22 part 2.

Så. Det er vel på sin plass at jeg meddeler hvordan det gikk igår med tanke på at jeg i en ukes tid har hintet om en stor utfordring, noe jeg gjorde og gjennomførte, noe som faktisk gikk ganske bra. Å forvente mer er feil, jeg må vel si meg fornøyd med hva jeg faktisk fikk til.

Saken er den at for noen uker siden foreslo Therese (sykepleier i teamet mitt) at hun, jeg og frk.psykolog kunne gå på kafé når jeg hadde bursdag, siden jeg i utgangspunktet hadde en avtale med frk.psykolog den dagen uansett. Forrige onsdag nevnte jeg planen deres for frk.fastlege som i den anledning inviterte seg selv med!

Jeg var så nervøs på søndag at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Når mandagen omsider kom visste jeg nesten heller ikke opp eller ned på noe som helst – bortsett fra at jeg ikke ville taklet skuffelsen i å skulle trekke seg. Jeg ble enig med meg selv om at det ville gjøre mer vondt å feige ut uten å prøve enn om jeg prøvde og resultatet ble mindre bra.

Jeg hadde på forhånd kalkulert det jeg kunne kalkulere. Jeg vet at jeg har et urealistisk behov for å kontrollere ting rundt meg, noe som til slutt ofte blir så slitsomt og overveldende at jeg ikke vet opp eller ned på noe som helst. Selv om jeg er fullstendig klar over hvor vanvittig det til tider kan bli finner jeg det utrolig vanskelig å ikke vite eller roe ned disse tankene. Å ikke ha kontroll. Ikke vite. Men sånn er ikke livet. Livet er og forblir uforutsigbart, det er bare så mye du kan kontrollere.

Vel. Jeg ville unngå klokkeslett hvor jeg antok at det var mange mennesker på kaféen, i all hovedsak rundt frokost og spesielt rundt lunsjtider. Jeg husker jeg gikk innom den kaféen en gang i 2009 i lunsjtiden – det var jo såvidt man kom seg fram.

Men jeg gikk. Til sykehuset hvor jeg møtte frk.psykolog og Therese før vi gikk til byen. Kvalmen satt langt oppi halsen, men jeg ville gjennomføre likevel. Det høres kanskje ufattelig rart og kleint ut å skulle gå på kafé med en sykepleier, en lege og en psykolog når du selv egentlig er pasient, det får meg kanskje til å høres halvveis gal ut, men som vi fleipet med så ville det være praktisk talt umulig for meg å dø i en slik situasjon. Ikke det at jeg er redd for å dø.

Det var fint. God stemning, mye latter. Jeg drakk en halv kaffe latte (med lettmelk), klarte ikke alt fordi jeg var en smule stressa, men vi satt faktisk der i en time, minst. Strategisk nok satt jeg med ryggen mot lokalet sånn at jeg ikke skulle forstyrres av mennesker som kom og gikk. Det var faktisk min andre tur på kafé i 2012, min første tur på så og si 11 måneder.

Etter det ble jeg hentet av mammas forlovede før vi hentet mamma og dro dit. Mens jeg allerede var i det overpositive hjørnet kan jeg vel nevne at vi spiste middag. En hel del mindre uformelt enn forrige gang og mindre kaotisk. Jeg gjorde alt jeg kunne for å gå på autopilot, jeg ville ikke ha noen tårer, noen kjipe scener eller ukomfortable episoder. Jeg var dead set på å ikke ødelegge for meg selv. Ikke igår. Etter det igjen lagde vi kake. Når jeg sier “vi” mener jeg egentlig Janne og Mamma, jeg bare pyntet litt.

Til og med været var fint igår. Sol fra så og si skyfri himmel, selv om det er kaldt og vinter. Det minner mer om midten av Desember enn slutten av Oktober. Tror ikke det har vært så mye snø når jeg feiret bursdag før, i alle fall ikke på mange år.

Dessuten hadde jeg et annet lite jubileum igår. 1 måned uten bulimiske tendenser. Ingen overspising, ingen oppkast. Det frister ikke en gang. Jeg lengter ikke etter sukker, jeg fantaserer ikke om mat. Jeg tror jeg har funnet en slags balansegang som virker for meg. Det er ikke noe jeg har lyst til å forklare fordi jeg med viten og vilje har valgt å ikke reflektere over det. Over-thinking ruins you. Jeg flyter mens jeg kan istedenfor å lure på eller bekymre meg over hvor dypt vannet er.

Når dagen var over var jeg så ekstremt sliten etter å ha gjort det som i min verden er “så mye” at jeg var i seng før midnatt, noe som er “tidlig” for meg. Alt i alt hadde jeg med andre ord en fin bursdag og det føltes veldig greit å kunne skyve den inn i rekka blandt gode bursdager istedenfor dårlige bursdager.

Tusen takk for alle gratulasjoner både her og der. Tror aldri jeg har fått så mange før! Det betydde i alle fall mye for meg, så hjertelig takk til deg om du skrev en gratulasjon til meg. ♡

Advertisements

15 Responses to “22 part 2.”


  1. 1 Elisabeth:) 30. October 2012 at 16:54

    Så glad jeg ble av å lese dette, kjempeflott! :D Flinke, flinke deg! <3

  2. 2 anna 30. October 2012 at 17:36

    Så bra at bursdagen ble bra :D

  3. 3 laipai 30. October 2012 at 19:04

    Fint å høre at det gikk bra, og at dagen ble fin :) Skikkelig kul kake forresten, med kvikk lunsj, aldri tenkt tanken en gang, haha.

    <3

  4. 4 Ann-Karin 31. October 2012 at 01:06

    Gratulerer med overstått dag! og med vell gjennomført utfordring! Stå på :D

  5. 5 svartphvitt 31. October 2012 at 07:23

    Gratulerer med dagen på etterskudd!!! :D Jeg er så glad for at dagen din ble vellykket! Sitter å smiler for meg selv :) Og frk.psykolog, Therese og frk.fastlege virker jo bare helt fantastiske! Den kaka så forresten kjempegod ut, kreativt med kvikklunsj(?) rundt :P

  6. 6 m 31. October 2012 at 08:43

    En måned! Jeg er STOLT av deg! Kunne ønske jeg også klarte det… Gratulerer med en måned og med bursdagen din i går:)

  7. 7 Lilleblomst 1. November 2012 at 02:55

    Så flink du er! Det er så hyggelig å lese slike små mestringshistorier, nettopp fordi vi vet at de er alt annet enn små! :-) Stå på videre!

  8. 8 Anja 3. November 2012 at 09:37

    Så fint at det gikk bra! Det er så deilig å ha litt mestringsfølelse innimellom, og i tillegg gode minner man kan leve på når alt kjennes håpløst

    Gratulerer med 1 mnd uten oppkast, det er bra jobba. Jeg skjønner hva du mener med å ikke tenke for mye på det. Er selv 1 mnd skadefri, og jeg prøver bare å fortsette med det jeg gjør, ikke tenke for mye.

    Ha en fin dag i dag, klem:)

  9. 9 ekahm 3. November 2012 at 21:40

    Gratulerer så mye med dagen som har vært! Har fulgt bloggen din lenge og nå som jeg ikke er paranoid tør jeg å legge igjen en kommentar. (Hehe). Du skriver så utrolig levende og godt :) Jeg gleder meg over din fremgang!

    Klem fra fast leser ;)

  10. 10 Therese 4. November 2012 at 17:10

    Hurra for bra gjennomført!

  11. 11 Linn L. 4. November 2012 at 19:53

    Så utrolig bra! :D

  12. 12 Cille 4. November 2012 at 23:43

    Gratulerer så mye med overstått. Så kjekt å lese at dagen ble bedre enn forventet. Selvsagt blir du sliten av en sånn dag, skjønner jeg veldig godt. Håper du er stolt av deg selv, for at du klarte deg så bra :) Keep going :)

  13. 13 Alexis 5. November 2012 at 11:54

    Gratulerer så mye med vel overstått :)
    Dette var enormt kjekt å lese; du er god, og det pågangsmotet som du har! Du er også veldig heldig som har det teamet rundt deg, at de stiller slik opp for deg.
    Håper denne opplevelsen løftet deg mange hakk :)
    Sender deg en stor bursdagsklem!

  14. 14 destgirl 7. November 2012 at 22:27

    Gratulerer så mye med dagen på etterskudd, ligger litt etter i bloggverden for tida.. <3 <3 flinke flinke deg som klarte denne utfordringen :D Og den kaka var fin :) :)

  15. 15 anonym 17. November 2012 at 17:59

    Gratulrer ,ed dagen på etterskudd, og jeg må legge til at du er en sterk person. + for et fint hår du har! :)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: