Melkeproteinintoleranse.

Dette er muligens det lengste innlegget jeg noen gang har skrevet, men definitivt en personlig sensasjon, pluss noe jeg virkelig ønsker å sette fokus på, pågrunn av uvitenhet. Det er overraskende få mennesker som vet om dette og jeg vet ikke, men kanskje kan dette innlegget hjelpe nettopp deg.

Jeg har planlagt å skrive dette innlegget i godt og vel et halvt år. Det begynner å bli en stund. Jeg har kladdet innlegget på engelsk opptil flere ganger, men til slutt har jeg bestemt meg for at jeg helst vil skrive det på norsk likevel. Både fordi det er komplisert å forklare, men også fordi det kan bli vanskelig å forstå for enkelte som leser, pluss at en god del av kildene mine er norske.

Etter å ha lest overskriften lurer du kanskje på hva jeg snakker om? Jeg har i alle fall ikke møtt noen som har sagt “melkeproteinintoleranse, ja”, alle har sagt “laktoseintoleranse? Hæ?” og la meg bare oppklare det med én gang: laktoseintoleranse og melkeproteinintoleranse er absolutt ikke det samme. Laktoseintoleranse vil si at kroppen har problemer med å bryte ned melkesukker, mens melkeproteinintoleranse handler om problemer med å bryte ned proteinene i melkeprodukter, eksempelvis er “kasein” og “whey” navn på melkeproteiner.
Jeg vil også understreke at melkeallergi og melkeproteinintoleranse heller ikke er det samme.

Om du går på google kommer du til å ha vanskeligheter med å nøste opp i hva jeg ønsker å formidle i dette innlegget, derfor vil du finne kildene mine lett tilgjengelige på bunnen.

Jeg har egentlig ikke ord for å beskrive hvilken lettelse det har vært å finne ut at jeg ikke tåler melkeproteiner. For å forsøke å forklare det må jeg skrive ned historien min, erfaringene mine med dette og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne fordi det har endret livet mitt til det bedre på mange flere måter enn bare én.

Historien begynner en dag i slutten av Mai eller begynnelsen av Juni 2013. En kommentar fra min stemor som er så enkel som “kanskje ikke du heller tåler melkeproteiner?”, siden vi nettopp hadde fått påvist at lillebror ikke tåler melkeproteiner. Jeg hadde jo fått forklart grovt hva det gikk ut på. Opioider, peptider, opphopning i blodet, en rekke symptomer – mye forsto jeg ikke. Egentlig trakk jeg på skuldrene. Hva skulle jeg si og hvordan kunne jeg vite?

Det finnes flere måter å finne ut om man tåler melkeproteiner eller ikke. En av dem er en urinprøve, en annen er en såkalt “elimineringsdiett”. En elimineringsdiett går ut på at du eliminerer det du tror du ikke tåler fra kostholdet ditt over en periode for å se om du merker endring. Deretter gjeninnfører du det du har eliminert for å se om du merker endring da også.

Det var nettopp det jeg gjorde. Jeg hadde jo ikke noe å tape på å eliminere melkeprodukter fra kostholdet mitt over en periode for å se hvordan det eventuelt påvirket meg. La meg bare si at det er en million ganger enklere sagt enn gjort. De færreste av oss er klar over hvor mange produkter som har tilsatt melk, og når det er snakk om melkeproteinintoleranse går det ikke an å velge laktosereduserte produkter. Alt må bort.

Jeg trenger ikke å påpeke at jeg har en spiseforstyrrelse, men det jeg ønsker å påpeke er at jeg, som omtrent alle andre som sliter med en spiseforstyrrelse, gjerne har en liste over såkalt “safe food“. Det begrepet betyr noe så enkelt som at man har matvarer og typer mat man føler seg mer komfortabel med enn annen mat. Trygg og utrygg mat. Mat som utløser mindre psykisk ubehag enn mat som utløser mer psykisk ubehag, eksempelvis dårlig samvittighet, økt selvhat, panikk eller andre negative følelser og reaksjoner.
HUSK: safe food varierer fra person til person. Mat jeg er komfortabel med å spise kan utløse panikk hos andre og vice versa.

Min liste over Safe Food bestod nesten bare av produkter som inneholdt melk. Øverst på lista sto næringsdrikkene mine, som jeg tidligere har skrevet innlegg opp og ned om, etterfulgt av youghurt, cottage cheese, ost, brunost og her kommer poenget; plutselig hadde jeg omtrent ingen matvarer som jeg følte meg komfortabel med å spise, annet enn frukt, grønnsaker og rene proteinkilder. Det har vært det verste. Å skulle spise utrygg mat. Å skulle føle seg rundt i blinde og utsette meg selv for enormt psykisk ubehag og en rekke negative emosjoner utløst av å spise utrygg mat. Mat jeg ikke stolte på. Mat jeg ikke “visste hva gjorde med kroppen min”.

Folk flest vet heller ikke hvor vanskelig det er å lese innholdsfortegnelsen på produkter i butikken heller, når det du leter etter er kamuflert som andre ord. Eksempelvis, whey, melkefett, kasein, krem, fløte, smør, melkepulver, skummetmelkpulver, kondensert melk, for flere eksempler se kilder nederst i innlegget. [1]
Jeg har gått på smell etter smell fordi jeg i uvitenhetens navn, eller delvis i blinde om du vil, ikke har vært klar over alle disse skjulte begrepene og ordene. Melkepulver er kanskje det som irriterer meg mest, når jeg finner et produkt og tenker “dette går sikkert bra, dette inneholder helt sikkert ikke melk” også viser det seg at de har tilsatt melkepulver. Eksempler på  irritasjonsmomentet; enkelte typer potetgull, flere typer godteri, enkelte typer brød, enkelte typer knekkebrød, pesto.

Jeg har ikke ord for hvor komplisert det har vært å eliminere melk 100% fra kostholdet. Plutselig er soyaprodukter min beste venn, mens alt jeg likte best plutselig blir utilgjengelig. Det blir ikke bare kostholdsendring, det blir livsstilsendring fordi det angår hele min funksjon som menneske, langt mer enn bare “hva jeg spiser”. 

 

Jeg kjenner at dette innlegget er komplisert å skrive med tanke på at jeg skal skrive mine erfaringer pluss fakta, fordi dere som leser trenger å forstå fakta for og kunne forstå historien min. Jeg tar historien først, deretter fakta. 

Som sagt, min stemors kommentar førte til at jeg bestemte meg for å sjekke ut elimineringsdietten og jeg husker ikke helt hvor lang tid det tok før jeg innså at dette gjelder meg. At jeg faktisk ikke tåler melkeproteiner. Jeg husker at det var en sommerdag, jeg hadde stått opp litt vel sent, skulle ut på ett eller annet, hadde det en smule travelt, helte i meg en næringsdrikk mens jeg gikk ned trappa fordi jeg skulle ut med hundene. Næringsdrikker er ufattelig enkelt, særlig når man har dårlig tid, derfor valgte jeg det akkurat den dagen.

Jeg gikk ut døra, rundt huset til hagen, sto der og ventet på at Nick og Zahra skulle gjøre det de trengte å gjøre og plutselig ble jeg rammet av svimmelheten. Den svimmelheten jeg i to år hadde kalt ANGST, fordi det var det alle i helsevesenet hadde sagt. “Det er angst, Karianne, det er bare agorafobien, dette er psykisk.” Mens jeg sto på trappa slo det meg, at det kanskje var melkeprodukter som utløste denne type svimmelhet og ubehag.

Det var teorien jeg hadde og eksperimentet mitt kunne jo ikke stoppe der, dette var begynnelsen. Det foregikk sånn at jeg levde melkefritt og innimellom, eksempelvis når jeg drakk en næringsdrikk eller fikk i meg andre melkeprodukter – registrerte hvilken effekt det hadde på meg. Svimmelheten jeg har kalt “angst” slo meg hver eneste gang jeg fikk i meg melk. 

Herregud for en SENSASJON.
Det snudde plutselig opp ned på ALT.
Herregud, jeg har virkelig ikke ord for det.

Det vil da si at når jeg kuttet ut melkeprodukter og slapp å forholde meg til svimmelheten jeg hadde kalt for angst, når svimmelheten ikke lenger var en pest og en plage i hverdagen ble jeg MYE, MYE friere i forhold til agorafobien. For svimmelheten var ikke angst, det var ikke symptomer på at jeg ikke taklet en viss situasjon – det var kroppen min som sa fra om at den ikke tålte deg jeg livnærte meg på. 

Grunnen til at jeg alltid merket dette best når jeg var ute og gjorde noe har med spiseforstyrrelsen å gjøre. Før jeg går ut pleier jeg alltid å spise/få i meg noe for å være sikker på at blodsukkeret er stabilt, fordi det er en trigger som utløser angst om blodsukkeret er lavt. Som regel har jeg drukket en næringsdrikk før jeg gikk ut og like etterpå, enten i bilen eller etter å ha kommet et lite stykke hjemmefra rammer svimmelheten – ergo tolket jeg det som angst, angst for at jeg hadde forlatt hjemme, angst for at jeg skulle ut i den “store, skumle verden” og gjøre noe.

Jeg merket jo selvfølgelig svimmelheten om jeg kun var hjemme og fikk i meg melkeprodukter, men da tolket jeg det som “angst for noe annet enn agorafobien” eller bare “intense bekymringstanker”. 

Det var som å bli kvitt en enormt tung byrde som gjorde livet mitt og ikke minst kampen mot agorafobien – vanvittig mye vanskeligere. Svimmelheten hadde vært en enorm trigger for meg og plutselig var den borte. Jeg slet med ubehaget agorafobien utløser, altså bekymringene, men jeg hadde ikke de fysiske symptomene som tidligere har utløst panikkanfall – nettopp fordi svimmelheten har vært fysisk.

Jeg har også vært bitter for ett par ting. For det første dette med å eliminere alle melkeproduktene og dette med Safe Food som jeg skrev noen avsnitt lenger opp.
For det andre har jeg vært bitter for at ingen har kommet på dette før. Altså innenfor helsevesenet, hvorfor har ingen noensinne spurt seg selv om kanskje symptomene mine var utløst av noe fysisk istedenfor psykisk? Hvorfor ble alt hengt på den knaggen, “hun er psykisk syk, derfor er dette psykisk”? Ingen har noensinne nevnt et ord om “kanskje det er noe du ikke tåler”, det har alltid vært “svimmelheten er angst, dette må du lære deg å takle“. 

La meg bare si det med én gang; psykologtimer og terapi kurerer ikke fysisk svimmelhet. Jeg har snakket i timevis med teamet mitt om denne svimmelheten, vel – fint å få snakket om det, men hjalp det i praksis? Eh, nei. To år med terapi, absolutt NULL framgang med agorafobien. Like jævla redd for å gå ut, like jævla vanskelig som før.

Når jeg var på Østmarka ved Post 4 i April og Mai for behandling for min panikklidelse, agorafobi – spiste jeg fortsatt melkeprodukter og svimmelheten var tilstede. Jeg lærte at svimmelheten ikke er farlig og at jeg trygt kan gå ut døra og drive med angsteksponering på tross av svimmelhet, men why bother når jeg kan eliminere svimmelheten totalt?
Hvis jeg bruker hodepine som metafor, sett at du får en intens hodepine hver gang du får i deg melkeprodukter. Du vet med deg selv at hodepine ikke er farlig, men du kjenner jo at det er både irriterende og ubehagelig. Ville du da fortsatt å utsette deg selv for ubehagelig hodepine og fortsette å innta melkeprodukter – eller ville du kuttet ut melkeproduktene og blitt smertefri?
I mitt tilfelle; fortsette å utsette meg selv for svimmelhet og økt angst samt forsterket agorafobi og isolasjon, eller kutte ut melkeprodukter, erfare at tretthet forsvinner og at verden ikke lenger spinner, plutselig er verden klar og ligger i vater, pluss at leddsmerter også forsvinner? Svaret er jo åpenbart utrolig enkelt.

Men bitterhet kommer jeg ikke langt med, la meg heller ramse opp sensasjonene. 
Ikke bare forsvant svimmelheten som trigget agorafobien så voldsomt – plutselig forsvant også leddsmertene mine. Plutselig kunne jeg løpe turer uten vondt i knærne og jeg hadde ikke lenger de der jævlige dagene hvor det gjorde vondt å gå. Jeg har skrevet om alle disse plagene før.
Og en ting til, jeg ble utrolig mye mer våken og opplagt! Plutselig følte jeg meg våken når jeg sto opp og jeg hadde ikke lenger det ekstreme søvnbehovet, jeg ble ikke lenger akutt kjempetrøtt etter måltider pluss at trøtthet også var en angsttrigger for meg. Den typen trøtthet, den der når du er så tung i kroppen at du føler at du såvidt klarer å stå oppreist.
Per dags dato har jeg strøket det av lista over angsttriggere. Jeg blir ikke lenger redd hvis jeg ikke sover X antall timer om natta, å ikke få nok søvn påvirker ikke lenger om jeg går ut døra eller ikke. Jeg føler ikke lenger en ekstrem trang til å avlyse avtaler hvis jeg har hatt en dårlig natt og bare sovet fire timer. Jeg er med hånda på hjertet ikke redd for søvnmangel eller tretthet lenger. 
Når jeg får i meg melkeprodukter kommer trøttheten lett tilbake og det tar ganske nøyaktig fire dager før jeg begynner å føle at den ekstreme trettheten går over.

Hvis du som fast leser tenker deg om, hvor mange ganger har du ikke lest en setning ala denne “verden ligger ikke i vater”? Eller at ting svømmer foran øynene mine, eller at det blir for mange inntrykk, så mange sanseinntrykk at jeg blir “helt svimmel”?

Jeg er ikke lenger redd for å gå ut døra sammen med noen. Faktisk vil jeg påstå at jeg nesten aldri kjenner på den typen redsel. Jeg har gjort enormt mye framgang når det kommer til å slå agorafobien. Jeg har gjort så mye framgang på det området at det fortjener et eget innlegg og dette innlegget har allerede rukket å bli skrekkelig langt.
Jeg har jo fortsatt agorafobi og møter en rekke situasjoner hvor jeg føler ubehag, men det er vanvittig mye mindre enn før. Før hadde jeg ting jeg ikke en gang turte å begi meg ut på sammen med andre, eksempelvis kjøpesenter, ekesempelvis Coop Obs som jeg vet jeg har skrevet om. Det var sjelden jeg gjorde det, selv sammen med andre.
Nå merker jeg bare litt ubehag. Forrige søndag, bittelille julaften dro jeg og pappa på Coop Obs og fylte en hel handlevogn selv i verste julerushet og det gikk helt fint. Mens pappa sto i kø svirret jeg alene gjennom butikken på let etter de siste tingene, jeg måtte spørre personal om hjelp til å finne ulike produkter jeg ikke visste hvor sto – og det gikk faktisk helt fint. Litt ubehag ja, og jeg hadde nok ikke orket å gjøre det alene – men jeg kan og egentlig går det fint.

Jeg har ikke ord for å beskrive hvor mye framgang jeg faktisk har gjort.

Konklusjonen er at jeg tåler ingenting som inneholder melk, ikke litt en gang. Hvis jeg sier Kick Lakris, vet dere hva jeg mener? Siden jeg var liten har jeg alltid likt de kjempegodt og jeg har ansett det som trygt å spise fordi en Kick veier 19 gram og det er begrenset hvor mange kalorier det er. Hvis du orker å lese den mikroskopiske innholdsfortegnelsen oppdager du at det inneholder melk. Selv noe så lite som en Kick på 19 gram reagerer jeg på.

En annen tanke svimmelheten utløste var den verste skrekken av alle; “nå får du epilepsianfall” og akkurat den redselen er ene og alene årsaken til at jeg utviklet agorafobi i utgangspunktet. Vet dere hvor ofte jeg tenker den setninga når jeg nå er ute i situasjoner som før var et rent helvete? NESTEN ALDRI!!!! Og om den tanken skulle komme kan jeg le det vekk fortere enn den rekker å feste seg, jeg kan slå det fra meg så fort at pulsen min ikke engang rekker å øke. 

Å oppdage min melkeproteinintoleranse har vært nøkkelen til en verden fylt med mye større frihet enn jeg har opplevd på flere år. Selv om det har vært hardt å måtte ekskludere mine trygge næringsdrikker, selv om jeg innimellom blir litt lei meg for at jeg ikke tåler ost, eller at savnet etter brunost melder seg, så vil jeg nesten gråte en skvett av glede fordi livet mitt har blitt så mye bedre uten melkeproteiner.

Melkeproteinintoleranse omfatter MYE mer enn bare mine symptomer. Det kan påvirke alt fra søvnforstyrrelser til epilepsi, depresjon, ADHD, schizofreni, asperger, autisme, bipolar lidelse, en lengre liste finner du som punkt [2] i kildene mine. 

“Hvordan kan melkeproteinintoleranse gi symptomer:

Proteinintoleranse innebærer vansker med å bryte ned visse proteiner, vanligvis gluten(i mel) og kasein(i melk og melkeprodukter), fordi kroppen mangler eller har for lite av de enzymene som skal til for å bryte ned proteinene. Peptider er ”bruddstykker” av proteiner som er annerledes enn hos folk som har alle enzymene i orden. Peptidene hoper seg opp i kroppen og blir ført til hjernen. De best kjente peptidene har opioid virkning, dvs at de virker på lignende måte som opium (morfin).

Dersom disse peptidene har påvirket hjernen over lang tid, kan det oppstå varig hjerneskade. Imidlertid vil diett allikevel ofte bedre symptomer, dersom personen har proteinintoleranse.

Dr. med. Karl-Ludwig Reichelt illustrerer problemet med peptider(fordøyde proteiner) som hoper seg opp i kroppen(spesielt i hjernen) med en bekk som i utgangspunktet renner fritt. Dersom bekken blir blokkert, vil vannet samle seg opp til en dam ovenfor blokkeringen. Til slutt vil vannet naturlig nok renne over demningen, og den vil da søke nye veier. De nye retningene som vannet tar kan sammenlignes med de symptomene som da oppstår. Bekken som renner er stoffer som kommer fra maten, og når kroppen ikke greier å håndtere disse stoffene riktig, hoper de seg først opp som en stor ”dam” . Deretter renner de over, og påvirker oss i negativ retning. Symptombilde kan gi seg utslag både i fysiske, psykiske, mentale samt adferdsmessige utfordringer. – Direkte udrag fra kilde [2]

Spesielt anbefaler jeg at du tar en titt på Kilde [4], den forklarte i alle fall en hel del for meg.
Kilde nummer [5] er en blogg skrevet av en mor som opplevde at begge hennes døtre ble feildiagnostiserte med tunge psykiske lidelser (Bipolar lidelse og Schizoaffective Disorder) og nesten alle deres symptomer har forsvunnet med riktig diett.
Forøvrig er disse sidene flinke til å linke til andre sider samt forskningsresultater, så man kan lett hoppe videre i informasjonen uten å lete for lenge.

KILDER

  1. How to read a label for hidden milk
  2. NPIF, symptomer på melkeproteinintoleranse
  3. Artikkel fra Side2, “Samme effekt som Morfin”
  4. Mental Illness or Allergy?
  5. It’s not mental

Husk at det er lov å stille spørsmål i kommentarfeltet :) 

Advertisements

31 Responses to “Melkeproteinintoleranse.”


  1. 1 Linn L. 31. December 2013 at 01:56

    WOW. Dette er jo mindblowing. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive, annet enn at det jo er helt fantastisk at du fant ut av dette på “egenhånd” uten profesjonell hjelp. Jeg kan så godt forstå bitterheten over at dette ikke har kommet til overflaten før, men herregud for en framgang dette har gitt deg! :)

  2. 3 Beate 31. December 2013 at 02:35

    Wow! Enn at ingen har tenkt på det før – jeg forstår så godt at du er bitter, så mange år du har kjempet mot ‘angsten’!
    Og så utrolig bra at du endelig fant ut av det! Det er vel dette som kalles ‘eureka’!? ;)
    Jeg har et par spm:
    Du skriver at man kan ta urinprøve for å finne ut om man har melkeproteinintoleranse; er ikke det i så fall mye lettere og mer sikkert enn å bare ‘prøve seg frem’?
    Er det slik at alle som har denne intoleransen blir svimmel av melkeprotein?

    Btw, det er nesten så du burde søkt om pasientskadeerstatning, så mye lidelse du hadde sluppet om noen av de mange du har vært i kontakt med i helsevesenet hadde tenkt to cm lengre enn psykisk!

    • 4 Karianne 3. January 2014 at 20:08

      Hvis du skal ta en urinprøve må du ha fått i deg det du ikke tåler en stund for at proteinene skal slå ut på prøver. Det vil si at om jeg skulle tatt en sånn prøve måtte jeg konsumert melkeprodukter som før – og det har jeg ikke lyst til for jeg kjenner utrolig godt forskjell, så jeg føler ikke at det er nødvendig.
      Om alle blir svimmel vet jeg ikke. Kan bare snakke for meg selv, men det er i alle fall svimmelheten jeg merker best.

      Og ja, det føles virkelig som eureka :)

  3. 7 May-Linn Vorland 31. December 2013 at 14:48

    Jeg har gått på en melkefri diett i snart 9 år nå, men det hender jeg unner meg i blant en is eller noe som inneholder spor av melk. Innen helsevesenet jobber de med andre ting, ikke alternativ medisin. De mener at vis du har melkeallergi så må det slå ut fysisk ikke psykisk. Men mange de som har / hatt spiseforstyrrelse har også hveteallergi / glutenallergi også ;) Spelt tåler de med hveteallergi men ikke gluten allergikere. Leser en del om alternativ medisin og det er veldig interessant =) Tar du forresten en vanlig blodprøve så slår ikke det ut på blodprøvene ( det skal en del til ), du må gå på alternative, da får du det nøyaktige svaret ;)

    • 8 Karianne 3. January 2014 at 20:15

      Takk for inspill May-Linn. Var ikke helt klar over at det er alternativ medisin siden det slår ut fysisk. Svimmelheten jeg opplever er fysisk, ikke psykisk. Angående gluten, så tåler jeg det mye bedre enn melk, men er forsiktig også med gluten fordi jeg føler meg litt rar (susete i hodet) etterpå, men er ikke sånn at jeg går hundre prosent inn for å unngå hvete.
      Men jeg har ikke melkeallergi, det er melkeproteinintoleranse. Sånn som jeg forstår det er melkeallergien annerledes når det kommer til symptomer samt at det vil slå ut på prøver på en annen måte? Jeg er usikker.

    • 10 Karianne 3. January 2014 at 20:17

      Det er litt vanskelig å si helt sikkert, for det er noe jeg ikke har tenkt på før. Det virker logisk at jeg kan ha hatt cravings på ting og tang på grunn av hva næringsstoffene gjør med kroppen i alle fall. Det jeg kan si med sikkerhet er at jeg har hatt en konstant trang til å overspise på de samme produktene igjen og igjen, da helst melkeprodukter og produkter som inneholder hvete. Så ja, muligens.

  4. 11 m 1. January 2014 at 18:11

    Vet hvordan det er…Jeg kan ikke spise NOE med melk, ikke soya, ikke løk, ikke gluten+ endel andre ting. Det vanskeliggjør absolutt det med spiseforstyrrelsen fordi jeg ikke kan utfordre meg på matvarer på samme måte som andre ville gjort i en bli frisk-fase. Samtidig har jeg gått kronisk på diett i flere år pga. intoleranser, og man lærer seg å leve med det :) Absolutt en utfordring, men med litt kreativitet og ekstra arbeid så går det som oftest greit. Som du skriver så er det jo verdt det når man blir fri fra så mange symptomer! (jeg er desverre ikke der enda, for jeg blir fremdeles syk av maten..men det er bedre enn før :)

    • 12 Karianne 3. January 2014 at 20:19

      Det hørtes utrolig komplisert ut å skulle unngå så mange ting! Særlig hvis du heller ikke tåler soya.
      Jeg håper du blir mindre syk av maten snart. Jeg tror ikke de som kan spise alt og føle seg like bra etterpå, vet hvor heldige de er.

  5. 13 elisabeth 2. January 2014 at 09:23

    Hei Karianne :)
    Tusen takk; dette var virkelig informativ lesing og får meg absolutt til å tenke grundig……
    Og så er det hærlig å se hvor mye det har hjulpet deg!

    Jeg har fulgt bloggen din over flere år, men har sjelden kommentert. Det er godt å se alt det positive du, toss alt, har oppnådd etter hvert etter beintøff jobbing. Jeg har hatt bulimi i 25 år og kjenner igjen mange av de symptomene som melkeproteinintoleranse kan gi. Flere av mine “safe-food” må nok sjekkes grundig.
    Igjen; Kjempeflott inlegg fra deg. Du er beundringsverdig!

    Beste hilsner fra Elisabeth

  6. 15 Therese 2. January 2014 at 23:16

    Veldig interessant å lese! Imponerende av deg at du klarer å holde deg til mat uten melkeproteiner, særlig når lettyoghurter/kesam etc. er trygg mat for de som sliter med spiseforstyrrelser.

    Jeg har faktisk tenkt tanken selv, å begynne på diett for å finne ut om det er ting jeg reagerer på osv. Jeg har tatt en “enkel” test hos fastlegen, og reagerer på div. nøtter og hvete, men kan godt hende at det er mer jeg ikke tåler også. Dersom det hadde gjort at den psykiske helsen min ble bedre, så er det jo absolutt verd strevet! Men det er liksom det å komme i gang:p

    • 16 Karianne 3. January 2014 at 20:22

      Savner lettyoughurtene, men spiser heller soyayoughurt og føler meg fin etterpå, enn lettyoughurt og får angst eller blir svimmel.
      Jeg tok en blodprøve hos legen angående melk og gluten og såvidt jeg vet slo ikke den ut på noe som helst (har ikke vært hos legen etter det og hun har heller ikke ringt, så jeg vet ikke, men regner bare med at den ikke slo ut på noe).

      Å komne igang er det verste. Om det ikke hadde vært for at jeg merker umiddelbar bedring uten melk, så vet jeg ikke om jeg hadde hatt nok motivasjon/inspirasjon til å komme igang, men et liv hvor verden ligger i vater og angsten er mye mindre dominerende er mer enn verdt å kjempe for, for meg :)
      Lykke til i alle fall!

  7. 17 Mia 5. January 2014 at 06:46

    Jeg har ingen allergier som jeg veit om, men jeg er lacto-vegetarianer, og har merka hvor sjukt mange ting de tillsetter animalske ingredienser. Disse ingrediensene er ofte skjult bak ukjente ord eller E-nummer, som blir brukt om hverandre, bare for å gjøre det litt vanskeligere. I tillegg er det noen tilsetninger som både kan være av animalsk opprinnelse og av ikke animalsk opprinnelse, men dette gjøres det veldig skjeldent forskjell. Det er ofte ikke logisk hvor disse uønskede ingrediensene er å finne. Var veganer i et år, men da hadde jeg allerede så få “safe foods” (hadde ingen spiseforstyrrelse, men hadde et veldig anstrengt forhold til mat og kropp, og kutta derfor ut veldig mange ting, til det ikke var noe særlig igjen) at det gjorde ikke så fryktelig mye forskjell (måtte bytte kornblanding, da den jeg pleide å bruke innehold melkepulver, brukte ikke melk).

    Så poenget er; jeg er veldig godt kjent med vansklighetene med å lese innholdsfortegnelser.

    • 18 Karianne 22. January 2014 at 22:24

      Det er utrolig hvor kronglete det er å forstå hva produkter inneholder. Det enkleste er jo å kjøpe råvarer, men det er jo ikke alltid man har like mye lyst til å lage mat fra bunnen.

  8. 19 Åshild 5. January 2014 at 23:17

    Hei Karianne! Så fantastisk at du har funne ut av dette!! :)

    Har sjølv slitt med svimmelheit i over eit år, ein slags ekkel fjernheitsfølelse. Kjenner meg godt igjen i det du skriv! Har blitt sendt heim frå fleire legar med konklusjonen om at dette er psykisk, utan at eg sjølv har vore sikker på dette. Har også gått til psykolog over eit halvt år utan betring. Er konstant trøtt, føler meg alltid tung og sliten i kroppen. Føler meg fjern og utanfor. TENK om dette er løysinga for meg også!!

    Klem frå Åshild

    • 20 Karianne 22. January 2014 at 22:19

      Åh, kjenner meg igjen i hvordan du har det! Kan jeg spørre om du har testet ut om det kan være melkeproteiner? Jeg håper uansett du får det bedre snart <3 Klem.

      • 21 Åshild 23. January 2014 at 00:07

        Nei, er ikkje testa. Legen meinte testen var så dyr og at ein sjelden fekk napp på ein slik test…? Det beste er vel å prøve og kutte ut mjølk frå kosthaldet? Åshild

  9. 22 Tine 12. January 2014 at 23:59

    Etter at jeg leste dette innlegget så har hverdagen til min samboer blitt mye bedre!
    Han har hatt akkurat samme plagene som svimmelhet og susing i hodet etter han har spist forskjellige matvarer. ( Spesielt melk og hvetemel ). Fortalte om dette innlegget 1 januar, han sluttet på dagen å drikke melk og har holdt seg unna matvarer med melkeproteiner. Tro det eller ei, men han har ikke hatt et eneste svimmelhetsanfall! Noe han synes er helt utrolig deilig og sier TUSEN takk for at du delte dette :)

    Klem fra Tine

    • 23 Karianne 22. January 2014 at 22:17

      Wow, dette gjorde meg skikkelig glad! Ikke at samboeren din sliter med dette, men at innlegget mitt hjalp for noe!
      Går det fortsatt bra/bedre med han?
      Klem til deg <3

  10. 24 Øygunn 17. January 2014 at 16:09

    Du har helt rett, dette ER sensasjonelt! Det gjør meg helt ekstatisk av begeistring at du har funnet ut av dette. Klem <3

  11. 27 Tine 28. January 2014 at 16:19

    Vi skulle ‘kose’ oss med tacos på en tirsdagskveld, med rømme på toppen og ost!
    Så lite skulle det til så fikk han svimmelhets-driiit som han kaller det selv.
    Sliter litt med å bytte ut matvarer han har spist fra barnsben men det går mye bedre :) Skjønner ikke hvorfor dette ikke snakkes om mer fra leger osv.? Kunne spart oss mye tid og penger hadde han visst dette tidligere.
    Men en ny start nå! :) Håper du har det bra, tenker mye på deg <3

    Klem Tine

  12. 28 Ragnhild Marie Iversen 14. April 2014 at 20:05

    Flott skrevet – håper mange leser det :-) Du bør ikke erstatte alt med soyaprotein for da får du sannsynligvis intoleranse for det og, mange får det i dag dessverre. Varier mellom havre, ris, kokos og mandelmelk. Fordi soya er i det meste i dag. Lykke til videre :-)

  13. 29 Stine 14. April 2014 at 23:30

    Hvis man skal få en nøyaktig test må du gå til en alternativ naturterapaut. I norge testes ikke intoleranser, bare allergier. Det vil si at du må utvikle melkeallergi og cøliaki om du skal få utslag på test gjort hos lege. En test hos en naturterapaut (blodprøve) sendes til England for analyse, og du får vite nøyaktig hvor mye du reagerer på de forskjellige matvarer. Hvis man stopper allergiene mens de er på intoleranse, kan man selv jobbe ned intoleransen slik at de på sikt kan innføres i kosten igjen (i små mengder). Det man skal være klar over er at melk og gluten går hand i hand, så hvis man reagerer på melk bør du være var på gluten, og visa versa. Melkeintoleranse kan også gi røde kinn og pustevansker, eller blokkert nese. Ømfintlig hud (problemer med berøring visse steder) er også vanlig pga melk og gluten. Gluten fremkaller ofte angst og depresjon, så jeg ville nok holdt meg på en glutenfri diet om jeg var deg ☺ Det er verdt å merke at du lett kan få intoleranse ovenfor soya hvis dette brukes for mye – så vær flink med å variere mellom ris, nøtte og havreprodukter ☺

    En blodprøve hos naturterapeut anbefales på det sterkeste ettersom det er mange symtomer man ikke klarer å finne ut av selv hvis man ikke vet hva man reagerer på. Selv fant jeg ikke ut hvor dårlig jeg egentlig var før jeg fikk test tilbake som bekreftet at jeg reagerer på all prossessert mat bortsett fra kjøtt, frukt og grønt. Først etter å ha lagt om kostholdet fullstendig kjente jeg på hvor bra jeg egentlig skulle ha det, og hvor dårlig jeg hadde vært. Og det beste av alt er at langvarig depresjon på 8 år er borte.

    Lytt på kroppen din, så løser alt seg av seg selv! Lykke til!

  14. 30 H 10. September 2014 at 12:31

    Utrolig informativt innlegge, og så bra at du har funnet ut av dette. Jeg sliter med diverse plager selv (angst, fordøyelsesplager og betennelse i spiserøret) så har tenkt å prøve eliminasjonsdietten. Hvor lenge eliminerte du melk fra kosten før du merket forskjell og hvor lenge etter begynte du å reintroduserte melkeholdige matvarer?

    • 31 Karianne 12. October 2014 at 19:16

      Beklager litt tregt svar, bloggen er litt nedprioritert for tiden.
      Merket bedring, følte at jeg “klarnet opp” kun 4 døgn etter å ha kuttet alle melkeprodukter.
      Siden jeg slet med bulimi på den tiden jeg fant det ut, fikk jeg stadig i meg melkeprodukter når jeg overspiste og kastet opp, så jeg fikk liksom ikke gått lenge uten før jeg fikk det inn i systemet igjen. Det lengste jeg nå har gått uten for så å prøve og reintrodusere, er 7 måneder uten hell.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: