Mandag og Tirsdag.

Igår var en fin mandag, tro det eller ei. Tre ting. For det første fikk jeg brev fra sykehuset som bekreftet fjerning av diagnosen “emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse”, det føltes godt å få “bevis”, bare det å kunne se det sort på hvitt, vite at det er korrekt.

For det andre er damen jeg refererer til som “reservebestemor” på besøk. Hun er egentlig bestemoren til søskenbarna mine, min kusine og gudsønn. Om jeg er hans gudmor så kan jeg vel se på henne som reservebestemor? Hun er britisk, så vi hadde vel en British Afternoon igår. Veldig kjekt. Elsker å snakke engelsk! Hun kommenterte at jeg høres amerikansk ut til tider – jeg trekker konklusjonen at jeg ser for mange amerikanske tv-serier og plukker opp ting derfra. Det var uansett veldig hyggelig – og hun likte hundene mine, selv om jeg er sikker på at hun har truffet Zahra før.

For det tredje; this is priceless.

Dere som har lest lenge vet nok at jeg ikke er så glad i jula. Så mange forventninger, så mye som er vanskelig, å ikke vite hvor man skal være på selve dagen. Det er ganske trasig å slå opp øynene og vite at du er pasient på julaften. I fjor gikk jeg i pysj hele dagen, som en slags personlig, patetisk protest. I år har jeg julekjolen klar, noen julegaver unnagjort, men jeg vet enda ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Savner å være barn, savner å ha foreldre som var gift, savner at hele familien var samlet. Nå må jeg liksom velge, mamma eller pappa? Ingen av dem? Eventuelt hvor da? Hadde det ikke vært for den jævla agorafobien skulle jeg mer enn gjerne satt meg på flyet og dratt til England – britisk jul var minneverdig!

Uansett. Poenget er at jeg endelig fikk julegaven til mamma i posten her om dagen! For det første ser jeg ingen grunn til å ha gaven liggende i en skuff i en måned til, for det andre var jeg veldig klar for å få det overstått fordi jeg er en smule redd for at jeg hadde ødelagt overraskelsen om jeg skulle prøvd å holde meg i en måned til.

Dessuten har jeg hintet om det i flere uker. “Idag fikk jeg en del av julegaven din” og “når du får den må vi gjøre noe sammen, derfor er det viktig at vi har litt tid etterpå”, hun har ikke skjønt noe som helst. Jeg måtte filme at hun pakket opp for å bevare noen minutter jeg ikke vil glemme. Det ble mye “herregud”, “kjære venn”, “er det sant”, “til meg?” når hun fikk en iPhone 5. Score! Jeg sa jeg måtte gjøre opp for noen år med dårlige gaver, pluss at hun har ønsket seg en iPhone i flere år, og vel. Hun fortjener det med tanke på alt hun gjør for meg, for at jeg skal ha det bra her i verden. “Du har jo ikke en bra økonomi” – nei, men det er så verdt det likevel.

Idag har jeg gått tur med Therese, angsteksponering nivå; boligstrøk og langs traffikert vei. Liker når jeg kan kombinere terapi med hundelufting, to fluer i en smekk, dobbelt så god samvittighet. Måtte avlyse psykiatritjenesten. “Avlyser du fordi du er sint?”, det gjorde jeg ikke. Jeg skrev et innlegg her om dagen om hvor mye de har gått meg på nervene i det siste, moter meg bare opp til å publisere det. Til slutt fikk de en skriftlig klage hos legen min, håper den utgjorde en forskjell. Det innlegget forklarer også hvor ekstremt vanskelig dagene hos mamma var.

Var så kald når jeg kom hjem at jeg måtte fyre i ovnen. Har en uvane som gjør at jeg trykker ovnen full av ved når jeg først får fyr, dermed blir det lett 35+ i stua. Jeg og Zahra storkoser oss mens Nick stakkar, synes det er for varmt. Gikk på kjøkkenet for å lage kaffe, når jeg kom ut i stua fikk jeg nesten sjokk av synet som møtte meg.

Det første som slo meg var at hun var død. Deretter ble jeg stående for å se at hun pustet før jeg praktisk talt ble stående og måpe. Zahra, ligge på gulvet? Sjelden. Zahra ligge på siden på gulvet? ALDRI. Diva Deluxe, kan jo ikke legge seg ned hvis det ikke er mykt? Med mindre det er foran ovnen tydeligvis.

Sola har gått ned for siste gang i år, som vanlig ser jeg ikke spesielt lyst på mørketiden (pun intended).

Må vel ta fram kameraet igjen, dere som følger meg på instagram har jo sett alle bildene fra før regner jeg med (kariannems) pluss at kvaliteten blir så som så. Dere kan jo få le av denne hvertfall. Tatt forrige tirsdag når jeg og mamma kjørte  tur/retur Narvik.

Advertisements

18 Responses to “Mandag og Tirsdag.”


  1. 1 Andrea Nornes 27. November 2012 at 19:58

    Kjenner igjen den med å ikke ville ligge på gulvet, hehe :) Lo forresten godt av denne bedringens vei, både når jeg så det på instagram og her :)

    • 2 Karianne 27. November 2012 at 20:47

      Så den først på Facebook for en evighet siden men bare måtte ta bilde selv når jeg først var på bedringens vei. Kremt.

      Tror det må være noe med italienerne. Nick har ingen store problemer med å ligge på gulvet akkurat!

  2. 3 Mabel 27. November 2012 at 19:59

    Oj! Jeg kan tenke deg moren din ble glad! Når hun vet du ikke er den som har mest penger, men så velger du likevel å bruke de på henne! Tenker meg at hun satte skikkelig pris på en så bra gave!
    Har også skilte foreldre og er også litt der at jeg vet ikke hvor jeg skal være.. Har alltid vært annethvert år, men i år har begge mast om å få “ha meg”.. Dilemma..
    Du blir nok ikke alene da! :)
    Håper du får en fin uke av det som er igjen! Klem

    • 4 Karianne 27. November 2012 at 20:48

      Kunne selvfølgelig brukt dem på meg selv istedenfor, men jeg har ikke noe spesielt på ønskelista, har liksom det jeg trenger og vil ha og sikkert vel så det :)

      Det er vanskelig å velge ja. Håper du finner ut av det likevel!

  3. 5 Marthe H 27. November 2012 at 20:50

    Så fint innlegg med mye bra:) Jeg ble i godt humør av å lese:) Bildet av NAV fikk meg seriøst til å laugh out loud!

    Gøy å lese at det ble et priceless moment når du overleverte gaven også! :)

  4. 7 laipai 27. November 2012 at 21:33

    Godt å lese at du hvertfall er litt mer positivt innstilt på julen i år, så håper det løser seg med hvor du skal være. Kan tenke meg at mamman din ble glad ja :D

    <3

  5. 9 Nina 27. November 2012 at 21:33

    Wow, for en gave mamma’n din fikk! Du har et stort hjerte, Karianne!

  6. 11 Isabel 27. November 2012 at 23:11

    Er så godt å gjøre noe for andre <3

  7. 13 Anja 28. November 2012 at 10:43

    Lo godt da jeg så bildet av nav på instagram:) Det er så fint å glede andre, mye bedre å gi gaver enn å få. Du er utrolig nydelig på bildet!

  8. 14 Runa 28. November 2012 at 15:48

    Heia! Jeg har jo en italiener sånn som deg, en kinesisk nakenhund med litt pels, og i går ble jeg plutselig forvert for en whippettispe fra Myre:) Hadde vært artig å treffe deg en gang når det er godt føre så jeg kan dra til Harstad, tenk så artig å slippe hundene våre i lag:) Whippeten kommer fra kennel Edelherb.

  9. 16 kompleksptsd 28. November 2012 at 21:20

    So snill du er!!!
    Nydelige hunder du har:-)

  10. 17 alex 29. November 2012 at 20:13

    Jeg håper du kan poste innlegget om hvordan du har kommet deg gjennom alle disse 50+ spyfrie dagene! For det første fordi du fortjener creds for det, men også fordi jeg trenger hjelp til det selv.

    Og dersom det skulle være noen tvil…du er et flott menneske!

    • 18 Karianne 1. December 2012 at 17:15

      Jeg skal gjøre det : ) Har begynt å kladde et innlegg, men samtidig føler jeg meg ikke klar for å poste det enda fordi jeg ikke er helt sikker på nøyaktig “hvordan” jeg har klart det. Jeg har åpenbart gjort noe riktig denne gang, men jeg er ikke sikker på om jeg har klart å sette fingeren på nøyaktig hva akkurat enda! Det er delvis et bevisst valg, at jeg ikke har valgt å tenke for mye på det (enda). Men det kommer <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: