If you’re still breathing, you’re the lucky ones.

Hjelp. Hvor skal jeg begynne? Jeg føler meg vanvittig elendig. Noen leste kanskje innlegget mitt fra forrige mandag om at jeg hadde følt meg så rar når jeg gikk ut døra mot sykehuset fordi jeg skulle i samtale? Gjennom forrige uke hadde jeg flere episoder hvor jeg uttrykte til en venninne at jeg ble så svimmel, spesielt av å sitte på macen eller se på TV.

Jeg vet ikke hvorfor det ikke klikket på plass før på søndag, men jeg er svimmel og har idag vært svimmel i en uke. Det har blitt verre nå i helga og igår holdt jeg på å bekymre meg ihjel over denne svimmelheten, hva kommer det av? Hva skjer med meg? Hva er det som er galt? Hva kan jeg gjøre for å føle meg bedre nå? Det endte sortsett bare med panikk i lange baner.

Svimmelhet = ubehag = angst = panikk i verste fall. Vanligvis er svimmelheten jeg føler relatert til angst, ergo kan svimmelhet oppstå i situasjoner jeg finner ubehagelige. Denne svimmelheten derimot, den er stortsett konstant, verst når jeg beveger meg, kjip når jeg står, litt bedre når jeg sitter, men innimellom føler jeg meg svimmel selv om jeg legger meg ned og lukker øynene.

Idag har jeg snakket med legen min, denne svimmelheten er nok bare nok en bivirkning av å ha sluttet på medisinene for nå tre uker siden. Noen jeg snakket med som hadde opplevd svimmelhet i forhold til nedtrapping av medisin sa at deres bivirkninger hadde vart fra noen dager opptil to månedder. Skrekk og gru, panikk igjen – det har jeg ikke tid til, det passer virkelig ikke for så snart påsken er over er agendaen min stappfull av ting som MÅ gjøres. Ingenting kan utsettes eller vente. Pakke, reising, behandling, pakking, flytting?

Det beste jeg kan gjøre er å ta livet med ro – men argh. Kvalme går gjerne hånd i hånd med svimmelhet og det tar ikke veldig lang tid før jeg blir uvel av Internett eller TV-serier. Jeg orker ikke mer enn korte turer ut med hundene mine sånn at de får gjort det mest nødvendige, vet ikke hva som er verst når jeg er ute og går, kvalmen eller økt angst som blir resultatet av svimmelheten.

Jeg føler meg veldig dum som hoppet over en god del trinn på den såkalte nedtrappingsplanen av medisiner. Hadde jeg visst at jeg kom til å bli forferdelig dårlig av det hadde jeg ikke gjort det så brått.

Jeg håper svimmelheten går over snart, for akkurat nå føler jeg meg veldig ubrukelig på absolutt alle måter.

Advertisements

23 Responses to “If you’re still breathing, you’re the lucky ones.”


  1. 1 Elisabeth:) 25. March 2013 at 19:37

    God bedring med svimmelheten! Krysser fingrene for deg at det går veldig raskt over :) Ønsker deg også lykke til med alt du har på agendaen :) Hvordan gikk det med Zahra i den konkurransen?

    • 2 Karianne 25. March 2013 at 21:00

      Tusen takk ♥
      Zahra ble finalist! Hun vant konkurransen for uke 11 så hun er kvalifisert for finalen. Finalen er i Mai, da blir jeg nok nødt til å spørre dere om dere orker å stemme flere ganger. Da blir det Zahra mot tjue andre hunder. Litt spennende, men har ikke helt trua på at hun vinner – men det kan jo hende?

  2. 3 Maren Marengs 25. March 2013 at 19:43

    Huff da, det må være fryktelig ubehagelig! Nå vet du hvertfall at hvis du må slutte med noe medisiner en gang senere så tar du imot nedtrappingsplanen ;)
    Håper det masse lykke til og god bedring!

  3. 5 Andrea 25. March 2013 at 20:21

    krysser det eg har av fingre og tær for at det går over fort :/ <3

  4. 7 Anne-Grethe 25. March 2013 at 20:26

    Hadde det slik da jeg bråslutte, det tok en måned ca før det gav seg, men det var ikke så ille at verden snurret. Men om jeg tenkte på det, så fikk jeg begynnende panikk og ble enda mere svimmel en jeg var i utgangspunket. :( Håper det går over fort! <3

    • 8 Karianne 25. March 2013 at 20:58

      Uæ, så skummelt at det varte så lenge! Satser på at det hjelper å ta livet med ro, selv om det kommer til å bli litt vanskelig det også.

  5. 9 christine1989 25. March 2013 at 20:31

    Jeg gjorde samme feilen. Svimmelheten og kvalmen forsvant etter noen uker hos meg. Lykke til…

  6. 11 LovelyLiller 25. March 2013 at 20:53

    det går nok over :3

  7. 13 Marianne 25. March 2013 at 22:13

    uff, god bedring! Krysser fingrene for at det går fort over.

  8. 15 torilldh 26. March 2013 at 11:07

    God bedring! Håper du blir bedre fort :)

  9. 17 Beate 26. March 2013 at 13:36

    Jeg sluttet ikke brått, men trappet ned litt for kjapt, og da ble jeg svimmel og kvalm. Da trappet jeg opp litt, og da forsvant ubehaget. Men det skumleste er at det er veldig sannsynlig at man føler seg verre psykisk i en periode. Det pleier å skape angst hos meg, derfor er det enda viktigere enn ellers å være klar over at dette bare er en periode på 2-3 uker (eller litt lenger, avhengig av hvor lang tid man bruker på å trappe ned). Selv om du har alt for mange gode grunner til å gå i kjelleren, kan jo det kanskje være en forklaring på at psyken din har vært mer ustabil de siste ukene også?

    Klæm t dæ!

    • 18 Karianne 26. March 2013 at 15:34

      Psykisk føler jeg meg ikke veldig annerledes enn “som vanlig” om jeg kan si det sånn. Eller jo, den første uka etter at jeg slutte hadde jeg en voldsom nedtur som nesten gikk galt, men jeg klarte å hente meg inn igjen, ingen skade skjedd.
      Håper bare alt stabiliserer seg igjen snart :) ♥

  10. 19 Ingvild 26. March 2013 at 14:46

    Hei:)
    Jeg kom over bloggen din for et par uker siden.. Må si du er en utrolig stor inspirasjon for meg som om dagen prøver å slutte med selvskading :) Hadde akkurat samme problem da jeg sluttet med cipralex. Føltes ut som hele rommet ble med rundt når jeg vridde hode, men det blir bedre :) Stå på! Du er kjempe flink!

  11. 21 Linn L. 29. March 2013 at 22:47

    Håper det går over snart <3

  12. 22 Eva Jacobsen 2. April 2013 at 15:13

    Så bra at du skriver om erfaringene dine med å slutte brått med medisiner. Det er mange som slutter for brått og det er helt vanlig å ikke relatere symptomene til abstinensen fra medisinene. Både leger og psykologer har også i årevis godt i fellen og tenkt at abstinenssymptomene var uttrykk for en forverring av psykdommen eller nyoppståtte fysiske og psykiske problemer. Du bidrar til å spre kunnskap som er såre trengt og gjør det på en måte som mange kan relatere til. Forhåpentligvis kan dine og andres erfaringer bidra til at flere følger en gradvis nedtrapping heller enn å slutte brått. Jeg ønsker deg lykke til og håper du snart begynner å erfare noen av fordelene med å bruke mindre medisiner.

  13. 23 Reise til Kypros 2. April 2013 at 18:55

    Så lenken på twitter, håper ting går bedre! God bedring.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: