This changes everything.

For første gang på lenge kjenner jeg på lysten til å blogge igjen, skrive noe, kunne dele det videre og sitte igjen med den følelsen etterpå. En slags tilfredshet, eller fornøyelighet if I may.

Denne helga har vært Fin med stor F. Muligens fordi været har vært strålende og muligens fordi med en gang sola skinner og det er varmt ute, er det liksom helt lov å ligge på gresset uten og gjøre så mye som skal være så jævla fornuftig hele tiden. Ifølge værmeldingen skal det være fint imorgen også, hvilket passer meg utmerket siden jeg ikke har noen avtaler før tirsdag.

Helga har faktisk vært fin til tross for at lillebroren min tok med seg et bug hjem fra barnehagen i forrige uke. Omgangssyken for å være presis, hvilket jeg trodde jeg var kvitt på onsdag siden jeg var i fin form på onsdag, torsdag og fredag, men ikke igår. Men idag er alt fint? Javel, håper bare det varer!

På lørdag ble jeg en smule skuffet fordi jeg fikk intet mindre enn tre hentelapper i postkassen, jeg måtte nesten kvale et slags gledeshyl siden jeg tross alt hadde drømt om de pakkene natta i forveien. Siden jeg ikke var i form sendte jeg pappa avgårde for å hente, det viste seg at posten hadde sendt meg hentelapper uten å sende pakkene mine til “mitt” postkontor. Men da kommer de vel imorgen?

Jeg har så mye jeg føler jeg må forklare sånn at dere som leser kan forstå hva jeg mener fordi det er så mye som har endret seg. Livet mitt ble snudd på hodet, alt er opp ned og bak fram. Selv om det er en smule bittert å innse hva jeg har måttet akseptere, så finner jeg likevel utrolig mye håp i det! Det var liksom en stor del av løsninga på veldig mange problemer. Tenk så vanskelig, og så enkelt på samme tid, men likevel så ekstremt komplisert. Men, nå skjønner dere ikke hva jeg snakker om siden jeg ikke har forklart det, hvilket jeg skal. På fredag kladdet jeg over tretusen ord for å forklare, og det var bare en kladd. Jeg vet ikke hvor langt det blir innen jeg er ferdig, men siden noe så “lite” har endret så mye, så må det mange ord til. Forklaringer, delvis flere år tilbake i tid, men det meste av historien begynte første desember i fjor, men det var jeg ikke klar over. Ikke før nå nylig.

Det handler om mat. Egentlig handler det ikke om spiseforstyrrelsen, for det er ikke spiseforstyrrelsen som er syndebukken, men naturligvis påvirker det spiseforstyrrelsen siden alt som har med mat å gjøre påvirker spiseforstyrrelsen. Det ga sikkert ikke mening, men forhåpentligvis vil det gi mening når jeg endelig får summet meg til å skrive ferdig det jeg vil formidle.

Idag har jeg bakt. Det er en ny greie, å bake. Naturligvis med gode intensjoner, dessuten er det et puslespill når jeg baker til flere enn meg og har flere intoleranser å ta med i kalkuleringen. Det er og noe jeg har tenkt litt på, å dele oppskrifter, for denne bakegreia er virkelig neppe noe jeg kommer til å “komme over” med det første.  Eksempelvis har jeg nettopp funnet på en oppskrift som er perfeksjon. Det er liksom bare “omfg”, for jeg har ikke ord. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal kalle det en gang fordi jeg har ikke funnet på et navn engang.

Jeg har i alle fall tatt bilder idag, sånn at jeg kan blogge det snart! Først må jeg bare blogge det jeg føler for å forklare, ikke bare for deres del,  å skrive denne forklaringen setter ting i perspektiv for meg og. Dessuten skal jeg endre layout/design på bloggen, så det er da også noe. Trodde jeg skulle gjøre det i helga, men; fint vær.

Det er litt over fire døgn siden sist jeg kastet opp, igjen. Jeg håper bare at jeg kan holde meg unna lenge nå, det tror jeg faktsik at jeg klarer, for jo mer jeg skriver på “forklaringen” jo mer innser jeg hvor viktig det er at jeg ikke fucker det opp nå. Én bulimisk glipp kan plutselig ødelegge alt. Før kunne jeg bøye meg over doskåla mange ganger om dagen og fortsette videre med hva jeg enn gjorde, mens jeg nå blir så syk av en gang at jeg ødelegger minst én uke på én glipp. Og hvis alt er ødelagt, hvorfor skjerpe seg da? Men om jeg virkelig skjerper meg og kommer ut av sirkelen – tenk så bra livet kan bli da? For det handler ikke bare om bulimiske tendenser, det handler om fysiske symptomer og angst også, utløst av én bulimisk glipp.

Akkurat nå er det dessverre også sånn at disse “små” bulimiske glippene mine ødelegger for angsteksponeringen også.

Jeg har all motivasjon for å bli kvitt disse tendensene, fordi; livet.

Advertisements

12 Responses to “This changes everything.”


  1. 1 Anne Marte 26. August 2013 at 11:00

    Ahh :D Fantastisk å lese :) Gudd løkk med tiden framover! Jeg håper det blir supert <3
    Styrke, motivasjon og gode tanker sendes ^^,

  2. 3 Helene Sophie 26. August 2013 at 11:48

    Jeg vet ikke hvordan din “plan” for næringen om dagen er, men jeg vil i hvert fall anbefale å øke den hvis du spiser for lite. For da er det lettere å unngå overspising. Lykke til! <3

  3. 5 mrianne 26. August 2013 at 19:51

    Blir glad av å lese dette! Hurra for å finne grunner til å fortsette mot en bedre hverdag! Du fortjener all fremgang og oppturer! Heier på deg:-)

  4. 7 Solheimens 27. August 2013 at 13:24

    Det å lide av spisevegring er en fiende som forfølger veldig mange av oss, dessverre har fokuset på kropp og utseende gjort oss mange til lidene. Jeg vet veldig godt hvordan det er å slite med mat, næring og ikke minst den følelsen etter av å ha spist. Vi alle vet at mat er viktig, men vi som sliter vet hvor vanskelig det er å spise med god samvittighet.. Jeg håper at du greier å senke denne situasjonen du er i, prøv alt du kan.. Lykke til.

  5. 9 Simona 9. September 2013 at 18:50

    jeg kom helt tilfeldig inn i bloggen din og har nå lest på den i flere timer. Du virker som en helt super søt jente<3 Og måten du skriver på! HELT NYDELIG. Jeg håper alt er bra med deg, du virker som en sinnsyk sterk person:) Stå på!

  6. 11 kaoszonen 16. September 2013 at 21:18

    Jeg vil bare skryte litt av bloggen din. Har fulgt den lenge. Kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver, og det føles godt og ikke være alene. Men ikke misforstå, jeg ønsker deg alt det beste, og håper du finner en vei til lykken. Men at det ikke er lett, nei det vet jeg. Men kjemp videre, jeg kjenner deg ikke fra annet enn bloggen din, men du virker som en fantastisk person som jeg unner alt godt <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: