What am I leaving when I'm done here?

Hei dere! Da var jeg tilbake fra en liten ferie, om jeg kan kalle det det. Har gjort mye den siste uka sammenlignet med hverdagstempoet jeg er vant med i hverdagen.

På tirsdag før vi dro måtte jeg en tur til tannlegen. Første gang jeg har vært hos tannlegen etter at jeg fikk panikkangst. Jeg har unngått det i det lengste, ignorert alt av ising i tenner og smerter. Bare ignorert det fullstendig fordi jeg har gruet meg til tannlegen. Jeg er ikke redd for tannlegen i seg selv, det er samme problem som skaper alt av angst jeg føler. Uansett så kom jeg meg endelig avgårde. Good news and bad news. De gode nyhetene må vel være at tannlegen var fantastisk. Utrolig stor lettelse, kjente jeg kunne senke skuldrene umiddelbart. Enkelte mennesker har en behagelig utstrålig som gjør at man føler seg tryggere.

De dårlige nyhetene er simpelt nok at det er en del som må fikses siden jeg har utsatt det så lenge. Selvfgjort er velgjort? Tar det ikke så tungt, er mer takknemlig for at jeg har kommet igang. Nå er det bare å fullføre, bli ferdig med det. Jeg har to tannlegetimer neste uke og muligens flere etter det? En god nyhet til; syreskadene mine er minimale. Slettes ikke verst i det hele tatt med tanke på hyppigheten av bulimiske tendenser som jeg sliter med. Nå prøver jeg også å behandle tennene mine så godt jeg kan i hverdagen, til tross.

Deretter satte vi (jeg og mamma) oss i bilen og dro avgårde. Det vil si – etter en tur på obs! hypermarked som jeg ikke er så veldig glad i – men jeg klarte meg til tross for ubehaget som holdt på å få overtaket flere ganger. Deretter var det mine ting og hunder som skulle pakkes i bilen før vi kjørte til mamma og gjorde det samme med hennes ting og hunder.

Mamma & Nick.

Underveis.

Vi har et feriehus i idylliske Gratangen. Det er egentilg en bondegård, har vel nevnt det før. Låve, naust, stabbur, gammel kjøpmannsbod som for hundre år siden var populær og godt brukt. Huset er revet og bygd opp igjen på 50-tallet på original grunnmur og er defor mye nyere enn stabburet som er bygd på sent 1700-tall eller tidlig 1800. Det ligger rett under høye fjell, et steinkast unna havet, rett vedsiden av en elv som kommer ned fra en dal. Det er i alle fall en stor fin gård hvor seks hunder kan løpe som de vil – nesten. Mamma har fuglehunder og de to yngste tar lett av etter fugler å kan derfor forsvinne om man ikke holder et øye med de.

Elise, Julie (Zahra gjemt bakerst), Odin bak Dina og Nick halvveis gjemt. 

Elise & Dina

Nick leker med Julie. Odin bakerst.

Nick & Julie.

Dagen etter gjorde vi ikke spesielt mye. Dårlig vær! Lyn og torden, masse regn, men også sol, litt varme og tidvis skyfri himmel, det ble det bilder av. Måtte jo fotografere litt idyll i det minste?

Stabbur.

Kjøpmannsboden som har sett sine bedre dager. Det er en sånn bygning du ikke går inn i, for å si det på den måten.

 

På torsdag derimot, da gjorde vi mye. Vi tok en roadtrip til Svergie, nærmere bestemt kjørte vi til Kiruna. Har ikke vært der på noen år. Diverse kvoter ble brukt opp og penger ble svidd av. Det ble veldig mye eksponering for meg, klarte meg greit til tider men måtte gi litt opp underveis, ta en pause. Brukte vel litt for mye tid i bilen til uønskede tanker og bekymringer som blusser opp som ild i tørt gress. Plutselig kan jeg bli rammet av “ingenting kommer til å bli bedre noensinne” og den tanken er skremmende nok til at jeg begynner å gruble over meninga med livet. Herr-e-gud så lei man blir av sånt.

Etter endt harrytur kjørte vi hjem, hver til vårt.

Jeg kan ikke huske sist jeg var i Sverige uten å komme hjem med mat som ene og alene skulle brukes med dårlige intensjoner? De må i så tilfelle være mange år siden for denne turen ble intet unntak. Hater når det skjer. Føler meg til tider overmannet, som om jeg ikke har noe valg, ikke klarer å stå i mot eller har en sjanse. Vet det ikke stemmer, men noen ganger strekker ikke gode intensjoner til – selv om jeg kom hjem med en blanding av gode og dårlige intensjoner.

Fredag? Vil helst bare glemme fredag. Matmessig en mer slitsom dag enn på veldig lenge (uker, måneder?). En sånn dag hvor jeg både begynte og endte dagen over doskåla. Hadde veldig lyst til å avlyse gåturen jeg skulle ha med psykiatritjenesten – men klarte til slutt å få meg selv til og gjennomføre. Det er jo en del av planen min, ikke avlyse. Se på det som jobb. Er glad jeg kom meg ut og fikk det gjort.

Har i alle fall bedre intensjoner nå, om ikke annet. Teller igjen, dager, timer, uker? Vil så gjerne komme meg unna de bulimiske tendensene for godt men det er lettere ønsket enn realisert.

Idag har jeg gjort særdeles lite. Våknet med dundrende hodepine og voldsomme smerter i armene. Har senebetennelse i begge armene og idag er det spesielt vondt. Moter meg opp til å dusje, gruer meg til å vaske håret fordi det gjør så vondt å løfte armene. Det irriterer meg en del da jeg har ting jeg burde gjort (som å pakke ut, brette klær, kjedelige hverdagsting). Regner med at det blir en tur ut med hundene hvor jeg kan slippe dem løs (for å spare armene mine), en dusj og ellers særdeles lite. Det er tross alt helg, er det ikke meninga man skal slappe av og sånn da?

Leave out all the rest.

Advertisements

26 Responses to “What am I leaving when I'm done here?”


  1. 1 Trine 4. August 2012 at 19:00

    Så fine fine bilder. Må dra til Norge en dag jeg :) Klem til deg Karianne :)

  2. 3 Laila 4. August 2012 at 19:18

    Det er veldig fint der, vakker natur, og sikkert perfekt for hundene å kunne løpe fra seg litt. Kjempefine bilder :grin:
    Har du ikke vondt når du skriver? Jeg holdt på å dævve da jeg hadde senebetennelsen og absolutt SKULLE skrive på pc’n…Voltarenkur?

    <3

    • 4 karianne 4. August 2012 at 20:21

      Takk!
      Jeg har funnet en stilling hvor det ikke gjør vondt å skrive, etter litt eksperimentering. Heldigvis! Gjør ikke vondt når jeg kun beveger fingrene, det verste er når jeg må bøye armene liksom, eller ha en knekk i albuen.
      Jeg tåler ikke voltaren! Hadde en brexidolkur tidligere i år, men merket vel ikke umiddelbar bedring? Frk.fastlege er kjempeskeptisk til å skrive ut sånne preparater på grunn av magesåret. (Er det ikke det ene, så…) men jeg har sånn… gelé som er smertestillende, det gjør underverker!

  3. 5 Tutta 4. August 2012 at 19:19

    Så gøy med en liten ferie da. Håper det ble en mest positiv opplevelse. Synd det gikk gale med maten igjen :( Krysser fingrene for at det er lenge til neste gang. :)

    • 6 karianne 4. August 2012 at 19:55

      Det er lov å håpe i det minste! Iløpet av en dårlig uke skjer det ca. annenhver dag eller oftere, iløpet av en god uke klarer jeg kanskje fem dager uten. Veldig gode perioder må være når jeg klarer mer enn en uke uten tror jeg.
      Men krysser fingrene for at det går en stund til neste gang ja!

  4. 7 Anne Benschop 4. August 2012 at 19:43

    Først og fremst: Hurra for alt du har fått til! La det bety mest for deg, ikke nedturen som følgte etter. Jeg beundrer deg for din stå-på vilje på tross av motgang. Du er tøff, Karianne!

    Stor klem fra Anne

  5. 9 Marte 4. August 2012 at 20:03

    Utrolig fine bilder!

  6. 11 Anne grethe 4. August 2012 at 21:11

    Her er det jo mange ting å si “YES, i did it” for <3 Flink! Viktig å belønne seg selv, uansett om man bare har lyst til å hive seg på søppeldynga for ubrukelige objekter. Hehe.. Om man kan le av det. Jeg skjemmes sånn over det jeg ikke klarer, at klarer jeg det blir jeg enkelt å greit flau, "alle" må jo klare sånt. Jøssess. Bad Anne-Grethe. Baad.

  7. 13 Elisabeth :) 4. August 2012 at 22:09

    Karianne, du har vært flink. Kjempeflink! til tross for at det kanskje ikke endte helt som du hadde håpet, er jo Sverigeturen en stor fremgang, ikke sant? :) Jeg heier fortsatt på deg, og jeg vil alltid gjøre det. Krysser fingrene for en bedre fremtid, og god bedring med senebetennelsen!! Nydelige bilder du har tatt også (som vanlig). Du er dyktig!

    • 14 karianne 5. August 2012 at 13:11

      Jo, det var virkelig en stor utfordring så det blir vel riktig å se på det som et steg videre :) Tusen takk for gode ord!

  8. 15 LC 5. August 2012 at 01:17

    Sykt idylliske bilder! Men jeg lurer på en ting.. hva gjør du for å forebygge tannskader i forbindelse med oppkast? Jeg er ikke så heldig som deg at jeg har så sterke tenner, “bare” etter 3 år med dette har tennene mine allerede tatt ganske skade.. heldigvis ikke veldig på det estetiske, men visstnok “baki der”, og jeg er bare så redd for å fucke opp hele kjeften, det er faktisk motivasjon nr. 1 til å slutte – men det er jo ikke bare å slutte heller, som du vet. Anyway, jeg tør jo ikke si ifra til tannlegen, han bare “drikker du mye sure ting”, og jeg bare.. “mmm, veeeldig mye sånt :oops: :lol: “. Vet tannlegen din det? Har han isåfall gitt deg noen tips?

    Har mistanker om at dette ble veldig rotete formuleringsmessig, er visst litt trøtt :P

    • 16 karianne 5. August 2012 at 13:10

      Jeg kan bare gjenfortelle det tannlegen min har sagt til meg egentlig, håper du finner noe fornuft i det. Etter at du har kastet opp skal du ikke gjøre noe annet enn å skylle med vann (det er det jeg har gjort i alle år), men tannlegen sa det gikk helt fint å skylle med fluor også.
      Bortsett fra det er det tannpuss morgen og kveld som gjelder, samt tanntråd. Tanntråd er visst viktigere enn man skulle tro, det er i alle fall mellom tennene at jeg får hull. Også to ganger daglig. Pluss skylling med fluor. That’s it tror jeg.
      Jeg spurte også tannlegen min om noe annet, men hun sa at syreskadene mine var minimale, så dette var ikke noe jeg trengte å tenke på, men det går an å få lagt et slags plastbelag på innsiden av tennene som skal beskytte emaljen fra syreskader. Vet ikke så mye om dette da det ikke er aktuelt for meg, men du kan jo spørre tannlegen din?
      Tannlegen min vet i alle fall hva jeg sliter med. Synes det er helt greit, mye enklere å ha en åpen dialog hvor vi begge kommuniserer på lik linje. Nå vet jeg ikke om du tar noen form for medisiner i hverdagen, men når man går til tannlegen må man oppgi alt man går på – og når jeg da må ramse opp en liten liste synes jeg det ble så… feil å ikke si hvorfor jeg tar hva (selv om det er valgfritt å fortelle nettopp det), men husk at tannlegen også har taushetsplikt.

  9. 17 Terese 5. August 2012 at 07:08

    Herlige bilder :) Ofte godt å kommer seg litt bort!

  10. 19 Anja 5. August 2012 at 08:55

    Så fine bilder! Ser ut som et deilig feriested. Blir det ikke litt kaos med så mange hunder? :grin: Tenker bare på hvor mye kaos det kan bli til tider med min ene liksom;)

    Kjipt med nedturen etterpå… Jeg får ofte nedturer etter gode ting, da prøver jeg bare å holde fast på de fine stundene og minnene. “Okei så er det kjipt nå, men jeg hadde det faktisk veldig fint.” Kanskje kan det blir fler og fler av de gode stundene i hverdagen også? Det er jo lov å håpe :smile:

    • 20 karianne 5. August 2012 at 13:12

      Tja. Det er jo ikke så stille når man har så mange, men de roer seg jo på ett eller annet tidspunkt så da får man jo fred. Det er ganske koselig å dele sofa med tre hunder (så lenge man får plass selv, haha!) Men det fine er jo at det aldri blir kjedelig! Noe som skjer hele tiden – synes det er litt godt jeg. Tiden går liksom litt fortere på den måten.

  11. 21 Trine 5. August 2012 at 14:32

    Hei Karianne :)
    Lurte bare på hvilken slags hunder Dina og Julie er? Syns de er så fine :) Er alle hunder(ne?) unntaken Zahra og Nick mamma sine hunder? Fordi i Danmark har vi slik en regl der sier man bare må ha 4 hunder i et hus.

    (Uff grammatiken ble veldig feil)

    • 22 karianne 5. August 2012 at 19:48

      Mamma har fire hunder ja :)
      Dina og Julie er engelsk setter(e), Odin og Elise er far og datter – gordon setter(e) :)

  12. 25 Destgirl 20. August 2012 at 17:01

    Nydelige bilder :) <3 <3
    Et steg tilbake, og så to frem igjen, du jobber bra selv om du får et tilbakesteg mtp maten. Heier på deg <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: