I told you to be patient.

Det ble tannlegetime igår og jeg vil herved gi meg selv ti idiotpoeng for at jeg har utsatt det så lenge at jeg til slutt fikk beskjed om at jeg har en betent tann som er midt i prosessen ved å dø. Kjenner jeg blir litt oppgitt over meg selv samtidig som jeg er glad for at jeg endelig fikk gjort det, for dere aner virkelig ikke hvor mange telefoner jeg har vært nødt til å ta hit og dit for å finne riktig tannlege og i håp om å finne ut hvilken ordning det var som gjorde at jeg hadde gratis tannlege i Harstad. Frykter at det er slutten på den slags goder og at det hele hadde noe å gjøre med at jeg var tilknyttet psykiatritjenesten – hvilket jeg ikke er her i byen. Team har jeg heller ikke, jeg har lege – punktum. Noe annet har ikke kommet igang enda selv om jeg står på venteliste, hvilket er ganske teit med tanke på at jeg ble overført innad i systemet?

Ah, gidder ikke å bry meg om sånne formaliteter. Jeg hater sånne formaliteter, dessverre hører det livet til, dessverre er det visse ting jeg er nødt til å forholde meg til. Telefoner man må ta. Eksempelvis måtte jeg ringe kjøreskole i Harstad for at de skulle kontakte vegvesenet sånn at jeg fikk nytt kjørebevis i posten. Eller jeg måtte ringe mitt gamle legekontor for å få de til å sende journalen til mitt nye, hvilket også kostet meg 240 irriterende kroner. Det er viktig i systemet at de skviser inn gebyrer hvor det er mulig å skvise inn gebyrer :))) Skjønner ikke hvorfor den ikke kunne sendes elektronisk heller?

Hater sånne ting selv om jeg vet at det er viktigere å gjøre det enn og la bekymringene tære på humøret og psyken. Det er noe av det jeg fikk streng beskjed om av Østmarka i forrige uke, at man må gjøre noe med det man kan gjøre med, og etter den samtalen ble jeg sendt på rommet for å ringe både tannlege, lege og kjøreskole for å bli kvitt bekymringer og tunge laster. Jeg ser nødvendigheten i det, men åh. Så utrolig kjedelig.

Jeg skulle ønske jeg ikke var syk, sånn at jeg slapp å forholde meg til ventelister i psykiatrien eller journaler som skal fra en lege til en annen, eller papirer fra NAV med kompliserte formuleringer man nesten trenger ordbok for å forstå seg på. Det er krevende å sette seg inn i hvordan alt fungerer og jeg skjønner ikke hvorfor alt skal være så komplisert, når man er syk er man jo litt nedsatt i funksjonsevne i utgangspunktet, og da skulle holde liv i papirmølla og sørge for at den går sin gang… Det skulle fantes en samleside på internett hvor det sto listet opp hvilke rettigheter man hadde i forhold til NAV og tannlege og psykiatri og fastlege og psykiatritjeneste og alt mulig annet – på ett og samme sted, sånn at man slapp å sitte på legelisten, på nav.no, på tannlegelisten, på sider som hører til kommunen din og lista blir lengre enn jeg orker å ramse opp.

Men uansett. Over til noe annet.

Idag er det lørdag. Planen for dagen er å ta bybanen sammen med A til Nesttun fordi jeg ikke har vært der ordentlig før. Jeg synes det er greit å ha noen med første gang sånn at jeg vet hva jeg holder på med neste gang jeg skal dit, sånn at jeg slipper å famle rundt i blinde mens jeg kjenner pulsen dunker i tinningene mens verden snurrer og kvalmen brer seg i kroppen av angst og ubehag. Jeg skal ganske enkelt på apoteket for å hente ut en resept på ibux siden tanna mi holder på å dø og alt det der.

Jeg skal forresten til tannlegen på mandag også, for en standard sjekk, sånn at damen (som forøvrig var en utrolig hyggelig tannlege!) kan få oversikt over hva tennene mine trenger av reparasjon – nå som jeg først er igang.

Senere på dagen – og dette er litt viktig…. Kjenner jeg misliker tanken på det hele og jeg vet jo da at det blir ekstra viktig å gjøre det – er å gå en tur med hundene hvor jeg tenker å gå den ruta jeg pleier og gå, men omvendt. I praksis skal det jo ikke utgjøre noen forskjell, men i hodet mitt er det en potensiell katastrofe. Derfor er det viktig at jeg beviser ovenfor meg selv at det nok skal gå helt fint.

Dessuten pusler jeg fortsatt i leiligheta, jeg fortjener nesten enda flere idiotpoeng for at jeg pusser opp mens jeg flytter inn, var det noen som sa rot? Men nå begynner det å se ganske så greit ut enkelte steder, så da kan jeg kanskje legge ut noen bilder snart.

Advertisements

5 Responses to “I told you to be patient.”


  1. 1 ntteliten 8. June 2013 at 13:39

    Helse Norge er et komplisert og merkelig system ja. Desverre er det mange feil og rare regler de har, og det smaker vondt når det går utover en selv. Håper VI psyke kan hjelpe med å endre dette her over tid! det er så utrolig mye som kunne gjort annerledes og bedre!!

  2. 2 bbs95 8. June 2013 at 14:47

    Hehe, tell me about it… Gikk over 6 mnd med en skikkelig verkende tann. Turte ikke gå til tannlegen. Endte meg å få en akkuttime samme dagen på skolen der jeg fikk så vondt at jeg måtte “dope” meg ned på sterke smertestillende og presse mot området som gjorde vondt. Måtte ta en skikkelig dyp rotfylling (den var nesten død den også). Nå, 4-5 mnd etter inngrepet så må jeg mest sannsynlig operere den vekk, siden jeg har fått vondt igjen. Moralen i denne “preken” er aldri gå for lenge uten å få sjekket tennene :) Heldigvis er jeg bare 17, som betyr gratis tannlege hos meg.

  3. 3 laipai 8. June 2013 at 22:45

    Det høres jo veldig bra ut dette her Karianne. At du faktisk må ta tak i de tingene som må tas tak i. Ekle, men viktige ting som må gjøres. (Hater sånne tlf. selv…)
    Keep going strong <3

  4. 4 Marlene Sabine 9. June 2013 at 11:53

    Hei Karianne! Har tenkt leenge nå på å skrive til deg, men har liksom ikke fått gjort det, da jeg har vært redd du skal synest det er dumt. Jeg vil bare begynne med å si at jeg har fulgt deg over et par år nå, bloggen din stort sett, men også insta og twitter. Du har bloggen som jeg har lest aller lengst, og det er ytterst sjeldent jeg har gått glipp av noe du har skrevet. (Håper virkelig ikke du tenker på dette som stalker-ish).. Jeg har vært borti flere blogger som skriver om psykiske lidelser og psykisk helse, men det som gjør at din blogg faller best i smak hos meg, er at alt du skriver er så konstruktivt istedet for desteuktivt. Ditt intense ønske om å bli frisk er så utrolig inspirerende og gir meg motivasjon for å prøve igjen og igjen hver gang jeg snubler. Har slitt og sliter med mye av det som du har gjort, og føler meg derfor mye igjen i det du skriver. Du er et så stort forbilde for meg, og jeg ser så opp til deg. Da jeg leste at du skulle flytte til Bergen ble jeg så sjokka og tenkte “wæææ, skal denne jenta bo i samme by som meg?” Jeg synes dette var dødsrått. Håper VIRKELIG ikke du får et inntrykk av at jeg er gal her, jeg bare ser så veldig opp til deg, og synes det er så fantasisk alt du har oppnådd nå den siste tiden. Hvordan du har stått på, tatt utfordring på utfordring og vært så UTROLIG tøff gjennom det hele. Vet ikke hva mer jeg skal skrive, håper bare at denne kommentaren gir deg en god følelse, og at du virkelig skal skjønne enda mer hvor stor inspirasjon du faktisk er, og hvor imponerende all fremgangen din er!! Vær stolt av deg selv hver dag, og om du noen gang skal miste troen på at du kan klare det, husk hva jeg og sikkert mange andre har skrevet/sagt til deg. Du kan nå akkuratt så langt du bare vil, og enda lengre. Klem!

  5. 5 B 14. June 2013 at 00:47

    Hei, først må jeg bare få si at du er innmari flink – og ikke på en ‘flink pike’-måte. Du er rå og du har virkelig utnyttet den muligheten du fikk på Østmarka!
    Det med telefoner kjenner jeg meg veldig igjen i! Jeg pleide å si at jeg har telefonskrekk :p men også der funker det med eksponering ;) Jeg utsetter og ‘glemmer’ det fremdeles ganske ofte, men jeg har en jobb hvor det å snakke i tlf ofte er helt nødvendig – så da må jeg bare da ;)
    Dersom du har noen problemer med nav (da særlig om du får avslag på noe), finnes det flere studentdrevne
    , gratis rettshjelpstiltak. I Bergen har du Jusformidlingen i Bergen. Jeg har selv jobbet i Juridisk rådgivning for kvinner, som er i Oslo, men tar inn saker fra hele landet. Men da må du i så fall ringe :p Jeg vet at du har mange følgere som er i lignende situasjon, derfor tenkte jeg at dette kanskje kan være nyttig info for noen – deg eller en annen. Gratisrettshjelp.no er fellessiden (finnes også som app ;) ).
    Jeg kan folketrygdloven i søvne, men likevel har det vært utrolig krevende å ‘samarbeide’ med Nav – jeg fatter ikke hvordan dere ‘ikke-jurister’ greier det!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: