Another one bites the dust.

Gode dager og dårlige dager, alle blandet godt sammen og resultatet kalles visstnok for “livet”, om jeg kan si det på den måten.

Det er de fine dagene som forrige mandag, de tomme dagene som tirsdag, de grusomme dagene som onsdag hvor tårene triller og jeg ligger på gulvet med lyset skrudd av og føler at jeg feiler på alle områder i livet. Det finnes torsdager som er mindre ille, det finnes fredager jeg kan tolerere. Det finnes helger hvor jeg besøker bestemor og tar meg selv i å kjenne på at det er slitsomt og være tilstede selv når noe skal være fint, søndager som er preget av en trøtthet som er så lammende at det føles som om jeg vandrer rundt våken men likevel ikke. Det finnes mandager jeg forsover meg til psykologtimene selv om den var klokka ett fordi jeg tilbragte natten ganske så sint på én eneste ting.

Og det finnes tirsdager som idag, hvor jeg våkner 083o, har stått opp innen klokken ni, spiser frokost, drikker kaffe, setter på en maskin klær, halvhjertet prøver å fyre i peisen mens jeg samtidig har ordnet meg til det punktet hvor jeg ser presentabel nok ut til å møte verden før jeg rusler en bitteliten tur med hundene sånn at de kan gjøre sitt før jeg skulle gå i gang med det jeg ser på som “dagens viktigste gjøremål.”

Så står jeg der da, klokken er fem over halv elleve, med en blå papirlapp rundt halsen og ett eller annet av kirurgisk stål lirket mellom to tenner som gjør at jeg ikke kan bite tennen sammen, jeg står der, midt på gulvet, voksne jenta, tårene triller mens jeg prøver å fortelle tannlegen at jeg ikke klarer. Det går bare ikke, ikke idag. Fire sprøyter med bedøvelse og jeg vet ikke en gang hvordan eller hvorfor angst og redsel tok bolig i kroppen min akkurat da, hvorfor behovet for å forlate ble så uendelig stort at jeg ikke klarte og tenke på annet enn at jeg bare ville ut derfra og hjem.

På radioen spiller de Queen – Another one bites the dust. “Passende” tenker jeg.

Jeg banner høyt når jeg går ut døra, når jeg kaster inn håndkleet, når jeg forlater. “FAEN!” utbryter jeg mens enda noen tårer finner veien nedover kinnene mine før de faller mot den islagte bakken. Jeg sitter i bilen og føler meg som verdens verste menneske, føler jeg har sløst bort min egen tid, spesielt tannlegens tid, får dårlig samvittighet på grunn av alle de andre menneskene der ute med vondt i sine egne tenner som sikkert mer enn gjerne hadde hoppet til og tatt timen om de fikk sjansen – min time, som jeg så pent og pyntelig nettopp kastet bort – på ingenting.

“Du gjorde det du kunne” sier mamma. Følgerne mine på instagram som nettopp har fått servert et bilde hvor jeg står på badet hos tannlegen og viser fingeren til min egen refleksjon mens jeg fokuserer på å puste og prøver å fortelle meg selv at jeg klarer. “Jeg klarer dette, jeg klarer å gjennomføre.” Følgerne sier det samme som mamma, at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet fordi jeg faktisk prøvde og at ingen kan forlange mer.

Jeg vet det, likevel er skuffelsen stor, jeg føler meg hul i kroppen, tappet, som om det ikke er noe mer igjen. “Mislykket” skriker hodet mitt. God damn it.

Nå skal jeg lukke øynene, åpne dem igjen litt senere og late som om dagen kan begynne på nytt, desperat i håp om at det kanskje skal bli bedre da.

Advertisements

7 Responses to “Another one bites the dust.”


  1. 1 Julia 6. November 2012 at 15:18

    Skulle ønske jeg kunne si noe som kunne hjelpe deg, men jeg vet ikke hva. Alt virker så meningløst noen ganger… Well, just wait for something better. <3

  2. 3 lillelucky 6. November 2012 at 17:12

    Æ synst du e stærk å tøff Karianne. Du møtte opp, du prøvde. Det føles nok ikke som en seier, men æ håpe du prøve å se det positive å den seiern i det at du prøvde, du for dit. Æ e KJÆMPE stolt av dæ å det håpe æ du veit at æ meine av heile mitt hjerte. Du e mye stærkare en æ trur du selv ser å føle. Du har mange som bryr sæ å som støtte dæ å vil dit beste. Neste gang klare du det. Ikke gi opp, det kommer en dag til å bli bra. Det førtjæne du<3
    Klæmm<3<3

  3. 5 Renate. 6. November 2012 at 20:00

    Hej.
    Ikke vær sur på deg selv, og du sløste ikke bort noe. Du gjorde det du kunne, og du kom deg dit?
    Det er jo bedre enn og ikke dra i det hele tatt? :)

    Og, jeg kjenner meg veldig igjen av det du skriver,
    og er innom bloggen din, og lurte deretter på om hva instagram’en din er?

    For og si det sånn, motet ditt, og hvor sterk du er,
    gjør at du er en stor inspirasjon! Du er min eneste
    inspirasjon, og jeg er stolt av deg! c:

  4. 7 destgirl 7. November 2012 at 21:48

    Du prøvde og det kan kreve utrolig mye bare det, så jeg synes du har vært kjempe tøff og flink. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver og når det gjelder tannlege så klarer jeg ikke gå en gang, får helt panikk…

    Sender en *duharværtknallflinkklem* <3 <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: