Mine Bulimiske Glansbilder (del 2)

(Mine Bulimiske Glansbilder del 1) ((Les med respekt!))

Jeg kan bla så langt tilbake i gamle notater, datert tidlig 2008 hvor jeg kan se at ønsket begynte. Å slutte og kaste opp. Drømmen om en spyfri tilværelse, livet uten bulimien. Jeg drømte om en forutsigbar økonomi, drømte om noe annet enn matsøl, rot, smuler, skamfulle handleturer, og ukesvis bøyd over porselenskåla.

Jeg måtte nesten dø for å finne motivasjonen til å kjempe for livet, for å gi livet en sjanse.

Å få diagnosen epilepsi, mest sannsynlig utløst av bulimien på grunnlag av en predisposisjon jeg ikke var klar over at jeg hadde før etter at jeg ble utredet for epilepsi – dette var det første som fikk meg til å åpne øynene i April 2010. Kroppen tålte ikke mer. Etter et traumatisk epilepsianfall omtrent nøyaktig ett år senere, som førte til at jeg utviklet agorafobi – skjønte jeg at jeg måtte jobbe, gjøre alt jeg kunne for å bli kvitt bulimien. En stygg konsekvens men likevel et vendepunkt. Jeg hadde ikke noe valg lenger.

Agorafobien er definitivt et skille i livet mitt. Livet før agorafobien og livet etter. Langsomt raknet det jeg hadde og jeg endte opp i en situasjon jeg ikke hadde sett for meg.

  • Med bulimien ute av bildet ville jeg få en tryggere og mer forutsigbar økonomi.
  • Med bulimien ute av bildet vil sannsynligheten for epilepsianfall minskes.
  • Jo færre epilepsianfall, jo lenger tid det går mellom hver gang “ulykken er ute” – jo enklere blir det å takle og møte agorafobien gjennom daglig eksponeringsterapi. (Å møte det jeg frykter, utsette meg for situasjoner jeg finner svært ubehagelige)
  • En anfallsfri tilværelse vil føre til at jeg får lov til å ta sertifikatet! En drøm jeg har hatt i flere år.
  • Pluss alle de fysiske fordelene – ikke hovent ansikt, ikke munnsår, mindre neseblod, normale mandler, bedre kaliumnivåer, bedre for hjertet, bedre for vannansamlinger – med mer.

Disse er mine motivasjonsfaktorer for å kjempe denne kampen, kampen mot bulimien som ble redusert til bulimiske tendenser. Jeg vil understreke at jeg har anoreksi med bulimiske tendenser som betyr at spiseforstyrrelsen fortsatt er der, fortsatt aktiv – men uten bulimiske tendenser vil jeg hvertfall ha ett problem mindre.

Friskere på min måte, på mine premisser. Jeg jobber med det jeg er motivert for å jobbe med, det jeg er innstilt for å jobbe med – koste hva det koste vil.

Am I making progress? Fuck yes.
29. September 2012 var sist jeg hang over doskåla. Forrige rekord var på 52 dager, idag er dag 62, jeg passerte 2-månedersmerket for to dager siden. Det tok meg 366 dager nøyaktig å slå min egen rekord.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare dette. Selv om troen på meg selv har vært ikke-eksisterende har jeg aldri sluttet å prøve, aldri. Det er nøkkelen, å aldri gi opp. Jeg har gått på trynet flere ganger enn jeg har oversikt over  – men likevel har jeg funnet motivasjonen til å prøve igjen og igjen, selv om jeg egentlig ikke har trodd at dette var mulig.

Det føles jævlig godt å motbevise meg selv og den stygge stemmen i hodet mitt som forteller meg hvor ubrukelig og håpløs jeg er til enhver tid.

“Talk back to your disorder” sies det. For meg har personifisering hjulpet. Det hjelper meg å se på bulimien som en person , en person jeg hater fordi personen bare vil at jeg skal ha det jævlig og lide videre.
Poenget er at jeg ønsker å hevne meg, “ta igjen”, være slem tilbake. Hver gang jeg vinner får personen vondt. Hver gang jeg vinner blir jeg sterkere og personen mindre truende og svakere.

Akkurat nå vil jeg bare fortelle dere at jeg er stolt av meg selv og at jeg er mer enn villig til å fortsette denne kampen, time for time, dag for dag, helt til de bulimiske tendensene blir fjernet fra diagnosene mine – og resten av livet etter det.

Tilbakefall kan dukke opp når som helst, gjerne når man minst venter det – og det er greit. Jeg vet det. Det er greit fordi jeg nå ser, føler og vet at det faktisk er mulig å få det bedre, å leve et liv uten bulimien. Knekker deg til sist. Sakte men sikkert skal jeg pulverisere bulimiens eksistens til alt som er igjen av den er ufarlige atomer som ikke kan skade meg lenger.

Du taper, jeg vinner.

Noen bilder fra livet jeg ikke ønsker å leve:

https://i1.wp.com/i909.photobucket.com/albums/ac293/arikanne/November%202012/DSC00246.jpgEn forrett, om jeg kan si det sånn.

https://i0.wp.com/i909.photobucket.com/albums/ac293/arikanne/November%202012/DSC00211.jpg

https://i2.wp.com/i909.photobucket.com/albums/ac293/arikanne/November%202012/DSC00231.jpgNei, det er ikke et lager som skulle vare lenge, bare en typisk bulimisk dag. Time etter time. Runde etter runde. Helt til alt var borte.

https://i1.wp.com/i909.photobucket.com/albums/ac293/arikanne/November%202012/P1150010.jpg5 liter is, oh happy day.

Photobucket2009.

Photobucket2009

PhotobucketFra 2008, når jeg trodde det var en god idé å kaste opp i isbokser istedenfor i do, i håp om at mamma skulle tro at jeg kastet opp mindre enn jeg gjorde.

PhotobucketMuligens ett av de mest uglamorøse bildene jeg har av meg selv, Januar 2010.

Jeg er vanvittig glad for at dette ikke er hverdagen min lenger.
Sannheten er så vanvittig stygg. Jeg skjemmes over å dele disse bildene, likevel velger jeg å gjøre det fordi jeg vil vise at det går an å få det bedre. Det går an å jobbe seg ut av noe, selv om TTT og av og til TTJLT (ting tar jævlig lang tid).
Lettelsen er større enn jeg kan formidle via ord. Jeg vil aldri tilbake til dette.
Og ja – det blir bedre. ♡

Advertisements

20 Responses to “Mine Bulimiske Glansbilder (del 2)”


  1. 1 Elisabeth:) 30. November 2012 at 18:37

    åh, Karianne. Først: gratulerer med å ha nådd 62 dager oppkastfri. Godt jobba! :) Så må jeg bare få si at du virker så utrolig sterk, selv om det kanskje er vanskelig å se det selv. Bare det at du tør å poste slike innlegg og slike bilder er fantastisk godt gjort, og noe som er med på å gjøre deg enda sterkere. Også må jeg jo enda en gang understreke at du er så veldig flink til å skrive, håper du satser på det en dag. Det og bildetaking er noe du virkelig har talent for! :D

    Ønsker deg en god helg!:)

  2. 2 LilleModa 30. November 2012 at 18:54

    Takk for at du viser den “usminka” sannheten, jeg tar av meg hatten i respekt. Det må koste deg så ufattelig mye å dele det. Jeg måtte lese del 1 igjen også… Du er tøff, fy fader altså! Jeg beundrer deg så mye, både på grunn av kampen du kjemper, at du deler og fordi du har kommet så langt.

  3. 3 hmnaastad 30. November 2012 at 19:03

    Får helt vondt av deg, samtidig er det godt å vite det er fortid.

    Jeg har tro på deg, tro på at du kommer deg ut av det, du har kommet så langt på alle måter :)

    <3

  4. 5 laipai 30. November 2012 at 21:04

    Du har all grunn til å være fornøyd med deg selv Karianne, og så må du huske på klisjeen, hver dag er en seier. Du slår din egen rekord for hver dag som går nå. Keep going.

    Love you LT <3

  5. 6 Vikkan 30. November 2012 at 21:36

    Utrolig modig av deg å vise sannheten i bilder!
    Trist å se hvordan du har hatt det, jeg håper du får det bedre fremover!

  6. 7 Andrea 30. November 2012 at 22:04

    Takk for at du viser at det er mulig, når man nesten har glemt det selv. Du bør være stolt!

  7. 8 Nina 30. November 2012 at 22:32

    Du! Yes! Herregud så utrolig mye respekt det står av dette! Jeg har fulgt bloggen din lenge, sikkert i tre-fire år. Jeg er en av dem som har vært der du er. Har tilbragt mye mer tid enn det som er ok på institusjon, alt for mange timer, dager, døgn med hodet i doskåla, uten mat, med for mye mat, du vet hva jeg mener.
    Jeg vet at du klarer det. Jeg vet at en så skarp, utholdende og (beklager hvis dette er hakk i plata fra alle rundt deg, men likevel) ressurssterk dame som deg kan klare å bli frisk. Du kan klare det. Du er verdt det. Du får et liv det er verdt å leve. Du smaker på det nå, av og til, virker det som. Det fortjener du. Livet skal ikke være sånn for alltid. Du skal ikke ha det så vanskelig for alltid. Det finnes en fremtid, en god fremtid for deg også, Karianne. Du klarer det. For faen.

    Varme tanker og gode ønsker fra øst,
    Nina

  8. 9 Linn 1. December 2012 at 03:27

    Herregud, når jeg ser disse bildene går det opp et lys for meg…Det må ta slutt..det er grusomt å si det, men det er som om disse bildene er tatt ut i fra min egen værdrag, eller skal jeg si; mitt eget helvetet… ! Jeg lever sånn nå pr dags dato..jeg skjemmes!…jeg er full av beundring og misunnelse over at du faktisk klarer og kjempe! Jeg er stolt av deg! håper jeg en dag kan gjøre meg selv stolt!

  9. 10 Mabel 1. December 2012 at 10:21

    Imponerende å lese hvor sterk du er, og hvor langt du har kommet på så kort tid! Det er ikke bare-bare å kaste bulimien ut døra for alltid.. Vi er mange som heier på deg Karianne! <3 <3

  10. 11 Maren 1. December 2012 at 12:00

    Du er så vanvittig modig, og jeg synes du er kjempe flink! Stå på, du har alt å vinne på å kjempe slik at du havner der du vil være :)

  11. 12 Ll 1. December 2012 at 14:11

    Første tanke jeg sitter igjen med etter å ha lest det er at du er så sterk. Kanskje måtte du få noen virkelig store konsekvenser, men det at du har reist deg opp så ekstremt mange ganger og fortsatt gjør det. Det er så imponerende. Det er ikke alle som gjør det. Etter å ha fulgt bloggen din i flere år er det helt klart at du kommer deg fremover. Bare tenk da du klippet kortene dine. Jeg er en stille leser, men jeg virkelig heiet på deg i min stillhet. Og det siste bildet er sterkt. Det viser virkelig hvor ille ting kan være. Tusen takk for at du deler så mye! :) Og tusen takk for at du fikk meg til så snu da jeg var på vei i den retningen

  12. 13 Anja 2. December 2012 at 13:03

    Utrolig tøft gjort av deg å skrive dette innlegget! Du kjemper så hardt, er så sterk. Det er veldig inspirerende. Takk for at du deler.

  13. 14 linni 4. December 2012 at 09:29

    Dette er riktig steg, mot riktig vei, Karianne!:) utrolig stolt av deg, og hvilket valg du nå har tatt. September er en sterk måned, det var da du valgte at nå er det slutt !
    Her var oktober min måned, og det er nå over 1 år siden jeg sluttet. Jeg har jo en baby og tenke på nå, men fy så deilig det er å være fri fra dette fengselet bulimien setter en stengt inn i. Det dukker alltids opp en eller annen tanke, eller følelse når jeg f.eks ser bilder av tynne jenter, eller man får en dårlig dag. Men vet du hva? jeg hadde aldri gått tilbake! Det er deilig å tenke på ! Jeg streber heller mot et liv uten sykdommen, og å ha en sterk fysisk kropp. Å smake på bulimien i sinnet kan være vanskelig, men nå som ferdig med det så er det lettere å legge det til sides. Håper du kommer dithen at du ikke er redd for å falle tilbake, fordi du vet at det er lettere å holde seg frisk, uten denne sykdommen !
    Jeg har ståltroen på at denne gangen klarer du det. Virkelig ! Har du klart å skrive et så sterkt innlegg, så mener du det.
    Håper du fortsetter denne vegen du nå har tatt, og ser hvor flink du er.
    Har du kommet så langt, så klarer du resten også.
    Man vet(spesielt de som har vært innom en spiseforstyrret verden) at man aldri 100 prosent blir ferdig med denne sykdommen, og da snakker jeg ikke fysisk men også psykisk. Det vil alltid dukke opp tanker og følelser om dette helvete, men husk; når det kommer til det psykiske så er det piece of cake når man ser hvor vanskelig det fysiske har vært. Du har 62 dager du ikke har gått motsatt veg, og det skal du være så innmari stolt over! Det er ikke de letteste dagene av ditt liv, men alikavell har du klart det ! Du skriver at “du aldri vil tilbake til dette”, og der har du svaret for resten av ditt liv. Stå på Karianne, dette klarer du! uten tvil!
    Heier på deg !!! sender over en stor klem <3

    • 15 Karianne 6. December 2012 at 18:52

      Tusen takk for gode ord Linn! ♥
      Jeg håper jeg klarer å holde ut dette. Skal ærlig innrømme at jeg gruer meg til jul, men det er jo “vanlig” for de med SF regner jeg med. Håper det går bedre enn jeg frykter, prøver å la være å tenke på det, heller ta det som det kommer! Skal vel ikke være noe problem å styre unna den verste trigger-maten når mine nærmeste er klar over hva jeg går gjennom og sånn.
      Klem tilbake ♥

  14. 16 Linn L. 4. December 2012 at 14:30

    SÅ UTROLIG STOLT AV DEG !!!!!!

  15. 17 bettysnuppa 6. December 2012 at 12:12

    Så utrolig bra og en real seier Karianne stå på:)

  16. 18 destgirl 6. December 2012 at 20:09

    Du er bare utrolig tøff og flink og ikke minst en skikkelig motivasjon. Det er ofte det ekte og ærlige koster, men det er det som treffer og hjelper for der kjenner mange seg igjen, som meg. så takk for du er så ærlig, du er en god hjelp. det er utrolig gøy å følge deg <3 <3 <3
    ps: de bildene traff meg midt i fleisen hehe, jeg har en litt unormal type for jeg har slitt med delthet og den ene delen er spiseforstyrret og det er den som gjør at jeg får bilder slik du viste, mens når jeg ikke er den er det ikke slik så jeg jobber enda med den delen til å en dag klare det du har klart… <3 <3 <3

  17. 19 bekke 11. December 2012 at 22:57

    Full respekt til deg karianne. du er utrolig tøff. jeg er sikker på at du vil vinne over denne sykdommen. fortsett den gode jobben du gjør. du har styrken og viljen. :) Vær stolt av deg selv, det har du så absolutt all grunn til :)


  1. 1 Sweet Like Candy? | She Flies With Her Own Wings Trackback on 10. March 2016 at 18:07

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: