Tjuefjerde, tjuefemte.

Det gikk forsåvidt greit. Kommer ikke til å sette meg ned og skrive at jeg har hatt en forferdelig jul, det stemmer ikke – men på den andre siden tar jeg for hardt i om jeg bruker ord som fantastisk. Helt grei, hverken mer eller mindre – men jeg sier meg fornøyd med det, det var i det minste ikke helt jævlig.

Etter å ha publisert mitt forrige innlegg skiftet jeg klær før jeg og mamma kjørte til byen for å sette lys på kirkegårdene hos bestemor (mormor)og bestefar (farfar). Vi skulle egentlig hente bestemor også, men hun var dessverre ikke i form til å bli med hjem til oss, noe som var ganske trist. Vi besøkte henne i alle fall og holdt henne med selskap mens hun åpnet noen julegaver. Deretter leverte vi noen gaver hos onkel og tante før vi kjørte hjem til mamma igjen.

Middag gikk ok, etter det sov jeg en time før vi åpnet pakker og litt sånn.

Igår ble det litt mer problematisk, var nemlig passe innstilt på julaften men jeg var ikke klar over at det skulle være selskap igår også. På julaften var vi bare fire mens vi igår var hele åtte stykker. Det handler jo om angsten også, er ikke komfortabel med å være sammen med så mange mennesker på en og samme tid, kombinert med måltid, som i tillegg besto av noe jeg ikke liker (lutefisk), var passe misfornøyd og hadde dårlig samvittighet for at mamma lagde noe eget (kylling) til meg. Føler meg som en byrde, at jeg lager så mye styr hvor det ikke burde være styr, at ting må spesialtilpasses meg og mine behov. Skulle ønske det var så enkelt som å skjerpe seg, ta seg sammen, smile litt også ble alt bra.

Men så gikk det over all forventning likevel! Jeg vet ikke helt hvorfor eller hvordan, men angsten ble i alle fall nesten borte og jeg klarte å slappe av selv om vi var så mange. Jeg klarte til og med å “være meg selv” og engasjere meg med min gudsønn på åtte år og kusine på seks. Blir alltid ekstra stresset sammen med barn, “tenkt om jeg får epilepsianfall nå, og skremmer dem?!” Det som skjedde var egentlig så simpelt at jeg begynte å spille Candy crush saga, noe gudsønnen min synes var kjempekjekt når vi tenkte strategier sammen. Kjekt når barna blir så store.

Og midt oppi det presterte han å si noe som var så fint at jeg ble nødt til å klemme han mens jeg strevde med og holde tårene tilbake. Han spurte meg om yndlingsfargen min er oransje, fordi det var liksom det for åtte år siden når han ble født, men jeg sa at det nå var lilla, noe han synes var pussig fordi yndlingsfargen hans var lilla. Så sa han at yndlingsfargen hans var oransje før fordi jeg var hans “favorittperson i hele verden.” :’) Hvor fint er ikke det?

Lillesøsteren hadde fått kamera i julegave, så vi tok en del tullebilder og litt sånn. Utrolig koselig til tross for at jeg timer tidligere hadde vurdert å trekke meg fra hele greia og bare dra hjem istedenfor. Som tilleggsbonus satt jeg igjen med en følelse av at det kanskje er håp for angsten likevel, gang på gang overrasker jeg meg selv med å klare “det umulige” når jeg føler at jeg ikke har andre valg.

Jeg kom hjem idag, så nå er det over. Har ingen flere familiesammenkomster planlagt. På nyttårsaften skal jeg være sammen med en venninne og hundene mine, om jeg tipper riktig blir det sikkert noe sånt som “Taco Karianne-style” som hun så fint sier, det vil da si salat med taco-vri.

Er vanvittig trøtt, fikk ikke sove i natt for fem flate øre. Nok en “jeg er uovervinnelig” natt, hvor jeg ender opp med å planlegge livet mitt ned til detaljer, hvor alt virker mulig og ingenting er umulig, hvor alt kommer til å gå bra, solskinn, regnbuer og enhjørninger i lange baner. Når jeg omsider våkner etter noen få timer søvn føler jeg meg alltid vanvittig dum.

Alt er ikke like urealistisk heldigvis, eksempelvis lista over blogginnlegg jeg planlegger å skrive i nærmeste framtid. En oppsummering av året som har gått, et forslag jeg har angående blogg (det kommer litt an på om dere liker idéen), litt om mine vage, uklare planer for 2013 og litt sånn cirka.

Advertisements

19 Responses to “Tjuefjerde, tjuefemte.”


  1. 1 christine1989 26. December 2012 at 19:18

    Så godt å høre at det gikk greit. Hadde vært bra om fantastisk faktisk var det rette ordet, men det kunne jo like gjerne vært grusomt, så greit er vel egentlig ganske bra :) Man føler seg som en byrde når man må ha noe eget, men jeg tror ikke det er en nødvendig bekymring. Jeg tror mamman din var glad du valgte å spise i stedet for å sitte i et annet rom under middagen :)

  2. 3 lifeofmonita 26. December 2012 at 19:34

    Åh, jeg misunner deg det nydelige håret ditt! Herlig bilde av Zahra på stolen, måtte smile når jeg så det, hehe. Uansett – kjempebra at du fikk en fin 1.juledag – alltid kjekt når det går over all forventning! Ønsker deg en fin romjul.

    • 4 Karianne 27. December 2012 at 20:36

      Takk det samme ♥
      Haha, synd det bildet ikke ble skarpt! Men de sitter liksom ikke i ro så lenge at man rekker å fikse alle innstillingene på et blunk.

  3. 5 anna 26. December 2012 at 19:44

    Så fint å lese at du hadde en fin dag, ofte blir de dagene som man gruer seg til og ikke har noen store forventninger best :D Håper du får flere slike dager fremover :D

  4. 7 Marthe 27. December 2012 at 14:31

    Dette har ingenting med innlegget ditt å gjøre, men æ ville takke dæ for den gode ideen ift hjernetrim for hund. Hele familien ligger med omgangssyke noe som fører til at hunden kjeder seg til vanvidd. Tok han med ut, og det var helt fantastisk å se forandringen som skjedde! Kom inn igjen med ei fornøyd bikkje. Så tusentusen takk, Karianne. Håpe du får ei fin romjul:)

  5. 9 Ida Kristiansen 27. December 2012 at 16:12

    fin du var :) nei julen var det samme for meg, ikke helt jævli, men ikke super likevel. Midt på treet, mer kan man ikke alltid be om. ;)<3

  6. 11 Julie 27. December 2012 at 17:00

    Godt å høre at det gikk bedre enn forventet.. Du er veldig tøff som ble igjen, tok utfordringen selv om du innvendig kanskje følte fortvilelse, smerte eller uro. Det ble belønnet litt i hvertfall med gode ord fra en som tydeligvis er stor fan av deg! Man blir jo enda mer tristere av å isolere seg? Håper du får en fin nyttårsaften sammen med voffsene og venninna di :D

  7. 13 Julie 27. December 2012 at 17:02

    Ps! Uavhengig av kroppsvekt synes jeg du er en kjempe vakker jente og misunner deg det lange håret ditt :)

  8. 15 Anja 28. December 2012 at 10:42

    Du har så nydelig hår! Bildet av hundene er også helt herlig:) Så fint at jula så langt har vært okei. Det gudsønnen din sa var jo bare helt fantastisk! Barn er så flotte:)

    Håper du får en fin nyttårsaften med venninna di også! Høres deilig ut å ikke ha så mye planer..her blir det masse mennesker (familie), gruer meg…

    Du er tøff som utfordrer angsten og spiseforstyrrelsen, det er virkelig inspirerende!:)

    • 16 Karianne 29. December 2012 at 03:33

      Er litt glad for at det bare blir oss to. Lettelse liksom. Ingen fancy middag eller masse mennesker! Og uansett blir det nok bedre enn i fjor (psyk).
      Jeg håper du får en bedre nyttårsaften enn du ser for deg ♥

  9. 17 Trine Shi-Jie 28. December 2012 at 13:07

    Hei Karianne :)
    Så gla du hadde en fin jul og det gikk bedre enn forventet ^-^ Selv var julen min ikke noe bra – kan du tenke deg dette, jeg hadde ble lovet ingen julefeiring i år og i siste øyeblikk forteller mamma min vi skal feire jul hos venninen hennes. Vi var i alt 12 personer og det var ikke noe morsomt. =/ Men, men, nyttår blir stille og fin. :) Og du inspiret mig til å spille candy crush haha! Håper du har en fin fredag, Karianne og takk fordi du deler. Håper å lese bloggen din i det nye år og!
    Og du har så fint langt hår, må bare si det og :D Er spent på den ideen du har angående bloggen din.! Klem.

    • 18 Karianne 29. December 2012 at 03:35

      Huff! Nå har jeg fått mange mennesker hekta på Candy Crush altså, haha ;)
      Jeg hadde nok også blitt litt stressa når det hadde blitt såpass store forandringer i planene helt plutselig. Bra du kom deg gjennom det og håper nyttårsaften blir bedre ♥ Og tusen takk for fine ord.

  10. 19 Linn L. 1. January 2013 at 20:42

    Det gjør meg glad at juledagene dine gikk såpass bra! Er det ikke fint når man i ettertid kan tenke “hvorfor i all verden gruet jeg meg?” (dersom man ser bort fra “tenk all tiden jeg kunne brukt på noe annet enn å grue meg”-tankene ;) ) ?? Uansett syns jeg det er kjempeflott at du gradvis kveler angsten!!

    Nydelig bilde av Zahra forresten, hehe- hun er så skjønn! Og ordene til gudsønnen din, åh <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: