlegget.

  2. 3 theaols 20. July 2016 at 17:04

    Hei:) Hvordan går det med deg for tida?
    Kunne du tenke deg å skrive et innlegg om hvordan du motiverer deg for å lese og pugge til eksamen? Håper alt er bra med deg.

    • 4 Aria 14. August 2016 at 21:19

      Hei!
      Innlegget du etterspør, er dessverre ikke noe jeg har særlig kunnskap om som det er verdt å dele.
      Jeg håper du finner svaret! Og om du gjør det, del gjerne. Hilsen SkoleleiJente90.

  3. 5 Kris 2. August 2016 at 03:56

    Jeg er så glad for dette innlegget. Jeg har linket det til flere venner og bekjente så de skal slutte å spørre og grave og til tider – oppføre seg som idioter fordi jeg har vært selvskader. Selv om de fleste arrene er tattovert over, er det fremdeles noen som synes på armene, og de blir ofte kommentert. Setter pris på at du har belyst et tema som berører så mange mennesker, jeg er ikke kriminell fordi jeg har arr eller tattovering over arr, jeg er ikke opperksomhetssøkende, jeg er ikke farlig for samfunnet. Jeg var farlig for meg selv og jeg var veldig syk.

    Takk for innsikten din, Aria. Du har en unik måte å belyse folk om temaer som er vanskelige for andre å forstå eller å snakke om. Fantastisk innlegg.

    • 6 Aria 14. August 2016 at 21:21

      Jeg håper de rundt deg, kanskje har fått litt mer forståelse for at enkelte ting hører fortiden til, og selv om det er synlig, så er det liksom ikke lenger like relevant ♥


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: