Every life is a pile of good things and bad things.

Jeg tilbringer svært lite tid foran macen nå for tiden. Av en eller annen grunn tar det ikke så veldig lang tid før alt bare spinner så mye at jeg panisk klapper sammen lokket i håp om at svimmelheten skal gi seg om jeg gjør noe annet.

Idag har vært en fin dag, litt som jualften – bare enda bedre. Jeg våknet til en pakke i postkassen og fire til på postkontoret, selv om den ene ikke var til meg, så var jo alt det andre ting jeg ville ha. Jeg skulle lagt til bilder i dette innlegget om jeg orket, men det innebærer at jeg må stirre så lenge på denne skjermen akkurat nå.

Idag har jeg solgt en side i en bok, er ikke det fantastisk? Haha, synes der er hysterisk morsomt, se da:

Jeg fikk nemlig Wreck This Journal i tre eksemplarer i posten. En til meg, og to har jeg gitt bort. Poenget med Wreck this Journal er at alle sidene inneholder instrukser til ting du skal gjøre for å ødelegge boka. Eksempelvis finnes det en side dedikert til å samle klistremerker fra frukt, søle kaffe, knyt en tråd i boka og dra den etter deg, en side skal du miste, en annen skal du gjemme i hagen til naboen – og en side skal man selge. Jeg for min del har solgt denne flotte siden til et menneske som bor i Singapore siden hun ville betale meg hele to dollar.

Til tross for at jeg måtte gi meg før jeg hadde brukt opp alle livene på candy crush idag tidlig (fordi jeg ble så svimmel og uvel at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg) fikk jeg faktisk : dratt på posten og hentet pakkene, handlet, luftet hunder, levert klær til Fretex og stoppet innom nok en butikk for å få tak i den ene tingen man alltid glemmer første gang man er på butikken. Jeg er fortsatt svimmel, men føler det var meget viktig å oppleve at svimmelhet ikke betyr at enden er nær eller et tegn på at alle katastrofeprofetiene mine kommer til å gå i oppfyllelse.

Jeg har vært sammen med Lillemi i nesten hele dag, vi har sett Doctor Who i mange timer og det at jeg fant en episode jeg ikke har sett før (går det an?) var jo bare nok en bonus, pluss at vi så “Vincent and the Doctor”, en av favorittepisodene mine.

The way I see it, every life is a pile of good things and bad things;

Igår derimot… Før klokken var ett hadde jeg hatt fire panikkanfall og jeg vet ikke hvor mange ganger tårene hadde trillet på grunn av at jeg måtte lufte hunder og andre (egentlig) unødvendige bekymringer. Det føltes ikke akkurat bedre når jeg fikk beskjed om at jeg må begynne på medisiner igjen, fordi jeg ikke takler denne tilværelsen så bra. På en side føles det forferdelig fordi jeg har kjempet i fire uker for å bli medisinfri, hvor jeg i over to uker har gått rundt med en mer eller mindre konstant følelse av svimmelhet hengende over meg – på den andre siden føles det litt som en lettelse fordi jeg kommer til et punkt hvor jeg blir redd for å “bli gal”. Jeg kommer til et punkt hvor jeg begynner å bekymre meg for at det skal kunne komme til og klikke for meg og da må jeg nesten revurdere mulighetene mine.

“Du skulle hørt på meg og ikke trappet ned så fort” sa legen min igår, “det er litt for sent å minne meg på det, nok en gang” sa jeg.

Siden sist jeg skrev innlegg har omtrent alle dagene vært som dagen igår, bare ikke like forferdelig. Idag er heldigvis en bedre dag, den beste på flere uker tror jeg. Dessuten har jeg begynt å pakke til Bergen, og bestillt billetter til Trondheim. Det er skremmende at alt skjer nå og at formen ikke er i orden, føler at jeg ikke har kontroll på noe. Det er hardt å være kontrollfreak i baksetet.

Foretrekker å surfe via telefonen min om dagen (skjermen er mye mindre å forholde seg til). Du finner meg på instagram: [@KARIANNEMS]
Dessuten har Julie skrevet en artikkel om meg og bloggen min idag, den finner du her: [nettopp.uin.no]

Advertisements

5 Responses to “Every life is a pile of good things and bad things.”


  1. 1 Maria 4. April 2013 at 23:06

    Du er sterk Karianne, du har faktisk holdt ut sykt lenge! Heier på deg<3 nydelige negler btw :)

  2. 2 Anne-Grethe 5. April 2013 at 08:35

    Hadde det ikke vært for bloggen din (det faktumet at jeg ikke er alene, eller gal) så hadde jeg ikke holdt ut dette angsthelvete. Bloggen din er til stor hjelp, og jeg holder på å lese gjennom gamle innlegg.. Har du kommet deg gjennom det – så skal jeg klare det også. Du inspirerer meg i allefall til å bite tennerne sammen.. De siste ukene har også vært grusomme for meg.. Og å vite at du hadde fire (!) panikkanfall på en dag og fremdeles står på to bein, får meg til å tenke at jeg har noe å strekke meg etter.. En stor inspirasjon som har klart det umulige, og fortsatt kjemper; deg!

    Angst er grusomt. Etter at den dukket opp så og si hver dag, så har livet bare vært et mørkt høl jeg vil unna.. Og det verste er og føle seg mutters alene, uten noen som ser deg eller forstår lidelsene.

    Klem fra meg. ❤

  3. 3 christine1989 5. April 2013 at 15:13

    Ønsker at du har det bra <3

  4. 4 Anne 5. April 2013 at 15:51

    Heii Karianne! :)

    Har lest dette innlegget 2 ganger, jeg. Bare så utrolig kjekt å høre at du har fått til alt dette!
    Har du tenkt over det selv? Noen dager er jo så vanskelige at du ikke makter å gå ut av huset.. noen dager er så vonde at der føles umulig å stå opp.. dager fylt med angst, negative tanker som borer seg inn i hodet.. mat? skading? smerte?
    tenk at du faktisk har klart :
    “dratt på posten og hentet pakkene, handlet, luftet hunder, levert klær til Fretex og stoppet innom nok en butikk for å få tak i den ene tingen man alltid glemmer første gang man er på butikken.”

    FANTASTISK! blir stolt når jeg leser det!

    jeg vet du noen ganger kan se på det som “det er jo noe alle andre klarer, det er jo helt vanlig” .. men vet du hva? alle sliter med sitt.. alle har noe de synes er vanskelig. jeg er personlig enig med deg i en del, altså noe gjelder for meg også.. men slik “er det bare”. Du kjemper, og du mestrer :) Det du klarte idag, det var en enorm seier. Slik høres det vertfall ut! ;)

    Poenget er : tenk alt du har klart! fantastisk! GOD HELG! <3
    hjertelig hilsen;
    Anne

  5. 5 Monika 6. April 2013 at 12:18

    God bedring og lykke til med alt det spennende som skjer i nærmeste fremtid! :-)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: