Julen 2015

Den eneste grunnen til at jeg ikke har skrevet på en stund, er for at jeg ikke har hatt tid! Med andre ord har jeg gjort mye og det har hopet seg opp med masse jeg ønsker å dele.

For det første. Eksamenene. 

Jeg vil selv tørre og påstå at det gikk bra og over all forventning! 6, 6, 2 og jeg er egentlig strålende fornøyd med at alt er bestått og unnagjort! Det eneste jeg er misfornøyd med her, du ser kanskje toeren der og tenker at det er den, men det er det ikke… Det eneste jeg er misfornøyd med er en skrekkelig upedagogisk sensor som sa så fint at “du kan jo ingenting du”… og da ble jeg litt satt ut.

Kjære sensor: både jeg og du skjønte at jeg ikke kunne så mye som ønsket om “utviklingen av det Norske demokratiet mellom 1814-1884” – men du kan ikke fortelle elevene at de “ikke kan noen ting” bare fordi de ikke lever opp til forventningene dine!

Heldigvis tok jeg det ikke tungt. Jeg har aldri fått 2 før, men det var faktisk ikke så ille. Jeg var bare sjeleglad jeg besto og forhåpentligvis ikke trenger å ta opp igjen historiekarakteren. Så alt i alt hva eksamener før jul angår, er jeg fornøyd med egen innsats, at jeg møtte opp og fullførte etter beste evne. Og jo, jeg kan mer enn “ingenting”, selv om historiesensor var frekk nok til å påstå annet.

For det andre og tredje: JUL & Nyttår.

Jeg har jo blogget en masse gjennom årene om at jeg ikke liker jul, jul er kjipt fordi ditt og datt og stefamilier og familiebrudd og tradisjonstap og nye tradisjoner og spiseforstyrrelser og bulimi og skilte foreldre og feiring på psykiatrisk og så videre og så videre….

Jeg gruet meg i år også. Visste ikke hvor jeg skulle være, hva jeg skulle gjøre, hvordan det skulle bli. Ville helst finne en måte å unngå det hele på, som vanlig. Men jeg sa til kjæresten min at jeg var åpen for å prøve noe annet hvis han hadde forslag. At jeg kunne prøve å feire jul på ett eller annet vis og at jeg skulle ha et åpent sinn og ikke fordømme noe før jeg hadde prøvd.

Det endte i alle fall med at jeg dro til Beitostølen sammen med hundene mine og kjæresten min, bodde på hotell og feiret jul sammen med foreldrene (+ deres hund) og broren hans. Det har vært den første fine julen på mange år, en sånn jul hvor jeg med hånda på hjertet kan si at jeg har hatt det fint og faktisk mene det. Ingenting har vært jævlig eller spesielt krise, snarere tvert i mot. På julaften skulle vi egentlig i slalombakken men var litt for sene så vi rakk det ikke. Vi sløyfet slalombakken og gikk rett på afterski istedenfor, etterfulgt av en hundeluftetur, deretter en tur på treningsrommet på hotellet – fordi hvorfor ikke? Dusj (*brannalarm* kaste på seg klær, evakuere hotellet, fryse, banne, inn igjen, av med klær, dusje ferdig), finklær på, pinnekjøtt til middag, gaveåpning…

Dagen etter derimot, da rakk vi slalombakken! Jeg har faktisk ikke stått på snowboard på ti år og det gikk overraskende bra! Kalkun til middag. Vi rakk å ta noen runder i slalombakken også den siste dagen før vi kjørte hjem til Bergen for noen dager.

Vi rakk vel såvidt å lade batteriene litt før vi dro til Voss den 30. for å feire nyttårsaften på en hytte med tolv andre! Det vil si at vi bodde fjorten stykker på en liten hytte og det gikk overraskende fint selv om jeg ikke kjente noen og knapt hadde hilst på andre ved tidligere anledninger.

Ingenting av dette hadde vært mulig eller gjennomførbart hvis jeg ikke hadde kjempet så hardt for å bli frisk fra agorafobien. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor fjernt det virker, alle de dagene i de jævlig lange årene hvor jeg satt ensom hjemme, dag etter jævla dag og ingenting ble bedre og jeg lurte på om “dette var alt”, om det var slik livet mitt alltid kom til å være. Det jeg nå kan beskrive som realitet, var bare drømmer jeg ikke orket å drømme engang, fordi jeg var så sikker på at det var umulig. Det “kom aldri” til å bli bedre og det gjorde så vondt at jeg ikke helt klarer å sette ord på det.

Nå nevnte jeg ikke spiseforstyrrelsen, men også der har jeg det mye bedre. I praksis er jeg symptomfri, men jeg har fortsatt en del “kjipe” tanker. Med kjipe mener jeg alt fra triggende tanker, plagsomme tanker – altså den lille stemmen som hvisker “gjør sånn, gjør slik” og ubehagelige tanker. Men det går “greit”, de er der, ok.

Uansett, hvis jeg først skal blogge synes jeg det er på sin plass at jeg rekker å få med at julen for en gangs skyld har vært fin! På julaften var jeg også litt ekstra takknemlig for at jeg på dagen, nøyaktig sju måneder tidligere gikk på det som etterhvert ble kjæresten min, på en bensinstasjon på en helt tilfeldig søndag i Mai. Jeg er heldig. Endelig er det min tur til å være litt heldig her i livet, satan. Synes det begynte å bli på tide, haha.

Med det, vil jeg egentlig bare ønske dere som enda følger litt med her inne, et godt nytt år!

Advertisements

6 Responses to “Julen 2015”


  1. 1 Sinnslidelse 5. January 2016 at 23:41

    Godt å høre at du har hatt en fin høytid. Vel gjennomført eksamen!! Creds til deg 💪🏻💪🏻 God klem ❤️

  2. 3 Heierpådeg:) 8. January 2016 at 16:43

    Fantastisk fint å lese! Unner deg virkelig alt godt :) Er imponert over at du gjennomførte eksamen. Kan tenke meg at det kostet en del å møte opp til historieeksamen som du kanskje ikke var like godt forberedt til? Imponerende alt du klarer:)
    Håper på mer blogging i 2016.

    Reach for the stars<3

    • 4 Aria 11. January 2016 at 23:18

      Det var litt heavy å møte opp der, men jeg hadde jo bestemt meg. Hvis det ikke gikk min vei ville det da likevel ikke være noen som kunne si at jeg ikke prøvde, så det hjalp også! Det blir definitivt mer blogging i 2016!

  3. 5 Evelinn 10. January 2016 at 02:25

    Grattis med gjennomført og bestått på eksamener. Veldig bra. Kan tenke meg det er en god følelse ja.

    Det er så flott å tenke på hvor mye friskere og sterkere du virker å være nå, enn for et par år tilbake. Fint å se at det går fremover og i riktig retning for deg. Det var på tide 😀

    Men du, gikk du på kjæresten din tilfeldigvis? Den historien har jeg ikke fått med meg. Er det noe du kan skrive et lite blogginnlegg om kanskje, hvordan du møtte han?

    • 6 Aria 11. January 2016 at 23:24

      Tusen takk for det! Det er godt å kjenne at livet kan bli verdt å leve når jeg var så overbevist om det motsatte for ikke så veldig lenge siden.

      Haha, ja! Jeg gikk på han på Statoil en søndag i Mai 2015. Matchet EGENTLIG med han på tinder i 2014, but he never asked me out… Men han var en av de jeg beholdt på snapchat etter at jeg hadde slettet tinder da jeg møtte N. Så, jeg kjente han selvsagt igjen på Statoil den dagen og det ble unaturlig å ikke si hei. Det var stortsett en klem og “hei” og “så langt hår du har” pluss at han ble litt sjarmert av at jeg hadde converse under en kjole som var så lang at den gikk til bakken og vel så det. Med hæler på når den akkurat ikke i gulvet, men jeg hadde nettopp vært i dåpen til guddatteren min og var lei av høye sko og hadde byttet. Det ble i alle fall naturlig å ta opp igjen kontakten igjen etter det. And still he never asked me out. Meldte vel hver dag i fem uker eller så før jeg omsider ble så lei at JEG spurte han om vi skulle drikke kaffe. Har stortsett han hver dag siden det, vært kjærester siden Juli og uoffisielle samboere siden tja… August/September? Men nå har vi flyttet sammen på ordentlig. That’s basically it, egentlig!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: