“Kanskje du har fått deg et liv?”

Er det dette som er livet? Å ergre seg fordi man ikke lenger ligger i rute når det kommer til TV-serier, neglelakken flasser og istedenfor å lure på hvordan jeg på best mulig måte kan slå ihjel enda noen timer, tar jeg meg selv i å lure på hvor i helvete tiden ble av, hvordan får folk det til? Det er jo ikke nok timer i døgnet? Er det sånn det er, å leve? Å ha et liv?

Jeg komponerer stadig blogginnlegg i hodet mitt, men enten så får jeg ikke tid til å skrive det ned, eller så har jeg ikke nok energi til å skrive det, om jeg skulle få tid likevel. Sånn som akkurat nå, når jeg faktisk har tid, stillhet og ingenting mer på agendaen, vet jeg nesten ikke hva jeg skal skrive eller hvor jeg skal begynne fordi det skjer så mye, hele tiden.

På torsdag var jeg på IKEA for tredje gang, også denne gang i flere timer. Det var ikke spesielt stressende heller, bare litt. Ubehaget er jo der, men det får det bare være. Det stopper meg ikke på samme måte som før, jeg er ikke lammet av frykt. Jeg sier ikke nei til ting lenger. Det kan til og med hende at jeg sier “skal du på butikken sa du? Ja, men jeg vil være med.”

Eller som på fredag, selveste nasjonaldagen. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å være hjemme og bake muffins mens familien dro til byen for å gå i tog og alt det der, men jeg våknet med en uidentifiserbar følelse jeg best kan beskrive som lengsel og redsel på samme gang. En “ikke faen at jeg skal sitte her hjemme Å GÅ GLIPP AV 17. MAI NÅ IGJEN?!” før jeg nesten hysterisk styrtet ned trappene fra leiligheten i toppetasjen for å sjekke at familien ikke hadde dratt til byen enda. Det hadde de ikke, og til tross for at de andre hadde antrekk og alt annet klart, var det jeg som var ferdig og klar først.

Fikk en diamant for godt gjennomført. Jeg burde rotert ringen slik at det sto “Courage” istedenfor “Fragile” før jeg tok bildet.

Å traske rundt på Festplassen på 17.mai rundt 1330 var både fint og ubehagelig, men jeg hadde på ingen måte panikk eller overveldende behov for å løpe hverken hit eller dit, tilbake til bilen eller hjem igjen. “Hva gjorde du i fjor da?” spurte pappa, mens jeg mumlet “jeg sto opp klokken 1600, resten vil du ikke vite” for å ikke ødelegge stemningen på noe vis. I fjor hørte jeg ikke ett eneste korps en gang, jeg sto opp sent på ettermiddagen og har vage erindringer om TV-serier, mest sannsynlig CSI, store hauger mat og skuring av blodflekkene jeg hadde etterlatt meg på flisegulvet dagen i forveien. Det eneste jeg merket til at det var nasjonaldag var at begge naboene flagget når jeg beveget meg helt ut på trappa sånn at Zahra kunne tisse på gresset.

(bilde_fo2john.com)

Det vil da si at jeg dagen før 17. mai i år, altså Torsdag – var 1 år skadefri, igjen. Det har jeg vært før og, men sprakk etter 60 uker. Denne gang håper jeg å slå min personlige rekord på 60 uker og fortsette enda lenger. (Bildet er fra en photoshoot i forbindelse med første gang jeg hadde vært skadefri i ett år, 25. Mai 2011, flere bilder kan du finne [HER])

Igår kom godværet til Bergen og jeg kunne knapt tro mine egne øyne når jeg omsider måtte spørre om det fantes solkrem her i huset. Deretter traff euforien hardt etter at jeg sovnet i sola, etter det igjen var jeg beruset av en slags lykkefølelse som var så surrealistisk at jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive det. SOL, SOMMER, VARMT, HERLIG. “Vi hadde ikke ÉN sånn her dag i Harstad i fjor, IKKE EN ENESTE EN!” sa jeg gjentatte ganger til pappa, vantro.

Senere på kvelden gikk jeg tur før jeg monterte en bokhylle sammen med A og klokken rakk å bli 0300 innen jeg hadde presset bøker og serier inn i hylla. Leiligheten min ser ikke ut i måneskinn, esker, plastikk, papp, malingspann, malepensler, skruer, skrujern, maskeringstape og ikke minst generlt rot. Men jeg liker det og gleder meg til jeg er ferdig og på plass!

Det har vært fint vær idag også, men siden jeg ikke har tid til å gjøre nesten ingenting (sånn som jeg nesten gjorde igår), så jeg meg nødt til å slepe alt som skulle males ut i hagen, sånn at jeg kunne sole og male samtidig. Jeg har malt en stol, tre skuffer og to hyller i tre strøk, hvitt alt sammen. Hater egentlig å male, det eneste som får meg til å bite tennene sammen er hvor fint det kommer til og bli når jeg er ferdig! Sukk, etter å ha malt ferdig inni skapet skal jeg male hele badet, kan ikke helt slippe jubelen løs for tidlig. Dessuten var det ganske uaktuelt å ha det grønt og gult inni skapet, og brunt under hyllene, og avflasset maling på stolen, som jeg dessuten skal trekke om imorgen.

Idag er jeg ikke fornøyd med egeninnsatsen når det kommer til agorafobien. Det jeg kvier meg mest for å gjøre er utrolig nok det å gå en lengre tur med hundene mine alene. I hele dag har jeg tenkt at jeg burde, men når alt kom til alt har jeg ikke gjort det likevel. Nå er det forresten bare en uke igjen til jeg skal inn på Østmarka en runde til!

To ting til.

  1. Vær så snill og [stem på Zahra]!
  2. Samme dag jeg forlot Harstad for nå tre uker siden, traff jeg en journalist fra NRK, resultatet kan du lese [HER].
(bilde_Pia Tøhaug/NRK)
Advertisements

15 Responses to ““Kanskje du har fått deg et liv?””


  1. 1 line m 19. May 2013 at 23:17

    jeg leste NRK artiklen og jeg syntes det var utrolig fint! Og bildene av deg og hundene, sukk<3 Jeg misunner deg som klarer å leve.

  2. 2 Anne-Helene 19. May 2013 at 23:31

    <3 <3 <3 <3 <3 <3
    du er den tøfffeste jeg vet om!

  3. 3 Linnea 20. May 2013 at 08:06

    Du er så flink, og jeg kjenner at jeg blir stolt av deg, jeg. Keep it up :)

  4. 4 Linn L. 20. May 2013 at 09:18

    Herregud, så glad jeg blir når jeg leser dette! Du har kommet SÅ langt den siste tiden, Karianne :) Hurra! Og for en fin reportasje :)

  5. 5 Evelinn 20. May 2013 at 11:03

    Leste reportasjen om deg i NRK (i natt faktisk). Veldig fint innlegg og flotte bilder av en utrolig skjønn jente (as always).

    Angående oppussingen i leiligheten, du har ikke lyst til å vise før/etter bilder av det du holder på med da? Det er jo så artig å se syntes jeg :)

    Du gjør en superduper jobb angående eksponering. Stolt av deg. Kjempebra. Gratulerer med både det du har oppnådd så langt med det, og ikke minst med 1 år skadefri :)

    • 6 Karianne 21. May 2013 at 10:46

      Skal prøve å få tatt noen før/etter bilder! Synd det ikke ble tatt noen bilder da den var helt urørt, da var den nemlig grønn og gul. Nå er det meste hvitt, men det er mye som gjenstår enda.
      Og takk skal du ha :)

  6. 7 anna 20. May 2013 at 11:20

    Er så fint å lese om oppturene dine, og jeg tror også på og håper at du aldri vil gå ned igjen! Du er så stor inspirasjon, virkelig :D Har også gitt Zahra stemme, hun er veldig fin :D

  7. 9 laipai 20. May 2013 at 20:44

    Godt å lese at du får så mye ut av dagene, av livet. At det føles godt for deg å leve, og alt du klarer å gjøre igjen!!! Hurra hurra. Og FLOTT intervju/artikkel.

    Love you LT <3

  8. 10 grafemer 21. May 2013 at 09:14

    Dette innlegget gjør meg så glad. Jeg (håper at jeg) ser hvor hardt du jobber og hvor mye det har krevet av deg å komme dit du er i dag (travle dager, hallo!). Du er så eksepsjonelt flink og jeg blir så stolt selvom jeg ikke kjenner deg personlig.

    Stå på, Karianne! <3

  9. 11 Sandra Jeanette 22. May 2013 at 16:25

    Du er så utrolig flink KArianne! (Og ja, det er sånn det er å ha et liv, timene strekker ikke til!)
    Gleder meg til vi treffes, sometimes soon! :)

  10. 13 Sunniva 23. May 2013 at 13:28

    Herregud, etter å ha lest de siste innleggene dine og likt bildene dine på instagram lenge så sitter jeg med tårer i øynene. Du er virkelig helt fantastisk og det er en sinnsykt stor glede å se deg blomstre som bare det.
    Jeg er så UFATTELIG stolt av deg og det du får til. Du er min (og mange andres) helt!
    Du er grunnen til at jeg snart er en måned skadefri, grunnen til at jeg ikke gjemmer artene mine og aksepterer at de er en del av meg nå. Du er grunnen til at jeg kommer meg oftere på skolen (frivillig) og er med vennene mine.. Du er grunnen til at jeg er åpen om mine psykiske lidelser. Du er min største inspirasjon og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg. (Alvorlig talt) Du gir meg håp.

    Jeg har følgt bloggen din lenge og er helt avhengig. Du er helt fantastisk og skriver beundringsverdig. Det føles ut som om jeg er med deg i dine nedturer og oppturer. Når du har det vondt, får jeg vondt. Når du er fornøyd/glad/ har mestret noe blir jeg utrolig glad!

    Jeg er så glad for at du fikk denne hjelpen som virkelig ser ut til å fungere på agroforbien(?) vanskelig ord..

    Jeg ønsker deg all lykke til videre og vet at jeg og mange støtter deg og tenker på deg! Varme gode klemmer fra meg.

    Ps: beklager for at jeg ikke kommenterer så ofte, er fryktelig dårlig på det.. :-)

  11. 15 I D Δ (@infantilitet) 24. May 2013 at 16:39

    Jeg leste artikkelen på NRK og fikk lyst å si; Jeg er stolt av deg!
    Jeg vet ikke om jeg har sagt det før men du og Liseliten er grunnen til at jeg selv bestemte meg for å blogge, og som du sier selv i intervjuvet “uten bloggen ville jeg vært et annet sted”, og det hadde ikke vært et godt sted. Gjennom blogg fant jeg en av de største gledene mine i livet, nemlig å skrive.
    Takk! ♥


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: