I’m all ready for healing.

Jeg vet ikke helt hvorfor humøret mitt er som det er idag. Kanskje har det noe med videre søvndeprivering å gjøre. Jeg har presset meg til å stå opp selv om jeg ikke har fått nok søvn, i håp om å bli trøtt tidligere om kveldene. Det er bare et tidsspørsmål før jeg som de fleste andre må stå opp klokken åtte eller før det, da tenker jeg eksempelvis på når jeg skal til Trondheim.

Drømmesituasjonen når humøret er dårlig er selvsagt at man må gjøre kjipe ting som å støvsuge. Jeg hater det og har utsatt det i mange dager. Siden jeg likevel skulle støvsuge skulle jeg slå to fluer i ett smekk med kloklipp av hundene sånn at avklipte klør slipper å flyte rundt på gulvet (æsj). Begge hundene mine oppfører seg som om klotangen er det verste torturredskapet, Nick vibrerer seg vanligvis gjennom den korte stunden jeg klipper klørne.

Zahra’s oppførsel gjorde meg direkte sint, så forbannet at jeg ikke gadd å klippe mer enn to klør. Det er ikke meningen at det skal være en kamp, det er meningen at det skal være enkelt og smertefritt, både for dem og meg. Etter sekunder med sinne hvor jeg var irritert på “den dumme hunden” som ikke kunne sitte i ro i to minutter uten å sparke og skape seg som en annen tulling, til tross for at hun vet hun må etter sju år med ukentlig kloklipp – slo sinnet tilbake på meg selv. Hvem sin feil er det at hun er ekstra nervøs? Selvfølgelig er det min feil siden hun plukker opp de negative vibbene som sikkert omgir meg på alle kantene. Med andre ord er det meg det er noe feil med. Feilen ligger hos meg.

“Jeg er et forferdelig menneske”, tenker jeg nok en gang. Det er ikke noe nytt. Det er en av de tankene frk.fastlege pleier å referere til som “tankesvikter”. Jeg liker ordet “tankesvikt”. Det forteller om en brist i en tanke, en konklusjon som er trukket feil eller for tidlig uten at det hyler “hun er gal og har ingen kontakt med virkeligheten”.

Mens jeg satt her med humøret som stadig utviklet seg i mer og mer negativ retning kom Zahra og la seg inntil meg, noe som gir meg mest lyst til å gråte, som om hun sier at det er greit at jeg har dager med elendig humør eller godtar meg for den jeg er.

Denne konvolutten lå i postkassen min idag. Igår skrev jeg at jeg var lei av å vente på en innleggelsesdato – nå er den her. En ting mindre å vente på. 15. April. Ganske snart og akkurat den datoen jeg fikk beskjed om at det kanskje ble. Det passer meg fint siden det da passer inn med flytteplanene mine.

Plenene mine for resten av dagen går ut på å støvsuge, samt brette den stadig voksende haugen med rene klær, pluss at jeg skal forsøke å skrive en overlevelsesguide med forslag til hva jeg kan fylle påsken med av konstruktivitet kontra destruktivitet. Ikke si at jeg ikke prøver, det føles som om det er det livet mitt dreier seg om, å aldri gi opp.

Advertisements

1 Response to “I’m all ready for healing.”


  1. 1 Lovelyliller.com 21. March 2013 at 16:09

    Never give up <3 <— så sant. Skulle ha støvsugd her også XD


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: