0-100

Hjelp. Hvor skal jeg begynne? Flytur? Det er kanskje mest ryddig å begynne med igår. Kom jeg meg tidlig i seng? Nei. Sov jeg nok? To timer er definitivt ikke nok. Hadde mest lyst til å kaste opp på gulvet fordi ubehaget var så sterkt.

Jeg sto opp litt før fire, dusjet, pakket de siste tingene, klemte mamma, sa hade til hundene og satte meg i taxien sammen med Therese. Når vi kom til flyplassen var det mye mer folksomt enn forrige gang. Akkurat når vi hadde sjekket inn ramlet det inn et busslass med ungdommer, jeg mistenker at en hel haug av dem skal på Justin Bieber konsert. Du kan tro jeg gladelig stridet mot sikkerhetskontrollen med bestemte steg for å være sikker på at jeg kom foran så mange mennesker som mulig.
Siden jeg har skikkelig flaks  ble jeg plukket ut til tilfeldig kontroll. “Gratulerer, du har blitt plukket ut tilfeldig kontroll” sa mannen, jeg måtte bite tennene sammen for å ikke svare “gratulerer, du har blitt trukket ut til å se det sure, trøtte trynet mitt.” Siden han tok skoene mine og jeg måtte ta dem på igjen på nytt glemte jeg å knyte dem, sånn at jeg snublet. Dessuten sølte jeg kaffe. Og gikk nesten fra en pakke tyggis i kiosken. Det gikk greit å sitte der og vente, tydeligvis ventet vi litt for lenge med tanke på at de følte behovet for å rope oss opp over høytalersystemet – flaut.
Flyturen til Bodø gikk strålende til tross for en god del turbulens – noe jeg faktisk ikke har noe imot. Sinnssykt mye vind i Bodø, klarte ikke gå i en rett linje mot inngangsdøra etter å ha klatret ned flytrappa med hele hårmanken min klistret i trynet. Deretter dalte det taktfast nedover i hurtig tempo.
Flyturen til Trondheim var fæl. Jeg ble sittende midt mellom Therese og en fremmed. Følte meg fanget i en ubehagelig situasjon jeg ikke kunne flykte fra. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange ganger jeg har låst meg inne på offentlige toalett idag, for å mote meg opp.
Når vi landet i Trondheim ble vi sittende litt, sånn at jeg kunne finne den styrken jeg trengte til den siste taxituren, den gikk forsåvidt greit.
Jeg fikk hele tjuefem minutter på meg før jeg hadde samtale med behandler klokken 1015. Etter en kjapp gjennomgang av det vi fant ut basert på kartleggingen for to måneder siden ble jeg kastet rett ut i første utfordring – noe som i mitt hode virker veldig teit å skulle gjøre, men jeg skjønner jo konseptet og er villig til å gjøre det de sier. Når de sier hopp – hvor høyt? Jeg har omtrent ingenting å tape. Mest sannsynlig har jeg ingenting å tape og alt å vinne. Jeg er redd for epilepsianfall sånn at jeg ikke skal kunne kjøre bil på nok ett år – men en del av behandlingen er jo å motbevise akkurat den tanken – at normale ting i MITT tilfelle ikke utløser det som for meg er absolute worst case scenario.
Mr. Behandler har jeg litt lyst til å døpe om til “Sadisten”, er det slemt av meg?
Nå må du gjerne le der du sitter gjemt bak skjermen din, jeg for min del bet meg i leppa og forsøkte å ikke le når jeg fikk høre første utfordring og måtte gå igang med første utfordring sånn passelig umiddelbart. Det vil altså si at innen jeg hadde vært her i en time hadde jeg både hatt samtale og gjort eksponeringstrening.
Får jeg mange gullstjerner for dette eller?
Jeg fikk beskjed om å løpe opp og ned trappene til hjertet hamret i brystkassen, for deretter å løpe gjennom en korridor og løpe rundt disse trenings/yogaballene (dere vet hva jeg mener?) til jeg var skikkelig svimmel, mens jeg ble bombardert med spørsmål om hva jeg følte på en skala fra 0-100. Etter å såvidt ha stått i ro litt fikk jeg beskjed om å løpe opp og ned trappene igjen…. da var jeg så gele i beina at jeg hadde mest lyst til å krype, nummen i munnen og blodsmak fra helvete i hele kjeften – ja, og så måtte jeg snurre rundt yogaballen til jeg såvidt klarte å stå på beina, enda lengre enn første gang. Etter å ha snurret rundt hadde jeg mest lyst til å spy blod i kryss – men hey. Jeg gjorde det i det minste riktig.
Jeg må nesten prøve å trekke litt på smilebåndet med tanke på hvilke utfordringer som venter meg iløpet av denne uka…. Kommer tilbake til det senere, garantert.
Videre idag har jeg enda en samtale med Sadisten (er det for slemt? Jeg mener det jo ikke vondt vondt, men han liker å utsette mennesker for det de synes er kjipest, er ikke det sadistisk? Men siden han mener det godt må jeg kanskje kalle han Mr. Behandler.)
Jeg skal også møte noen andre pasienter som også er inne for lignende opplegg/behandling som den jeg skal gjennom, pluss løpe mer i trapper, snurre rundt flere baller og fylle ut flere skjemaer samt spise måltid i en felles kantine, noe som er komplisert nok i seg selv.
H j e l p.
Advertisements

7 Responses to “0-100”


  1. 1 mrianne 15. April 2013 at 13:36

    Heia<3 heia<3

  2. 2 LilleModa 15. April 2013 at 16:06

    Jeg heier på deg! Synes jeg oppfatter en viss form for optimisme mellom linjene… :) Du får iallefall mange gullstjerner fra meg!

  3. 4 laipai 16. April 2013 at 00:15

    Du har den beste hjelpen du kan få her, så jeg har stor tro på at dette vil bli tøft, men at du vil komme deg gjennom. Hærregud jente, du tok jeg den første utfordringen på strak arm jo, well done, og 10 stjerner i boka fra meg <3

  4. 7 Linn L. 17. April 2013 at 11:23

    Du får all verdens gullstjerner og A+ av meg, Karianne!:)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: