Atter en ny begynnelse.

Nå har jeg endelig ordnet eget domene til bloggen igjen! Forhåpentligvis lover det godt for bloggingen framover. Som jeg skrev på [facebooksiden] min for litt siden, så betyr dette også at jeg er ferdig å vingle mellom blogger, adresser og plattformer. This is it. Det blir her. Forøvrig kan du like [facebooksiden] om du ønsker å få en oppdatering rett i feeden din når jeg har lagt ut noe nytt her.

Jeg skal også rydde i arkivet etterhvert, pluss oppdatere noen gamle innlegg (eksempelvis noe av det jeg har skrevet om selvhjelp), pluss ordne litt opp i designet. Ordning av linker kommer også etterhvert og ja, jeg forstår at det er irriterende å klikke på en lenke som ikke fungerer.

Akkurat nå sitter jeg på kjøkkenet i leiligheten jeg nå bor i, eller i det minste – holder på å flytte inn i. Jeg har flyttet sammen med kjæresten min og akkurat det er fortsatt litt surrealistisk. Og ja, hundene er så klart med! Kunsten er å finne seg en kjæreste som er like glad i dyrene dine som du selv er, eller jeg vil i alle fall påstå at dette er en enorm fordel.

Jeg kjenner at det klør litt i fingrene etter å skrive noe fornuftig. Etter tragedien i Valdres på nyttårsaften har oppmerksomheten og interessen rundt spiseforstyrrelser eksplodert i media, noe jeg også har litt lyst til å kommentere – men ikke akkurat nå, i dette innlegget.

Dette innlegget får forbli overfladisk. Idag har jeg eksempelvis hatt første skoledag etter ferien og faget er norsk. Pensum fra VG1, VG2 og VG3 skal være gjennomgått før sommeren og eksamener skal gjennomføres og bestås. Basert på tykkelsen av bøkene kjenner jeg at jeg blir en smule nervøs, for det er ikke akkurat få sider som skal gjennomleses. Forresten tar jeg ikke lenger fag via Sonans, men jeg er fortsatt privatist.

Jeg har vært våken i 12 timer og det føles som om jeg har gjort uendelig mye. Tatt bybanen hjem til min far for deretter å stikke av med bilen hans for å kjøre meg selv på skolen. Jeg kaller det for “skolen”, men det er vel strengt tatt ikke bare det det er, men det er der læreren min holder til. Jeg treffer henne omtrent en gang i uken og jeg hadde ikke klart å holde motivasjonen oppe og hundre prosent struktur helt på egenhånd. Dessuten er det også sånn at når jeg har eksamen, kommer hun hjem til meg og jeg blir hentet og kjørt dit jeg skal være – for at jeg ikke skal feige ut i siste sekund. Takk NAV! Dette er kanskje det tilbudet jeg har fått av dem, som jeg er mest fornøyd med. Noe som fungerer for meg, som jeg klarer å følge opp og som jeg får noe igjen for.

Uansett. Etter to timer på skolen kjørte jeg meg selv hjem, men først stoppet jeg innom en butikk for å kjøpe en notatbok og noen flere penner. Deretter hjem, hei til hundene, ut med hundene, mat. Sov to timer på sofaen for første gang på en evighet og det var sykt digg. Det har vært skrekkelig lite interessant i kjøleskapet, så omsider tok jeg med meg alle tomflaskene fra boden til butikken, pantet dem (170 kroner, da kan du kanskje gjette hvor mange flasker det var?), handlet og kjørte meg selv hjem igjen. Deretter fikk jeg endelig ordnet domene, noe jeg har slitt med i mangfoldige dager (minst en uke) på grunn av en teknisk feil hos Wordpress. Deretter lagde jeg middag og jeg har ikke ord for hvor fantastisk det er å nå ha stort kjøkken og ikke minst oppvaskmaskin! Jeg har alltid sagt at jeg ikke kom til å være ordentlig voksen før jeg hadde oppvaskmaskin, så siden jeg er 25 år gammel og endelig bor i en leilighet med oppvaskmaskin – så er det kanskje nå? Og siden dette er et overfladisk innlegg kan jeg likesågodt inkludere at jeg spiste stekt kylling og mais med pesto pluss kokt søtpotet og brokkoli pluss fried rice. Det hørtes utrolig eksotisk ut, men det tviler jeg på at det var. Tviler også på at Mats hadde spist det – men han er jo kokk, dessuten innbiller jeg meg også at siden han er kokk – kommer han ikke til å like noe jeg lager, haha! Men det som er så kjekt er jo nettopp det at HAN er kokk, så da kan han lage mat. Jeg er mye flinkere til å vaske klær, det får heller være min greie.

SELVSTENDIGHET. Det er så bra. Blir så glad når jeg sitter i bilen og skal kjøre meg selv ett eller annet sted, når jeg tenker på hvor mye jeg kan og får til nå, som tidligere har vært helt utenkelig. Men nå kjenner jeg at jeg gikk tom for uvesentlige ting å skrive om dagen idag, så da skal jeg heller runde av og se en ny episode av “The 100”.

Advertisements

0 Responses to “Atter en ny begynnelse.”



  1. Leave a Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: