Jeg verdsetter de små tingene.

De siste par dagene har det vært utrolig fint vær i Bergen og jeg er straks på vei ut døra for å gå en tur med hundene mine. I går var det 16 grader og 42.5 i solveggen, can you believe it?! Jeg er glad jeg hadde en ekstra måned med sommer i Januar når jeg bodde i/var på ferie i Australia.

På fredag publiserte NRK Ytring kronikken jeg har skrevet for dem om blogging og psykisk helse, om du ikke har lest den kan du gjøre det [her]. Les gjerne svarene mine til kommentarene også.

Designet på bloggen er jeg enda ikke ferdig med, men enn så lenge får det bare være. Om 16 dager har jeg eksamen og burde fokusere på det over HTML-koder, hvilket sikkert er ganske forståelig. I mellomtiden skal jeg se om jeg finner ut hvordan jeg laster opp bilder (regner med at det er kjempelett når jeg finner ut av det). Blogg.no er ganske annerledes fra WordPress som jeg er mest vant til.

I forrige uke var jeg på kafé med en god venninne, som i Februar ble mamma til ei lita jente som blir fadderbarnet mitt i slutten av Mai når hun døpes! På lørdag var jeg i byen med en annen venninne og jeg følte meg så utrolig fri. Sol, fint vær. Frihet til å vandre rundt i byen, på kjøpesenter, gjennom folkemenger – null stress. Friheten til å bli sulten og kunne sette seg ned å spise sushi og ta en drink bare fordi man vil. Sånne ting som de aller fleste kanskje tar for gitt. Det blir så annerledes når man vet hvordan det er å miste noe, for deretter å bruke flere år på og ta det tilbake.

Takknemligheten for at jeg har klart dette kommer nok aldri til å forsvinne og jeg kommer nok aldri til å ta frihet for gitt igjen heller. Man vet ikke hva man har før man mister det Jeg tror heller aldri jeg kommer over triumfen ved å bestige mitt personlige Mount Everest – når jeg satte meg på flyet og dro til Australia i Januar og håpet på det beste. Jeg hadde bestemt meg for å klare det, men likevel vet man jo ikke med sikkerhet. Det er muligens det største jeg har gjort hittil her i livet og definitivt et eventyr jeg aldri kommer til å glemme. Kommer nok til å poste bilder fra Australia når jeg finner ut av det.

Alright. Dette er et blogginnlegg uten dypere mening ser jeg, men jeg prøver i det minste å komme inn i rutinene ved blogging igjen. It’s good to keep yourself on track! Apropos ny uke, denne uken skal jeg repetere uke 6 av treningsprogrammet mitt – siden jeg var så sløv i forrige uke og ikke gjorde det jeg skulle. Dét er også en ting jeg kan komme tilbake til og skrive mer om når jeg har mer tid.

Som de sier i Australia: have a good one!

Advertisements

0 Responses to “Jeg verdsetter de små tingene.”



  1. Leave a Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: