This lack of self control I fear is never ending.

Utrolig nok er det ikke så mange dager siden sist jeg skrev noe, og godt er det. Kjenner jeg har behov for å skrive igjen og er glad for at bloggen og dere som trofast klikker dere innom hver eneste dag har ventet på meg (?) 

Det har seg nemlig sånn at jeg sliter litt med motivasjonen når jeg er hjemme. Det er ikke det at jeg ikke vil ut og eksponeres for ting jeg synes er kjipt, det er bare det at jeg ubevisst og delvis ubevisst unngår å gjøre enkelte at disse tingene jeg er redd for – fordi det fortsatt er himla ubehagelig å gjøre det. 

Jeg har dager hvor ubehaget (angsten) er mindre dominerende og plagsom, og jeg har de dagene hvor ubehaget er så irriterende at jeg nesten blir sint fordi det ligger i mellomgulvet og verker konstant (“blir jeg aldri fri, hæ?!”). Resultatet blir at jeg tenker “ja, nei… hmm. tar den utfordringen der imorgen istedenfor”, skyver det foran meg og unngår problemet istedenfor å gå rett på. Det jeg egentlig vil er å gjøre det med en gang og bli ferdig med faenskapen. 

Det fine med blogg er det at jeg føler meg litt forpliktet til å gjennomføre det jeg sier jeg skal, ergo; hvis jeg blogger at jeg skal noe, så er det litt enklere for meg å få det gjort fordi jeg så gjerne ønsker og rapportere tilbake å (forhåpentligvis) si at det gikk fint.

Idag skal jeg eksempelvis kanskje til tannlegen. Det vil si at tannlegen egentlig ikke er på jobb idag, men hun har kanskje mulighet til å skvise meg inn likevel, selv om jeg har time på mandag uansett. I November sa min daværende tannlege at det hastet litt å reparere den tanna, og det er jo faktisk sju måneder siden. Jeg prøvde riktignok å reparere denne tanna tidligere i år, hvilket resulterte i at jeg hadde kjeften full av bedøvelse, størknede tårer på kinnene og like dårlig tannhelse når jeg dro derfra som da jeg kom. Jeg trakk meg, fikk panikk, turte ikke, klarte ikke å gjennomføre. 

Jeg savner: rutiner, jeg trenger å lære meg å prioritere. Jeg savner å skrive. Jeg savner å ha tid til og lakke negler i fire timer om jeg skulle føle for det. Jeg savner å følge med på serier. Alt handler om prioriteringer, jeg må bare starte et sted, komme i gang. Bestemme meg for noe. Ikke misfortså, jeg klager ikke, jeg sier bare at jeg trenger litt struktur i dette “nye livet” eller hva jeg skal referere til det som. 

Dessuten savner jeg å ta bilder med ordentlig kamera. Det er fint å kunne legge ut bilder på instagram, men jeg ser ikke på snapshots og fotografering som helt det samme, selv om man kan komponere et snapshot også. Men igjen, alt handler om prioriteringer og motivasjon. Jeg håper at jeg kan motivere meg selv ytterligere gjennom å skrive, det har nemlig fungert ypperlig før. 

Advertisements

3 Responses to “This lack of self control I fear is never ending.”


  1. 1 Trine Shi-Jie 7. June 2013 at 13:09

    Kjære Karianne,
    Har fulgt deg på to år snart, noe slikt, og jeg sjekker altid innom. Jeg heier på deg alltid. Forresten, likte det siste bilde veldig godt. Så vakkert. :)

  2. 2 BEM 7. June 2013 at 16:32

    Du er utrolig tøff. Du er inspirerende, og du har hjulpet meg, selv om du ikke vet det.
    Jeg tror på deg. Setter du deg et mål så kommer du til å nå det. Selv om at det kanskje ikke skjer i morgen…
    Jeg heier på deg!

  3. 3 synne 23. June 2013 at 20:48

    å herregud! jeg må bare si det: du har det fineste håret noensinne, noengang!

    wow


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: