18 – self harm.

For atten måneder siden gikk jeg gjennom leiligheta mi på let etter barberblader. Jeg trodde jeg fant alle, men når jeg flyttet ut derfra for et halvt år siden fant jeg ytterligere fem barberblader her og der. Det mest grusomme funnet jeg gjorde var når jeg hjalp bestemor å flytte i September, da fant jeg mine gamle favoritter gjemt hos henne, under senga på gjesterommet og grusomme minner strømmer på. Noe av det gjør så psykisk vondt at jeg ikke har tenkt til å utdype det, for det er ikke poenget.

Poenget er at jeg for atten måneder siden la ut dette bildet;
og jeg følte meg så dum og liten. Tenk så teit om jeg sprakk? Igjen?! Etter liksom å ha sluttet for n’te gang. Men hvis du ser på datoen og er kjapp i hodet, eller har lagt merke til at tittelen til dette innlegget inneholder tallet atten, så ser og skjønner du kanskje at det jeg skal fram til er at det har gått atten måneder siden sist jeg skadet meg selv. Det er heldigvis en stund siden sist jeg virkelig kjente at trangen var tilstede, men skadetrang eller ikke – jeg har holdt ut og det er det som betyr noe.

Jeg vet nesten ikke hva mer jeg skal si, for selvskading virker evig fjernt og langt unna. Jeg er glad for det. Fortiden hører fortiden til. Jeg sluttet å skade meg rett før jeg fikk Nick. Jeg har også vært nødt til å bryte kontakt med mennesker som trigget meg så mye at det nesten er et mirakel at jeg ikke ga etter. Destruktive vennskap kan ikke holdes vedlike når kampen om livet er viktigere. Sårt, men sant. Brutalt, men viktig.

Om 10 dager er det 3.5 år siden jeg sydde mine siste sting. Skulle ønske jeg egentlig kunne regne meg selv skadefri fra da, men jeg har hatt noen sprekker iløpet av sommeren 2011 – Mai 2012.  Skulle kanskje sydd en gang eller to, men ingen store sprekker, ingen alvorlige, ikke mange. Armene mine har vært urørte i 3.5 år.

Mer har jeg ikke å si. Har sittet her lenge nå og lurt på hva jeg skal skrive, ett eller annet velformulert og dypt, men det jeg egentlig kjenner på er at den tid er forbi, så hvorfor utdype det ytterligere når min eneste hensikt med dette innlegget er å markere at det er atten måneder siden sist. Selvskadingen er i fortiden og jeg gjør mitt beste for å holde den der. Jeg husker hva kampen har kostet og jeg er ikke villig til å betale prisen en gang til. Hverken for fallet eller for veien tilbake.

18 måneder er lenge og hver dag jeg holder ut er en ny rekord.

Jeg er frisk nå. Frisk fra selvskadingen. I alle fall så frisk jeg tror jeg kommer til å bli noensinne. Selvskading er en avhengighet, på sett og vis kan jeg sammenligne det med alkoholisme. En nykter alkoholiker er fortsatt en alkoholiker, på lik linje som jeg ser på meg selv som en skadefri selvskader. På lik linje som en alkoholiker som burde holde seg unna alkohol for resten av livet – må jeg holde meg unna selvskading. På lik linje som en alkoholiker som blir fristet til å ta et glass vin eller hva vedkommende måtte foretrekke – må jeg kjempe mot en impuls om å skade meg selv, hvis det plutselig skulle oppstå en trigger.

En avhengighet er noe som ligger der, i bakhodet, selv om man blir frisk. Man vet, man husker og man glemmer ikke. Man husker og man må leve med det. Akseptere at det er fortiden, jobbe for framtiden, være forsiktig med hvor grensene går, for jeg tror alle som har slitt med en eller annen form for avhengighet vet hvor lite det er som skal til før det kanskje går galt. Jeg tror dessuten at alle som har slitt med en avhengighet har falt for fristelsen en eller flere ganger  før de har kommet dit at de kan kalle seg edru, nykter, skadefri, spyfri.

Så selv om jeg kanskje blir trigget nå og da, får skadetrang eller drømmer om å “bare gjøre det, bare én siste gang”, så er det viktigste at jeg ikke gjør det. Jeg holder ut. Vet bedre. Jeg styrer unna de syke tankene, tar de friske valgene. Det er friskhet for meg.

For ett år siden idag, la jeg ut dette bildet og sitatet. Velger å legge det ut nå, igjen, fordi det er like relevant.


An arrow can only be shot by pulling it backward. So when life is dragging you back with difficulties, it means that it’s going to launch  you into something great. So just focus, and keep aiming.

Advertisements

21 Responses to “18 – self harm.”


  1. 5 Kathrine 16. November 2013 at 23:23

    uansett hva du gjør så skal du vitte du er sterk og flink ! Du er mitt forbilde på den måtten at du er så sterk som du er du prøver altid ditt beste!

  2. 7 Lena Ludvigsen 17. November 2013 at 00:00

    <3 Både dette innlegget og det forrige har vært helt topp å lese. Gratulerer med begge to, du har kommet uendelig langt:)

  3. 9 June Åsheim 17. November 2013 at 01:19

    Gratulerer så masse! Utrolig bra gjort :)

  4. 11 lillianhh 17. November 2013 at 04:20

    En stor stolt gratulasjonsklem fra meg, du er bare helt fantastisk tøff og sterk og skikkelig inspirasjon<3 <3 <3

  5. 13 Julie Seland 17. November 2013 at 05:00

    Dette gjør meg veldig glad <3 Du er både flink og sterk!

  6. 15 m 17. November 2013 at 14:08

    Utrolig bra gjort! Vet hvor mye arbeid som ligger bak…selv har jeg vært skadefri i litt over 1 år og det begynner bli noen år siden jeg skadet meg hyppig :)

    Takk for at du deler, blir både imponert og inspirert!

    • 16 Karianne 18. November 2013 at 15:25

      Du er flink ♥ Og takk for fine ord. Jeg har jo fulgt deg lenge, det er godt å se at det går framover, sakte, men sikkert, når man kan se langt tilbake merker man endring.

  7. 17 Marthe 17. November 2013 at 15:58

    Veldig, veldig inspirerende! Jeg har kanskje sagt det før, men du er min store inspirasjon når det kommer til å bli skadefri. Jeg klarte 85 dager før siste sprekk. Denne gangen klarer jeg kanskje enda lenger? :)

  8. 19 inamich 17. November 2013 at 19:48

    Stolt av deg!!

  9. 21 laipai 20. November 2013 at 03:04

    Sykt bra Karianne <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: