Hours seemed so slow.

Av og til har jeg mye på hjertet, men etter å ha skrevet et innlegg nå nettopp ser jeg jo at jeg ikke kan publisere det. Ikke fordi det jeg har skrevet er feil, det står jo hundre prosent i stil med alt jeg føler og gjennomgår akkurat nå – av og til kan jeg bare ikke legge ut innlegg fordi jeg ikke tåler kritikk.

Av og til er man mer sårbar enn man kanskje er til vanlig, noe som også påvirker hvordan man takler kritikk. Jeg er vanvittig redd for at en eller annen bedrevitende sjel skal komme flaksende med hvite vinger å gladelig dele alskens gode råd om at livet er en kamp for oss alle og til syvende og sist må man bare “ta seg sammen”. (Unnskyld meg mens jeg stanger hodet i veggen til verden snurrer i ren frustrasjon over den slags utsagn.)

Akkurat nå for tiden er jeg der at jeg føler at ingen i hele verden forstår meg eller hva jeg går gjennom. Jeg vet det finnes mennesker som prøver, men akkurat nå føler jeg meg mer enn ekstremt ensom og alles forsøk på “jeg forstår at du har det jævlig” får meg til å føle meg alt annet enn bedre. “Du er ikke meg” sier jeg, “du er ikke meg i min kropp, i mitt hode, du hverken ser, tenker eller rasjonaliserer som meg. Du lever ikke mitt liv, du må gjerne forsøke å forstå, men jeg aksepterer ikke at du påstår å vite noe du helt klart ikke har peiling på. Jeg lever dette livet, du lever ditt.”

Advertisements

18 Responses to “Hours seemed so slow.”


  1. 1 Tonje 15. January 2013 at 21:44

    Man kan prøve, men ingen kan forstå akkurat hva du går gjennom og hvordan du har det. Generalisering av tilstander, sykdommer, livssituasjoner osv. er der for å hjelpe, men gud så frustrerende den “jeg forstår” frasen kan være.
    Sender deg bare en støtteklem jeg!

  2. 2 destgirl 16. January 2013 at 00:43

    Legger igjen en god klem, liker heller ikke bedrevitere som ikke har vært i nærheten av å trø i samme sko, er bare sårende og enda mer ødeleggende på en allrede vanskelig situasjon.

    En god klem og håper du vil få det bedre snart <3 <3 <3 <3

  3. 3 Henriette 16. January 2013 at 09:51

    Vil bare si <3 ,ikke noe mer:)

  4. 4 Lill 16. January 2013 at 11:08

    Hellu, her er bloggen min igjen ;) Ville bare ikke poste på instagram (vil ikke at “alle” skal finne den om du skjønner)

  5. 5 anna 16. January 2013 at 12:10

    kjenner igjen den følesen.

  6. 6 Anja 16. January 2013 at 12:40

    Ensomheten er vond.. Sender varme klemmer.

  7. 8 Kristine 17. January 2013 at 01:43

    Ingen i hele verden kan vite akkurat hvordan du har det og hva du går igjennom, nettopp fordi de ikke er deg.
    Jeg skjønner utifra det du skriver at livet suger skikkelig nå, og det er utrolig leit å lese.
    Jeg håper så inderlig det snart snur for deg igjen..

    God klem.

  8. 9 Linn L. 17. January 2013 at 12:16

    Jeg tviler på at noen vil forstå 100% hvordan en annen person har det, for følelser er så subjektivt… Men ser absolutt frustrasjonen din. Det er ingen god følelse..

  9. 10 Anne grethe 17. January 2013 at 22:08

    Sånn har vi alle det til tider, bare ikke alle som tør og stå fram å si “Hei, du.. Please hysj.” Nei, jeg vet ikke hvordan du har det, but I know the feeling. Det hjelper uansett ikke deg et fnugg om jeg forstår, eller sender både hjerter og varme klemmer. Men det hjelper i allefall og tenke at en ikke er alene når man føler det slik.

  10. 11 Line 18. January 2013 at 01:45

    Skjønner hva du mener. Når man er veldig sårbar ifra før.
    Men hadde du publisert innlegget, så regner jeg med du ville ha fått mye forståelse <3
    – Å er sååå enig med deg i de siste setningene du skrev her!
    klem

  11. 12 christine 18. January 2013 at 17:28

    hva er det du føler at ingen forstår?

    • 13 Karianne 23. January 2013 at 08:27

      Alt og ingenting. Aller mest de tingene jeg forklarer gang på gang på gang. Om noen hadde skjønt det hadde de vel ikke stilt de samme spørsmålene igjen og igjen og igjen når de innerst inne vet at mine svar ikke kommer til å forandre seg?

  12. 14 Elisabeth Ø. Kristiansen 19. January 2013 at 09:56

    <3

  13. 15 Ellie 19. January 2013 at 18:30

    Kjenner meg enormt igjen med dette å ikke tåle kritikk… Jeg tør ikke en gang fortelle foreldrene mine eller mine beste venner at jeg fortsatt sliter, for jeg har liksom ingen grunn til å slite. Jeg er så redd for “bare ta deg sammen” kommentarer. Er så redd for at folk skal kritisere meg for å være selvopptatt og egosentrisk.

    Men det er godt å vite at det er noen der ute som forstår. Og jeg lover deg, det er alltid noen som forstår. Noen som blir provosert på dine vegne av kritikk fra dem som ikke forstår. Klem <3

  14. 17 bekke 20. January 2013 at 01:20

    sender deg gode tanker og klemmer. DU er verdifull <3

  15. 18 Dypere Under 20. January 2013 at 20:31

    du er så flink å sette ord på ting. Virkelig en stor inspirasjon.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: