Første steg mot noe bedre?

Idag har jeg tatt kontakt med NAV i håp om å få igang noe som kan ligne studier. Ett eller annet jeg klarer å henge med på, ett eller annet som kan inspirere, motivere og bygge meg opp.

Egentlig har jeg lyst til å si noe veldig stygt om de som har fortalt meg i egen person at jeg har et godt liv fordi jeg sitter hjemme og mottar penger for “ingenting”? Det er i alle fall noe jeg ser på som en kraftig fornærmelse. “Gratis” penger kommer ikke uten prisen av alvorlig sykdom som bokstavelig talt gjør deg for syk til å jobbe eller fungere normalt i samfunnet.

Personlig kjenner jeg ingen som er tilfreds med å motta penger fra NAV og det handler ikke om pengene, det handler om hvor sårt det føles å være syk, når man kanskje føler seg som en byrde for samfunnet. Selvfølgelig er jeg takknemlig for at det finnes en ordning som gjør sånn at “sånne som meg” klarer oss økonomisk – det jeg vil fram til er at jeg ikke er tilfreds med å sitte hjemme og gjøre ingenting for å motta penger jeg ofte føler at jeg ikke fortjener. Aller helst vil jeg ha en utdanning og jobb, være selvstendig og klare meg selv. Det er målet – naturligvis på sikt.

Påstander som at man har det bra fordi man ikke “jobber” for pengene sine er åpenbart et resultat av uvitenhet og definitivt manglende erfaring. Det er egentlig ganske sårt at enkelte mennesker tror de er nødt til å ha en mening om noe de ikke har peiling på, istedenfor å innrømme at de kanskje ikke er verdensmester når det kommer til hvilket som helst tema. Eksempelvis kunne det aldri falle meg inn å komme med sterke påstander om eksempelvis politikk, hvor jeg føler meg på villspor og knapt henger med.

Det hadde vært fint med en simulator hvor noen andre kunne levd mitt liv i 24 timer uten å ta skade av det, men bare for å se hvordan det faktisk er, at det ikke handler om latskap eller tilfredshet eller om å trives i rollen som syk. Jeg er ofte redd for at andre skal tro det siden jeg for det meste ser oppegående ut.

Jeg er ikke alene om å være syk med store drømmer om hva livet kanskje kan bli, en dag. Et mål, et håp, en plan på sikt. Et ønske.

Ett sted må man likevel ta tak og begynne. Som jeg nevner innledningsvis; dag har jeg ringt NAV og avtalt møte. I neste uke må jeg snakke med behandler om hva hun tror eller mener, eventuelt om hun har rukket å ta stilling til noe i løpet av to konsultasjoner. Uansett er det min far og min stemor som ser meg på daglig basis og de begge er enige med meg – studier vil telle for det bedre, omså bare ett fag i slengen.

Jeg er litt redd for at NAV skal presse meg til noe annet enn jeg håper, siden jeg har et slags lite ønske i bakhodet som jeg håper jeg får formidlet. Som jeg sa til saksbehandleren min i telefonen “jeg lurte på om du kunne hjelpe meg angående skole fordi jeg kan ærlig innrømme at jeg kjeder meg. Det er kjedelig å tråkke rundt hjemme uten og ha noe som helst å ta meg til.”

Er ikke det egentlig sunnhetstegn?

Advertisements

28 Responses to “Første steg mot noe bedre?”


  1. 1 Tina 21. August 2013 at 21:53

    Syns det er verdt forsøket!
    Selv er jeg og der. Er måte på hvor lenge jeg kan se serier og gå tur. Jeg vil gjerne gjøre noe, men er redd for og vippe i feil retning og få tilbakefall. Isåfall er denne ingenting-tilstanden og foretrekke.
    Jeg har vært på treningssenter nå men skal bytte det ut med et opplegg på en ressursshage. Det går innenfor noe nav kvalifiserer som jobb, noe Spenst ikke gjør (det er kun under tiltak). Så ja.. er spent på dette, men er sååå klar for og prøve noe nytt. Tror det er et sunnhetstegn selv om jeg ikke ser på det som voldsomt feil og ikke ville tørre hvis man har, som meg, årevis med erfaring på at litt fort blir for mye. Babysteps ♥
    Jeg heier på deg!

    • 2 Karianne 22. August 2013 at 20:46

      Jeg har liksom INGENTING. Ingen trening, ingen tilbud innen psykisk helse (grupper o.l), bare NADA. Rastløsheten og frustrasjonen gror, for å si det sånn.
      Jeg skjønner forresten hva du mener angående å få tilbakefall. Nå er ikke jeg i den situasjonen siden jeg har positiv erfaring med å gjenoppta studier, det var en annen faktor som gjorde at jeg fikk tilbakefall, så jeg satser på at dette går fint :)
      Og takk! ♥

  2. 4 Lovelyliller.com 21. August 2013 at 22:11

    jovisst er det et sunnhetstegn!! Studier er jo et stort steg videre – og kjempebra om du faktisk føler at du kjeder deg. <3 Tøft at du tok kontakten med nav. Blir spennende å høre hva de sier :)

  3. 6 Helene Sophie 21. August 2013 at 22:52

    håper det går bra da! Og de derre idiotiske folkene som sier sånn teite ting irriterer meg skikkelig…

  4. 8 Anne Marte 21. August 2013 at 23:35

    Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver her nå!!! Blir så sint hver gang noen presterer å kalle meg “lat” e.l. og tror at jeg trives med å gå hjemme hver dag. Jah.. Kjempegøy. Virkelig! Ingen mennesker, det samme å se på, det samme å gjøre.. Drømmelivet.. Hurra for nav som kan gi støtte, bu for nav som av og til presser for hardt. Men jeg har faktisk fått god hjelp derfra innimellom :) … Jeg håper det oedner seg for deg, og at du/dere finner noe spennende og ikke for utfordrende :D Gudd løkk ♥ Klem

  5. 11 Odyne 22. August 2013 at 01:02

    De som sier slike ting, vet ikke hvordan det er å være syk. De tror at vi som er syke og ikke jobber av den grunn, har det slik de har det når de har ferie – masse tid til å gjøre som vi vil, kose oss og slappe av og gjøre ting som er gøy. De tenker ikke på at vi har en sykdom som tar store deler av dagene våre – kanskje hele dagen. Vi kan ikke ta pauser, vi kan ikke få fri, vi må leve med dette hvert eneste minutt, hver eneste dag. Det er ikke ferie, det er en heltidsjobb å være syk. Og da mener jeg ikke heltid som 7,5 timers arbeidsdag, men som 24 timer – i en jobb du hater.

  6. 13 Ann-Karin 22. August 2013 at 03:22

    Her i Nordland har vi et tilbud som heter Den Åpne Skole. Der tar du fag enten som elev, eller som privatist. Uansett hva du velger har du tilgang til en lærer. Forskjellen er at som privatist slipper du innleveringer og prøver, mens som elev må du levere innleveringer og møte opp på et lokalt studiested for å ta prøver. Alt annet foregår på nett. Er selv snart ferdig med påbyggingsåret gjennom denne tjenesten og er veldig fornøyd med hvordan det hele er lagt ut. Det er også mulig å ta enkelte linjer slik som hjelpepleier, men de er som regel samlingsbasert. Poenget mitt er; kanskje du kunne hørt om de har noe lignede der du bor? :)

    • 14 Karianne 22. August 2013 at 20:47

      Tusen takk for info! Har aldri hørt om dette. Fordeler med å ha blogg er definitivt når lesere deler sine erfaringer angående ting som dette, som jeg selv ikke vet noe om. Setter pris på det!

  7. 15 idamichelle 22. August 2013 at 03:57

    Jo, det er et sunnhetstegn, og et virkelig skritt fremover. Så dette tenker jeg er noe du absolutt har god grunn til å være stolt av. Håper ønskene dine går igjennom, det tenker jeg hadde vært godt for deg. Krysser fingre og tær<3

  8. 17 Maren Marengs 22. August 2013 at 10:27

    Det er et veldig stort og bra sunnhetstegn! Kjempebra at du har tatt kontakt så håper jeg virkelig at NAV ikke ødelegger alt! Jeg vet du kan!

  9. 19 mrianne 22. August 2013 at 15:03

    gratulerer:-) Så spennende! Krysser fingrene for at du får det som du vil *tommelopp* :-)

  10. 21 Michaela 22. August 2013 at 15:55

    Det er absolutt et sunnhetstegn! Jeg har utdannelse, men gikk veeeldig lenge uten å få jobb. Søkte type over hundre jobber før jeg hørte noe. Å gå hjemme er IKKE luksus, andre var sjalu fordi jeg hadde “ferie”. Men det er ikke ferie når man ikke har ferie fra noe. Så skjønner deg veldig godt.

    Kjempespennende (og skummelt) å skulle ta en utdannelse da! Heier på deg

    • 22 Karianne 22. August 2013 at 20:41

      Kjenner noen som har vært i samme situasjon og har på nært hold sett hvor mye det tærer å et menneske. Godt å høre at du fikk noe til slutt! Mennesket jeg kjenner har nylig også fått jobb, endelig :)

  11. 23 Britt 22. August 2013 at 18:35

    Hei
    Jeg er enig med deg. Tror et stort flertall av dem som får støtte fra NAV ønsker å studere/jobbe – å klare seg selv på sikt. For 20 år siden var jeg i litt i samme situasjon som deg. Jeg synes Nav gav meg god oppfølging og lyttet til mine ønsker. Jeg begynte i det små:
    1 kurs via fjernundervisning. Så ble det noen datakurs på kveldstid. Så noen fag (voksenopplæringen) slik at jeg fikk generell studiekompetanse. Alt gikk gradvis og selvfølelsen økte med følelse av mestring. Jeg tok små steg av gangen. En ting er å være syk med mange dårbmlige dager. Er man lenge borte fra skole/jobb går selvfølelsen ned til bånn (og hodet skriker etter læring/aktivitet). Godt å ha Nav i ryggen disse årene både for økonomisk og faglig støtte. Fra 100 % attføring ble det til slutt 100 % skolegang. Studier på BI har jeg senere betalt for selv. Har vært i 100 % jobb i over 10 år og det går bra. Dette er ingen solskinnshistorie. Ønsker bare å si at det går an. Jeg jobber med meg selv og (p)sykdommen min hver dag, også fordi jeg ønsker å klare meg selv, også fordi jeg ønsker å bidra og gi noe tilbake til samfunnet. Alle kan bli syk eller av andre årsaker ha behov for støtte fra NAV. Det er bra vi har en slik ordning som ivaretar dem som har behov for det, fordi de trenger det. Jeg snakker om dem som ikke har til hensikt å utnytte noe som helst. NAV kan hjelpe deg på mange områder. Spør dem hvilke muligheter de kan tilby deg og ta små steg av gangen. Ønsker deg lykk til og stå på videre !

  12. 25 grafemer 23. August 2013 at 14:54

    Dette er et utrolig fint sunnhetstegn. Men – ikke det eneste skrittet du tar i riktig retning. Hodet opp – du har all grunn til å være stolt over egen innsats selvom det ikke alltid føles slik. <3

  13. 26 Elisabeth:) 23. August 2013 at 22:06

    Et enormt framskritt, og virkelig et sunnhetstegn, ja. Håper du klarer å se selv hvor mye du har klart den siste tida, og jeg håper veldig veldig at dere finner noe som passer. Noe du kan trives med, for det er så viktig. og folk som sier at du “er heldig” som bare kan gå hjemme og “få” penger; de skal du iallfall ikke høre på…De aner rett og slett ikke hva de prater om. Men stå på vakre du, du fortjener så sykt mye å få det bedre, å få en tilværelse som passer deg og det du selv ønsker å utrette!! :)

  14. 27 M 24. August 2013 at 22:18

    Mens du venter på å få tilbud på skole eller lignende så kan Fontenehuset være et godt alternativ :) Veldig hyggelige folk som er der :)

    • 28 Karianne 27. August 2013 at 20:49

      Takk for tipset!
      Sliter litt fysisk for tiden, begynner å bli en stund siden jeg var ute og gjorde noe faktisk :/ Men håper jeg føler meg litt bedre snart :)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: