Onsdag.

Onsdag. Akkurat halvveis i uka. Om jeg skulle blogget igår hadde det blitt en detaljert skildring av taket på soverommet mitt, tok meg den friheten å spare dere for denslags kjedsomheter.

Jeg skulle egentlig gjøre noe mer fornuftig, men når alt kom til alt hadde jeg så vondt i magen at jeg ikke orket. Hadde det vært opp til meg hadde jeg blitt i senga idag og, men jeg hadde noe mer viktig å ta meg til, noe som ikke kan avlyses. Skulle møte en venninne på kafé som faktisk flytter fra meg om bare to dager, har ingen tid å kaste bort.

Nå har jeg sluttet på den medisinen jeg har drømt om å bli kvitt, endelig. Det gikk jo ikke så bra sist jeg kuttet den ut tidligere i vinter. Jeg ble voldsomt svimmel, noe som varte i uke etter uke til jeg valgte å begynne og ta den i en lavere dose igjen. Da ble det bra igjen, men nå har jeg sluttet, forhåpentligvis for godt. Nå har det kanskje bare gått to uker siden jeg kuttet den ut, men merker så langt ingen kjipe abstinenser.

Det eneste er at det går utover søvnen. Jeg får ikke sove. Døgnet blir mer og mer forvridd, nettene blir kortere og kortere. I natt fikk jeg sove noe så latterlig som to timer før jeg måtte stå opp fordi jeg hadde en avtale. Jeg fikk bedre tid enn jeg hadde regnet med, så jeg rakk å skvise inn en time til å slappe av, hvor jeg selvfølgelig sovnet og sov som en stein til det punktet at jeg såvidt orket å stå opp når jeg virkelig måtte.

Å være så trøtt ville alene vært grunnlag nok for angsten til å avlyse en hel dag med avtaler. Idag ramlet jeg inn på kaféen og innen den ene gjespen gikk over rakk jeg såvidt å spørre om jeg kunne få en espresso, før jeg gjespet nok en gang og sa; “du? Kan jeg få en dobbel.” Men det funket heldigvis, en kopp kaffe til oppå der, perfekt. Eller. Joda.

Likevel var jeg nødt til  å sove en time til når jeg kom hjem, men om jeg legger meg rett etter å ha publisert dette innlegget og håper på det beste, så får jeg kanskje sove “tidlig” likevel. For å være helt ærlig er jeg ikke hundre prosent sikker på hvordan dagen min ser ut, men å forsøke og ta det som det kommer er vel egentlig eksponering det óg.

(fra fredag) 

Advertisements

6 Responses to “Onsdag.”


  1. 1 anna 27. June 2013 at 00:05

    Så utrolig pen du var på dette bildet! Du har alltid vært en pen jente, men du ser strålende ut nå :D Syns det er flott å lese om mestringene dine, selv de du ikke regner som store. Stå på, du er et utrolig godt forbilde og “støtte” igjennom bloggen :D

  2. 2 livetogkampen 28. June 2013 at 17:21

    Bra skrevet =) Sender deg en forsiktig klem og et ønske om en god helg =)

  3. 3 Sara 4. July 2013 at 10:04

    Ville bare legge igjen en liten kommentar. Har lest bloggen din lenge nå. Synes du er utrolig flink til å skrive og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, særlig når det gjelder selvskadingen. Det får meg til å føle meg mindre alene!

  4. 4 Maria 12. July 2013 at 21:55

    Så bra du klarte det! Og så flott hår du har :)

  5. 5 Live 5. August 2013 at 19:02

    WOW, vakker du er :-) Hvor lenge har du spart ut håret ditt? Nydelig

    • 6 Karianne 14. August 2013 at 21:05

      Har ikke helt tenkt at jeg har spart, men det var vel i 2010 at jeg slutte å gjøre noe med det, bare lot det være i fred, så har det liksom bare vokst i fred. Da hadde jeg til litt under puppene, eller over. Husker ikke helt nøyaktig i farta!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: