Kjære vene, hva har jeg gjort med bloggen min?

Det var akkurat den tanken som slo meg, når jeg nettopp logget inn her etter å ha trykt feil passord hele fire ganger før jeg endelig fikk en “aha, la meg prøve det”, etterfulgt av “ser-vi-det, der-ja”. Deretter poppet det nye wordpress dashbordet opp foran meg og jeg innser at det er så lenge siden jeg har vært innlogget – at jeg faktisk må lete for å finne knappen som lar meg forfatte disse ordene her i det hele tatt.

Jeg tror jeg er det mest ustrukturerte mennesket jeg vet om bloggmessig, “jeg skal blogge her. Nei der. Nei, her. Nei forresten trivdes jeg bedre der. Eller, la meg bare prøve… Nei, DER, HER SKAL JEG BLOGGE” også setter jeg to strek under svaret og sier til alle dere som enda henger med på denne karusellen – kudos til de av dere som faktisk har greid å komme så langt at dere leser nettopp disse ordene akkurat nå – at jeg har byttet bloggadresse og nå sånn og slik og følg meg der – ja hurramegrundt nå blir det bloggings! Eller…

Men når jeg selv ser gjennom denne bloggen, det er jo her jeg har skrevet. Det er jeg har vokst, her jeg har dokumentert, det er herfra jeg har møtt så uendelig mange fine mennesker med litt ekstra i bagasjen, det er her jeg har mottatt gode ord, det er her media har funnet meg, det er her jeg har hatt en stemme – eller snarere muligheten til å formidle ord som dere ønsker å lese. Det er her jeg har hatt muligheten til å bli hørt og i fare for å høres ut som jeg er skrekkelig høy i hatten; det er her jeg har påvirket andre og endret liv. Bare å lese gjennom kommentarene til [dette] innlegget (OBS, advarer som sterkt innhold) nå, jeg får helt ærlig gåsehud og tårer i øynene fordi det minner meg på at det jeg har delt har betydd noe.

Jeg savner den tiden der jeg skrev daglig eller flere ganger om dagen, hvor jeg bare kunne sette med ned å la fingrene flyte over tastaturet, litt slik jeg gjør nå. Det er utrolig lenge siden jeg bare har skrevet slik jeg gjør nå, med den flyten jeg har nå. Det er vanskelig for meg å beskrive hvordan jeg sitter akkurat nå, bak dataskjermen og trykker – men det er ganske tankeløst og avslappende. Slik det pleide å være for så lenge siden. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde og jeg vet ikke om jeg kan finne tilbake til gleden ved å skrive og dele på en måte som ikke ga meg ekstra psykisk stress å forholde meg til.

Og hvis du mot formodning ikke har fått med deg litt av grunnene til at jeg har forlatt akkurat denne plattformen på ulike tidspunkter, her kommer en kort oppsummering.

  • Det ble kjedelig å sitte hjemme og ha agorafobi og skrive om at jeg hadde gjort “ingenting” atter en dag. Jeg var dritlei av å dele “idag har jeg vært på rema folkens, det gikk ikke så bra, hater fortsatt livet og hverdagen med agorafobi, blogges!” Livet sto så stille.
  • Deretter skjedde det jeg har skrevet om i dette innlegget med tittelen [“Du er skadelig for familien din”] .. Hvis du klikker på linken og leser det som står der, så slipper jeg å repetere det her, i dette innlegget akkurat nå.
  • Så var det jo det at jeg byttet navn. “The new me”, out with the old, in with the new – and all that jazz.

Joda, jeg skjønner godt at jeg ville ha blanke ark, men nå, mer enn ett år senere, så ser jeg jo og forstår at jeg blir jo ikke kvitt dette her. Altså denne bloggen, ordene og bildene jeg har valgt å dele. Jeg kan jo forlate bloggen som forsøkt tidligere, men nå sitter jeg jo her atter en gang og trykker da. Nostalgisk som bare faen.

Så kommer jo tankene da, kanskje jeg skal gjøre noe med denne bloggen. Kanskje jeg skal slette alt annet og puste liv inn i denne igjen da, “hjertebarnet” mitt (i gåsetegn i frykt for å få det til og høres ut som en klisjé). Kanskje jeg skal finne en ny bloggadresse, kanskje jeg skal legge press og formidlingsstress (jeg fant opp et nytt ord?) på hylla og bare skrive – SÅNN SOM FØR. Eller kanskje jeg skal skrive en bok. Skal jeg skrive en bok? (Det er en tanke, ikke et spørsmål til deg som kanskje leser.)

Kjenner jeg blir litt sliten av meg selv og all denne “fram og tilbake” som jeg holder på med. Hvis du enda leser dette, hatten av for deg!

Klokken er straks halv elleve på kvelden, øynene går i kryss og jeg er skrekkelig sliten. Nå skal jeg skrive en setning (nei, faktisk et sammendrag med ekstremt dårlig korrektur og setningsoppbygging) jeg har sett langt etter i alle jævla år: Jeg er sliten fordi JEG HAR KJØRT til skolen, VÆRT på “skolen” (det er ikke egentlig skole-skole, men tilpasset opplegg, ok?), JEG HAR KJØRT hjem (FORDI JEG HAR SERTIFIKATET, TENK DET FAEN HALLELUJA), forsøkt å powernappe, feilet, SPIST BROWNIES TIL MIDDAG, men så innså jeg at det ikke var middag så jeg LAGDE ORDENTLIG MIDDAG (med kylling, ris, søtpotet, brokkoli og blomkål, tenk-det-du!) og akkurat nå gleder jeg meg mest til KJÆRESTEN KOMMER HJEM FRA JOBB (for tenk jeg har funnet HAN også!) sånn at vi kan legge oss.

Men nå skal jeg runde av. Hvis du har lest dette, takk! Hvis du enda ikke er lei av meg og all ubesluttsomheten min, legg igjen noen ord i kommentarfeltet? Det hadde i hvert fall jeg satt enormt pris på. Det var og er fortsatt gøy å vite at noen leser, OM det enda er noen som henger med.

♥ Aria

Advertisements

20 Responses to “Kjære vene, hva har jeg gjort med bloggen min?”


  1. 1 Sinnslidelse 3. November 2015 at 23:53

    Jeg har fulgt deg i mange år.. helt fra tiden i Tromsø, innlagt og jeg sendte oppover fire sesonger av frustrerte fruer. Glad du lager liv i denne bloggen igjen. Nå har jeg startet en egen blogg, som du er velkommen til å følge hvis du ønsker. Stor klem <3

    • 2 Aria 5. January 2016 at 17:02

      Åh, det var DEG! Jeg tror aldri jeg fant ut hvem det var? Jeg kan hvertfall ikke huske at jeg har visst hvem det var, men jeg husker at jeg har lurt på det og jeg må bare få si TUSEN TAKK! Det hjalp virkelig der og da når jeg trengte avledning og de sesongene står i seriehylla nå og er en fin påminnelse om at det finnes masse godhet i folk. Skal titte innom bloggen din! Klem til deg ♥

      • 3 Sinnslidelse 12. January 2016 at 23:36

        Så godt å høre at de kom til nytte 👍☺️ Selv ser jeg time ut og time inn med serier fra bla Netflix. Det er en god avveksling fra alt tankekjøret og angsten. Veldig hyggelig at det går så bra for deg. Jeg ønsker meg dit en dag 😍❤️

      • 4 Aria 26. January 2016 at 03:49

        Enig. Serier er en OK virkelighetsflukt når man trenger en pause i det man holder på med og står i.

  2. 5 Helena 4. November 2015 at 00:29

    Har fulgt bloggen din lenge nå. Du er så sterk! :) Håper du fortsetter å blogge fremover :)

  3. 7 Katrina Shi-Ling Jie 4. November 2015 at 00:33

    Fulgt deg siden 2011 og følger deg forsatt :) <3

  4. 9 Anne Marte 4. November 2015 at 02:17

    Blir aldri lei av deg :) Å følge din historie har vært en inspirasjon for meg! Selv når du har vært på ditt mørkeste, dypeste, så har jeg fremdeles sett ett tegn til håp mellom linjene. Når du kunne håpe og tro fremdeles, så skulle vel jeg kunne det også! Jeg var “tross alt ikke SÅ dårlig (som i psyk)”. Å se hvor langt du har kommet er fantastisk og det varmer hjertet mitt. Jeg er så glad i deg og FOR deg. Du er en av de sterkeste personene jeg vet om, og jeg heier på deg – gjennom gode og vonde tider! Å se deg så glad, og alt du har oppnådd nå, det er så utrolig fint. Jeg ønsker deg all hell og lykke i fremtiden! Lovelovelovelovelovelove <3

  5. 11 Solveig Irene 4. November 2015 at 08:14

    Kommet alltid til å lese det du skriver! Bloggbytte eller ei.
    :)

  6. 13 Kine 4. November 2015 at 22:43

    Tror ikke jeg kan bli lei av å følge med på noen jeg har masse internettkjærleik for, for å brukte et noe teit ord. Du kommer med viktige ord. Ikke nødvendigvis på vegne av alle andre, men på vegne av deg. Utover at du forteller en historie media og andre trenger å høre, så formidler du også ditt eget liv, og jeg tror det er nettopp det du også kan bruke hvilken som helst blogg du måtte ønske til, å fôre skrivelysten og dokumenteringsevnen på godt og vondt.

  7. 15 takeitorleave4now 5. November 2015 at 05:24

    Gjør det som føles riktig sier nå, jeg. Syns du er veldig flink til å skrive, så en bok en gang i fremtiden er ikke en dum tanke! Stå på videre, du har kommet utrolig langt.

  8. 17 Cassy 18. November 2015 at 01:29

    Jeg leser den fortsatt og har lest den siden 2010 :) følger meg deg på instagram også :) du har kommet så utrolig langt, å det er gledelig at du har funnet deg en kjæreste :) du ser utrolig bra ut nå, ikke at du ikke gjorde det før for du har alltid vært en utrolig pen og søt jente, men nå skinner du virkelig. Leste også at du hadde klart å la vær og kaste opp i 17 måneder før du sprakk i mai nå i år. Det er utrolig sterkt av deg. Det er beundringsverdig.

  9. 19 Renate 22. November 2015 at 03:25

    Hei! Visste ikke helt hvor jeg skulle stille spørsmålet, men endte opp med å stille det her, selv om det kanskje ikke er helt relevant til innlegget 😅

    Jeg har veldig lyst til å skaffe meg hund når jeg skal flytte for meg selv, og prøver å gjøre litt research for å finne ut hvilken rase som passer til meg; ikke bare så det er en hund jeg liker, men også for at jeg skal kunne klare å fylle alle behovene til hunden.

    Så det jeg lurer på er: Kunne du skrevet et innlegg med “fordeler og bakdeler” (og kanskje noen tips/erfaringer?) med Whippet og Italiensk Mynde? (Mtp. aktivitetsbehov, lynne/personlighet, oppdragelse/læring, helse, osv) Skjønner om det blir for mye, men hadde iallefall satt stor pris på det :) Hundene dine er utrolig skjønne og sjarmerende, og virker som du har gjort en god jobb med dem :)

    Ellers har jeg lest bloggen din av og på ganske lenge, og ser opp til alt du har greid å kjempe deg gjennom så langt. Stå på videre!

    • 20 Aria 5. January 2016 at 16:56

      Hei! Kjempefint at du stiller spørsmål, da får jeg tips til hva jeg kan skrive om! Hundene er sånn jeg kunne skrevet side opp og side ned om, men så tenker man vel at det fort kan bli kjedelig for folk å bare lese om det, så det blir ikke så ofte likevel. Derfor er det helt perfekt at et sånn innlegg er etterspurt, da har jeg en unnskyldning til å dele, haha!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: