Someone else can’t come and save me from myself.

Forberede seg mentalt? Noe sånt. Akkurat nå sitter jeg egentlig bare å trykker for og få tiden til å gå, uaktuelt å sove akkurat nå, blir nok en dårlig start på alt sammen i så tilfelle.

Idag har jeg sittet ute i nesten en time, tenke seg til – sol? Litt sol i alle fall. Lest litt bok. Kjente på “hjelp, hvordan skal jeg få hele dagen til å gå egentlig? Egentlig?!” men jeg har klart meg greit hittil. Ingen soving.

Har brukt nærmere to timer på å lage skjemaer, tabeller og oversikter til meg selv. Har klistret det på veggen sånn at jeg ser det hele tiden. En konstant påminnelse til meg selv. Og selvfølgelig har jeg lagd klistremerkeskjema, kremt. Bestemte meg for å gi meg selv poeng for det jeg gjør – om jeg gjør alt får jeg klistremerke. Høhø, føler meg ganske barnslig når jeg skriver det på den måten – men det hjelper. Jeg vet ikke, perfeksjonisten i meg vil jo fylle arket og rutene med perfekte stjerneklistremerker, ingen hull med tall – ergo vil jeg strekke meg lenger for å oppnå stjerne – er i alle fall tanken bak.

Kjenner jeg gruer meg til imorgen, det kommer til å bli tungt å stå opp klokka ni. Det kommer helt sikkert til å bli grusomt, selv om jeg skal legge meg tidlig ikveld (klarer jeg det?). Har en ekkel klump av tvil i magen, negativiteten trenger seg på. “Du klarer ingenting, hvorfor gidder du egentlig? Du kommer bare til å bli skuffet, det kommer til å gjøre mer vondt enn godt.”

UFF. Dislike. Egentlig burde jeg komme igang med planene for resten av dagen sånn at jeg rekker å legge med tidsnok. Jeg skal ut å gå en tur med hunene, som jeg gruer meg til fordi det er søndag, alle går jo søndagstur! Helst skulle jeg gått denne turen sent (les 22.30 – 2300 eller senere), men da er det meninga jeg skal ligge i senga?! Åååh. Klokka er bare snart 1900. Vel, i det minste har småbarnsfamiliene og alle som vil “klappe hundene” pakket seg hjem på denne tiden. Misforstå meg rett, det er jo bare stas at noen liker hundene mine, men det er ikke like stas når man har angsten i vranghalsen og må bruke alt man har av styrke for å konversere høflig, trekke på smilebåndet med jevne mellomrom.

Ikke har jeg klart å bestemme meg for hvor jeg skal gå heller. Kjenner ikke at jeg har lyst til å gå kjempelangt (les; parken), men jeg kunne gått en runde rundt uten parken- men det igjen tilsier at jeg må gå et langt stykke langs veien (angst). Så uansett hvor jeg velger å gå idag kommer det til å bli maks eksponering. Med mindre jeg tar tryggeste vei og bare går i skogen hvor jeg vet jeg ikke treffer noen, men det er to millioner fluer i skogen, det frister ikke.

^ Ser du? Jeg tenker for mye. Jeg må slutte å tenke, bare gjøre det. Etter tur skal jeg lakke negler (om jeg har tid), dusje og se den siste episoden Homeland. Liker ikke sesongavslutninger når man må vente på neste episode (September).

Så jævlig mye tvil. Kjenner ikke at det frister for fem flate øre å gjøre noe som helst fordi jeg er redd for angsten (angst for angsten, how ridiculous is that?!), redd for å feile, redd for skuffelser. Jeg føler meg slått på startstreken, det er helt feil. Jeg venter egentlig bare på at jeg skal bli sint på disse teite tankene, det pleier å få meg til og hente fram guts jeg ikke helt er klar over at jeg har.

Men nå skal jeg slutte å hale ut tiden i håp om å unngå gåtur. Wish me luck!

Advertisements

12 Responses to “Someone else can’t come and save me from myself.”


  1. 1 Anja 29. July 2012 at 18:46

    Skjema høres egentlig lurt ut. Har du belønninger (eller hva jeg skal kalle det) til deg selv hvis du klarer et visst antall klistremerker/poeng?

    Angst for angsten kjenner jeg til…det er fryktelig slitsomt. I tillegg blir jeg lett irritert på meg selv når jeg går rundt og er redd for (og noen ganger venter) på angsten. Irritasjon (sinne) hjelper jo ikke på noe.

    Det blir nok mye hard jobbing, men selvfølgelig klarer du! :razz: Jeg har i hvertfall tro på deg (vet ikke om det hjelper å høre, jeg kjenner deg jo ikke en gang…).

    • 2 karianne 30. July 2012 at 09:05

      Har ikke skrevet ned noen lister/oversikt over belønning eller lignende nå (enda), men tanken har streifet meg. Må tenke mer på det tror jeg!

      Det hjelper faktisk litt at fremmede tror på meg, selv om du ikke kjenner meg. Takk for gode ord ♥

  2. 3 Mabel 29. July 2012 at 19:22

    Liker dette systemet ditt altså. Å sove på dagen er så forferdelig fristende av og til. Prøv å spille morsomme spill som feks The Sims? Da flyr jo timene ganske fort.
    Har også angst for å gå ut med hunden min (mest fordi hun er aggressiv mot andre hunder og barn vi møter ute), så gå tur på natta frister mer..
    Man kommer seg gjennom alt!!
    Lykke til :)

    • 4 karianne 30. July 2012 at 09:02

      Vet du, jeg har the sims men jeg har ikke spilt det i mer enn en time? Jeg skjønner _INGENTING_, bortsett fra den timen har jeg spilt det med en venn når vi var… elleve år gamle? Haha. Jeg har noen apper på iPad som jeg er litt avhengige av, så jeg klarer vel alltids å få tiden til å gå på en eller annen måte. Det er bare det at søvn ofte frister mye, mye mer!
      Takk ♥

  3. 5 Trine 29. July 2012 at 20:00

    Good luck kjære Karianne <3

  4. 7 Trine 29. July 2012 at 20:38

    Glemte å spørrre… Hvilke slags bøker liker du å lese og noen du kan anbefale? Klem :)

    • 8 karianne 30. July 2012 at 09:00

      Har ikke lest så mange bøker de siste årene for å være ærlig. Har ganske dårlig konsentrasjon. Har hørt noen lydbøker da! For det meste krim (måtte ha noe spennende sånn at jeg klarte å konsentrere meg nemlig.) Svensk krim, Liza Marklund eller Camilla Läckberg skriver bra krim i alle fall!

  5. 9 Tutta 30. July 2012 at 08:49

    Den derangsten altså… Ødelegger så mye. Håper turen ble grei. :)

    • 10 karianne 30. July 2012 at 08:57

      Den ble langt fra grei :( Helt jævlig. Hater sånne dager hvor det bare… ødelegger selv når man jobber imot!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: