Don’t start what you can’t finish.

Hva skjer med verden!? Har hatt en grei mandag, kan ikke huske sist det skjedde. Uten unntak pleier jeg hver uke å enten blogge eller twitre om hvor mye jeg misliker mandager.

Jeg forsov meg, men egentlig ikke til noe viktig så det gikk greit likevel. Klokka var kvart på to innen jeg kom meg ut døra for å gå tur – på dagen. Hadde mest lyst til å hyle “stopp” når jeg satte meg i bilen fordi jeg angret så innmari. “Er det mulig, dette går ikke, helvete faen satan.” Skulle vel egentlig gått en tur i parken men når jeg så parkeringsplassen kjente jeg fornuften steile.

Kvota over dårlige angstopplevelser er fylt opp for det siste – nå trenger jeg å kjenne på noen positive oppleveler sånn at jeg får litt mer mot til å fortsette! Da legger jeg faen ikke lista dit at jeg skal gå fire kilometer i parken når det står tretti biler parkert på parkeringsplassen. Not going to happen. Kjente meg helt gelé når jeg kom ut av bilen og begynte å gå. Vet ikke om jeg går eller flyter, sjangler eller vingler.

Tonje lurte på hvor vi skulle gå, takk gud for at jeg er kjent. Jeg foreslo en vei hun ikke hadde hørt om før og der traff vi utrolig nok bare ett eneste menneske! Da gikk det bedre, følte jeg fikk samlet meg og fikk tilbake en del kontroll. Litt mestring. Bestemte meg for at Zahra skulle ha hviledag idag, ikke det at hun trenger det, men for at jeg ikke skulle bli irritert så fort. Får ekstremt kort lunte når jeg blir skikkelig stressa med angsten og det verste jeg vet må være å kjefte ufortjent på hunder. Da er det en bedre avgjørelse å parkere en hjemme for de oppgavene som er mest krevende for meg. Nå er jeg jo ute med dem begge flere ganger om dagen, refererer bare til lange turer akkurat nå (siden angsten er mer slitsom enn på lenge grunnet mer eksponering enn jeg liker). Likevel hadde jeg sykt dårlig samvittighet for at jeg ikke tok henne med meg på tur.

Var ute i en time og et kvarter, det føltes godt å overleve, selv om jeg ikke var alene. Det ble en positiv tur og jeg trengte det sårt. Er glad jeg ikke trakk meg når jeg hadde satt meg i bilen eller når jeg sto på parkeringsplassen. Hardt liv! Men det var godt å føle at jeg fikk noe igjen for det. Lettelse!

Når jeg kom hjem var jeg stuptrøtt, men tvang meg selv til å henge opp klær før jeg gjorde noe som helst. Kjenner at en del av planen min, det nye systemet fungerer. Hver dag har jeg fordelt diverse (kjedelige) hverdagsaktiviteter, porsjonert oppgavene utover uka sånn at det er en liten jobb når jeg gjør det. Farvel til skippertakene, de dagene man støvsuger, vasker, tar oppvasken, tørker støv og vasker klær. Blir unødvendig sliten av det. Husarbeid føles med ett mer overkommelig.

Hadde planer om å ta en powernap, men fikk ikke sove. Alt av teknologi hylte etter oppmerksomhet. Var det ikke meldinger som tikket inn var det telefonen som ringte. Til slutt ga jeg opp. Familien kom hjem fra ferie idag (de som bor oppe, som jeg leier hos). Onkelen min begynte umiddelbart å klippe plenen…. som jeg kanskje skulle ha gjort iløpet av de fire ukene de har vært borte… Han lurte på om jeg ville klippe den nå, det hadde jeg ikke lyst til. Ehe. Jeg er allergisk mot gress og har senebetennelse i armene. Følte meg skrekkelig lat og brukelig, foreslo etter noen minutter at jeg kunne rake gresset istedenfor. Så jeg raket gresset i en time, kjenner det svir i øynene og jeg er tett i nesa. Og har vannblemme fra helvete mellom tommel og pekefinger. But I did it.

Men jeg skal ikke klage. Føler meg mindre ubrukelig i det minste. Selv om jeg måtte bite tennene mine sammen. For ti år siden ville jeg sutret høylydt og kalt det “barnearbeid.” Nå er jeg voksen og prøver å se på det som “en god gjerning”, eller noe. Etter en time, halvannen (sånn går det når man må rake sammen en jungel fra fire uker, min egen feil) var jeg så sliten i hodet at jeg trengte en ny dose koffein. Lagde kaffe og gjorde alt i feil rekkefølge. Istedenfor å ha kaffe, (heter det kaffepulver?) i presskanna hadde jeg det rett oppi koppen. Begynte å le av meg selv, tømte det i presskanna, skylte koppen, men istedenfor å helle vann i presskanna helte jeg vann i koppen. Det ble i alle fall kaffe til slutt.

Nå er klokka straks ni, skal velfortjent gjøre ingenting resten av kvelden. Se den nyeste episoden True Blood som kom ut igår.
Men ja. En bra mandag, det var egentlig det jeg skulle fram til. Har gjort mange ting jeg ikke synes er så veldig morsomt, jeg får det i det minste gjort om jeg bare presser meg selv, jeg klarer mer enn jeg tror. Er jævlig god på å psyke meg selv ned. “Du klarer ingenting” er det noe inni hodet mitt som forteller meg. Det stemmer ikke! Føler meg nesten energisk her jeg sitter selv om jeg egentlig er sliten.

For en gangs skyld en god start på ny uke. Tviler mer på resten, men får vel ta det som det kommer.

Advertisements

8 Responses to “Don’t start what you can’t finish.”


  1. 1 Terese 6. August 2012 at 22:19

    Så bra mandagen gikk greit :)
    – kanskje noe med denne mandagen :P har ikke hatt en så verst mandag selv ^^

  2. 3 Ulrikke Lykkeløs 7. August 2012 at 10:39

    sv: Tusen takk for støtten! Jeg fikk utsatt utskrivelsen til mandag, heldigvis. <3

  3. 5 Secret 7. August 2012 at 14:42

    Du er kjempe flink Karianne, og det du gjør er første steg i riktig retning selv om det føles grusomt. Men det er godt å høre du hadde en bedre mandag enn du pleier, det fortjente du og at turen gikk bedre enn du trodde og at du gjorde det tross i stormen som herjet på innsiden, kjempe bra gjort! Håper dagen i dag er god med deg og at du får enda mer mestringsfølelse, som er noe vi alle trenger, syk eller frisk, husk det :) Vi som er syke bare trenger en god del ekstra dose med det og må krangle med følelsene våre om vi har gjort nok for å fortjene det eller ei. Stå på videre, jeg følger spent med.

  4. 7 Destgirl 8. August 2012 at 18:07

    Så bra mandagen ble bra og så bra for alt du klarte :grin: , slikt betyr mye når man har klart det. Kjenner meg veldig igjen i å psyke meg ned og vekk fra ting hvor tankene angriper med at jeg klarer ikke, jeg får ikke til alt jeg kan komme på for å sabotere meg selv..

    Håååper dette betydde at uka de også skal bli bra :) <3 <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: