To skritt fram, ett tilbake, to skritt fram.

Helga har vært alt annet en kjekk, men heldigvis har dagen idag vært mange hakk bedre. Det er utrolig hvor lite som skal til for å gjøre en hel dag bedre, om det involverer mestring er det eksempelvis supert.

Idag har jeg nemlig mestret mye. Først satt jeg på venterommet hos behandleren min i tjue minutter! Jeg som HATER venterom. Etter tjue minutter begynte jeg å lure på når det egentlig var jeg hadde time, og joda. Jeg hadde time halv ett, som jeg hadde trodd, men behandleren min hadde av en eller annen grunn klart å overse meg når hun gikk forbi. Jeg har aldri sittet så lenge på venterom etter at jeg fikk agorafobi. Jeg pleier vanligvis å komme to-tre minutter for sent, litt for å slippe, litt fordi jeg er treg ut døra hjemme.

Etter behandling hadde pappa noen ærend i byen, jeg ble med. Jeg vil nesten kalle det ekstremangsteksponering på grunn av blodsukker, mat, finne noe å spise og om det er noe jeg virkelig hater; så er det å stå i kø på butikken med lavt blodsukker.  Vanligvis pleier jeg alltid å ha med noe hjemmefra (næringsdrikk) som ligger i bilen, i tilfelle man skal ett eller annet, men ikke idag – siden jeg ikke hadde planlagt noen bytur. Det var altså kjøpesenter, to millioner mennesker over alt, vandring fram og tilbake gjennom byen og litt mer vandring. Meny, telefonbutikk, bokhandel (måtte ha ny skrivebok), asiatisk matbutikk, annen telefonbutikk, banken.

Angsten er med andre ord langt fra like hemmende som den var før. Det sies at “tiden leger alle sår”, men om angsten er såret så kan jeg love deg at det aldri i verden kommer til å gro om du venter på at tiden skal lege det såret. Det eneste som hjelper er å gjøre det som er skremmende og skummelt. Det eneste som hjelper er å bite tennene sammen og det eneste som holder meg gående er drømmen om at en dag skal sånne ting gå på automatikken. Rutine, kjedelig, hverdag, butikktur – who the fuck cares? At ting ikke lenger er en big deal, men noe man slipper å tenke over, noe som ikke lenger spiser opp all hjernekapasiteten og kaster det bort på meningsløse bekymringer som bokstavelig talt går på helsa løs.

Etter noen fine uker med sol fra omtrent skyfri himmel har tåka lagt seg over byen og regnet fortsetter å falle i takt med bladene som legger seg på bakken. Høst. Høst for meg er visuelt fint, men det henger igjen vanvittig mange assosiasjoner til de årene jeg har vært innlagt på høsten. Bildet er fra det eneste produktive jeg har gjort i helga, en gåtur med familien.

Advertisements

11 Responses to “To skritt fram, ett tilbake, to skritt fram.”


  1. 1 LovelyLiller 7. October 2013 at 18:55

    kjedelig at det er så vanskelig å “bli kvitt”. Alt er enklere sagt en gjort og ingen kan sette seg inn i det om de ikke har vært der selv. Høstlig her også

  2. 2 Elisabeth 7. October 2013 at 20:02

    Så fint bilde! Kan nesten lukte høsten av å se på det :)

  3. 3 lillianhh 9. October 2013 at 00:14

    Uff det er så tungt med den angsten som tar så mye krefter og energi, du er nå tøff og sterk som har kommet så langt, beundringsverdig og godt den er bedre men som du skriver så bra så det å rippe opp i sår kan hindre sårene fra å gro <3 <3

  4. 6 mrianne 10. October 2013 at 21:16

    <3 <3
    og et nydelig bilde:-)

  5. 8 Tine 14. October 2013 at 01:03

    Høsten liker jeg godt selv, vakre farger og verden skifter farge og en kald vinter på tur.
    Søker ofte hit til bloggen din når livet bikker 50/50 på kanten av stupet. Finner håp, inspirasjon og vilje til å fortsette med dagen når den er som værst. Karianne du redder mange av mine dager med skrivingen din <3 Klem fra Tine.

    ( satt foressten å tenkte på når vi ble innkalt til møte hos legen på UPS) :)

    • 9 Karianne 17. October 2013 at 14:35

      Oi, tenker du på den gangen vi ble kryssforhørt om påvirkning og konspirasjoner? Haha, det hadde jeg faktisk helt glemt.
      For å være ærlig savner jeg den tiden for fem år siden med håp, selv om alt var vanskelig og trasig. Tenker på deg, klem <3

  6. 10 Tine 17. October 2013 at 22:45

    Ja tenker på den gangen ja! :)
    Tok meg selv i å mimre tilbake her om dagen. Det var på en måte en lettelse å legge livet mitt i noen andre sine hender og bli bygd opp på ny av de fantastiske menneskene som jobbet der. Jeg var innom der med en blomst sist jeg var i Tromsø, er noen år siden. Ble møtt i døra av A(?) hun lille alltid smilende og glad. Vi stod der med tårer i øynene begge to og det var utrolig godt å få levert noe tilbake for min egen del. Hardt å være voksen og ta ansvar for sitt eget liv men det går sånn nogenlunde greit. Klem til deg Karianne<3 Måtte du få en bra kveld :)

    Tine

    • 11 Karianne 27. October 2013 at 20:12

      Kjenner igjen den følelsen, å bli tatt vare på og omsorg. Ja, A! Hun er så god. Hun jobber visst ikke der lenger, var det noen som fortalte meg. Men vår kjære I (sier bare ketchup, så vet du hvem) jobber der enda :) Jeg har ikke vært der siden jeg ble skrevet ut i 2009, så det er jo lenge siden. Men nå har jeg egentlig ikke vært i Tromsø siden da heller, så jeg har ikke hatt muligheten. Men jeg skulle tatt turen om jeg først var der :)
      Klem tilbake, håper du og får en fin kveld <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: