Bloggers Block.

Alle har hørt om “writers block”, såkalt skrivesperre, ikke sant? Bloggers block, bloggsperre. I det ene øyeblikket tror jeg at jeg har noe å skrive om, en time senere føles det som om jeg bare har kastet bort tiden min og nok et innlegg lagres som kladd.

“Nei det der blir for dumt. Herregud, hvem bryr seg. Nei, det der ble ikke noe bra. Åh, jeg orker ikke å redigere bilder. Sukk.”

På samme side som jeg ikke vet hva jeg skal skrive har jeg behov for å skrive NOE, but what? Det skjer ikke noe spesielt spennende i livet mitt, ikke noe annet enn det vanlige liksom, føler ikke at jeg har så mye å nevne.

Jeg har det greit. Når jeg skriver at jeg har det greit mener jeg egentlig at jeg ikke har det spesielt bra, men på den andre enden av skalaen sitter jeg heller ikke her og planlegger hvordan jeg skal ende mitt eget liv, derfor blir det noe midt på skalaen, type “greit”. Hverken mer eller mindre, “jeg klarer meg”. På den andre siden kan jeg ikke sitte her å tenke at jeg har en dårlig dag hver dag (selv om mange sikkert ville synes at min “typiske” dag hadde vært en dårlig dag i deres liv). Bildet er fra mandag – det var en dårlig dag.

Jeg skrev et innlegg om det men jeg kom ikke så langt som at jeg publiserte. Ikke noe spesielt, bare ingenting som gikk min vei. Du vet, når du forsover deg, møter angstutfordringer du ikke så for deg, når du hopper i dusjen etterpå og innser at noen har skrudd av vannet UTEN å si noe som helst til deg på forhånd. Da, da vet du at det ikke ser så lyst ut lenger. Følte meg skitten og ekkel men måtte likevel til frk.psykolog.

Fikk lilla bukse (exactly my shade of purple!) med denne lappen festet på. Synes ikke den hadde så mye med buksa å gjøre akkurat, men fint visdomsord likevel. Coincidence? I think not.

Jeg fikk speil i bursdagsgave etter å ikke ha hatt det på lenge. Jeg har ikke klart å bestemme meg for om det er “a blessing or a curse” enda. Joda, det er jo fint å se hvordan man ser ut når man går ut døra, men i en spiseforstyrret verden er speilet også mye mer enn bare første øyekast.

Men dyrene har det fint. Nick er en rastløs kar. Tror ikke han hadde trivdes veldig godt om han måtte ligge i bur mens jeg var på jobb eller skolen. Idag er været helt elendig, vi har hatt masse snø her oppe lenge, men idag regner det ustoppelig og det er glatt alle veier, vi har med andre ord ikke vært ute så nå kjeder han seg fælt. Han står på gulvet, “surk. suuurk. suuuuurk, jeg kjeder meg! Skjønner du ikke… surk?” Heldigvis finnes det inneaktiviteter, men han er aller mest lykkelig når han får løpe.

Neida. Jeg skrev et innlegg tidligere idag med litt dypere mening i det, skal se på det snart eller imorgen og heller legge det ut da. Må bare være sikker på at formuleringene sitter som jeg vil at de skal. Det vanskelige med dype, personlige innlegg er at jeg ikke vil at folk skal misforstå. Det blir ofte utrolig tidkrevende fordi jeg hele tiden legger til nye detaljer for å helgardere meg selv som best jeg kan mot misforståelser.

Jeg ønsker ofte å forklare hvordan jeg har det men er redd for at folk skal tro at jeg synes noe negativt er en positiv måte å leve på. Det er det ikke, jeg vil at folk skal forstå at poenget mitt er at jeg skynder meg langsomt og gjør riktige ting på min måte, i mitt tempo, jeg finner måter å balansere på som passer meg. Det er vrient å formidle fordi det finnes mennesker her i verden som ikke forstår noe som helst og skal slenge med leppa av den grunn.

De der “hvorfor gjør du ikke sånn? herregud, er du dum som bare sitter der i den lille bobla di?” Nei, jeg er ikke dum. Jeg er syk og jeg skynder meg langsomt i riktig retning. Om du ikke har noe fint å si kan du vennligst la være, les en rosablogg eller noe istedenfor om det gir det meg mening eller gjør deg mer lykkelig. Enkelte mennesker ser ikke ut til å forstå at blogglesing er fullstendig frivillig.

Det er stor forskjell på konstruktiv kritikk og drittslenging. Og nei, drittslenging hører faktisk ikke til under kategorien “ytringsfrihet”.

Advertisements

8 Responses to “Bloggers Block.”


  1. 1 Isabel 14. November 2012 at 21:38

    Deilig å kunne “høre” fra deg igejn! Er alltid like givende å lese innleggene dine, dog jeg er ikke så god på å kommentere. Jeg heier på deg fra sidelinjen! Stå på<3

  2. 3 vikkan 14. November 2012 at 21:41

    Helt enig med deg i konstruktiv kritikk vs drittslenging! Jeg er utrolig lei av å lese hvor mye stygge kommentarer enkelte bloggere får. Du får ta det som et kompliment og tenke at du vekker noe hos noen, -det vi hater aller mest med andre er som regel det vi også hater ved oss selv (evt det du skriver som provoserer enn annen innehar en selv) fint at du setter fokus på det!

    Klem

    • 4 Karianne 15. November 2012 at 19:13

      Har vurdert å skrive et mye lengre innlegg om hva jeg tenker rundt dette, får se hvor langt jeg kommer og hvordan jeg eventuelt får formulert det.
      Takk for støtten.

  3. 5 anna 15. November 2012 at 11:51

    Skjønner godt hva du mener med “helt greit” og at det hadde vært en dårlig dag for “normale”. Har det slik selv, ting går på mange måter veldig dårlig, samtidig som ting har kanskje vært verre også… En person sa til meg engang at noen ganger er det vanskelig å se hvor langt nede man faktisk er når man er der, men man kan se det når man kommer ut av det.

    Syns du er en stor inspirasjon, og du må ta alt i ditt tempe, mye bedre å forte seg sakte!

  4. 7 Julia 15. November 2012 at 14:23

    Åh, jeg ELSKER håret ditt! <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: