Beauty from Pain.

Har du hørt sangen? Første gang jeg hørte den satt jeg på kafé i Tromsø og en venninne sa at jeg måtte høre den. Jeg var seksten år gammel og kjente meg igjen i hvert minste og hvert eneste ord. Hele sangen var “perfekt” og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt den totalt. Jeg har ikke hørt den på lenge, men på onsdag ble det tatt et bilde som minner meg veldig om akkurat denne sangen. Jeg måtte lese gjennom teksten en gang til igår.

“My dreams ran like sand through the fists that I made”

The lights go out all around me
One last candle to keep out the night
And then the darkness surrounds me
I know I’m alive but I feel like I’ve died
And all that’s left is to accept that it’s over
My dreams ran like sand through the fists that I made
I try to keep warm but I just grow colder
I feel like I’m slipping away

My whole world is the pain inside me
The best I can do is just get through the day
When life before is only a memory
I’ll wonder why God lets me walk through this place
And though I can’t understand why this happened
I know that I will when I look back someday
And see how you’ve brought beauty from ashes
And made me as gold purified through these flames

Here I am at the end of me
Tryin’ to hold to what I can’t see
I forgot how to hope
This night’s been so long
I cling to Your promise
There will be a dawn

After all this has passed, I still will remain
After I’ve cried my last, there’ll be beauty from pain
Though it won’t be today, someday I’ll hope again
And there’ll be beauty from pain
You will bring beauty from my pain
[Superchick – Beauty from pain]

Etter å ha lest gjennom teksten slo det meg mer at jeg nå – etter noen år, kjenner meg mer igjen i de setningene som er uthevet i denne teksten, de linjene som står i kursiv var de jeg relaterte mest til en gang i tiden. “I know that I will when I look back some day” – trodde jeg ikke helt på. Men some day er nå og livet går videre.

And all that’s left is to accept that it’s over
My dreams ran like sand through the fists that I made
Jeg leste: akseptere at livet er over, drømmer blir ikke virkelige, jeg puster men jeg lever ikke og ingenting blir bedre noensinne.

Når jeg var yngre hadde jeg ikke noe særlig tro på det såkalte livet. Altfor stort prosjekt, uovervinnelig, uoverkommelig. Å overleve? Det trodde jeg egentlig heller ikke noe på. Å skulle leve med smerte, tunge tanker, deprimerte perioder, selvskading og spiseforstyrrelser? Jeg trodde det var “alt”, at livet ikke kunne være mer.

Nå tenker jeg annerledes. Livet må være mer, kan bli mer, skal bli mer, må bli mer.

Advertisements

10 Responses to “Beauty from Pain.”


  1. 1 anna 7. July 2012 at 16:24

    Jeg sliter selv veldig med å tro på at det er noe mer, men hjelper faktisk å lese at det går ann å føle noe annet. Håper virkelig at ting blir bra for deg, for du fortjener det virkelig!

  2. 2 anna 7. July 2012 at 16:25

    du er foresten utrolig tøff og sterk som tørr å skrive ting du har skrevet om på bloggen, og du skal vite det har hjulpet meg utrolig mye!

  3. 5 Anne 8. July 2012 at 09:46

    Hørte sangen om og om igjen da jeg var på mitt sykeste i en alder av 17.. Kjente meg så ufattelig mye igjen, og syntes sangen satt ord på all min smerte- tanker og følelser. Hører jeg sangen dagen i dag, kjennes det som et slag i trynet. Smertefult og fylt til kanten av dårlige minner. Takk gud for det, egentlig. Livet MÅ være mer, og jeg har tro på det :-)

  4. 7 Marte 8. July 2012 at 17:20

    Tårene mine snakker for meg nå <3 Klem

  5. 8 Lene 8. July 2012 at 20:19

    er så glad i den sangen! har hørt på den i flere år, og den er like vond/fin hver gang :)

  6. 9 vibeke =) 8. July 2012 at 20:31

    Nydelig bilde av deg Karianne.

  7. 10 Anne Marte 8. July 2012 at 22:01

    Vakkert <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: