Wibbly Wobbly, Timey Wimey.

Det hele begynte forrige lørdag. Jeg og Elin hadde gått en lang tur i skogen med våre tre hunder, på retur sier jeg “skal vi ikke kjøre gjennom byen? Sjekke livet, ta pulsen?” fordi Festspillene i Nord-Norge åpnet nemlig da. Vi var halvveis gjennom byen når jeg snudde meg i en rundkjøring og fikk øye på… “Hva i helvete er det for noe? Fy faen. Ser jo helt sykt ut? Hoppeslott fra helvete? Nei vent, det ser ut som noe som er rykket rett ut fra Doctor Who! Ser du det? From outer space!!” og Elin var minst like overrasket som meg og insisterte på at vi måtte kjøre bort for å studere denne merkelige og inntil videre – navnløse saken.

Elin skulle absolutt ut av bilen og jeg tok med Nick for syns skyld, miljøtrening er bra for valper! Når Elin fant ut at det var gratis derimot – hun skulle absolutt inn men det ville ikke jeg sånn på minuttet med tanke på at det var sol fra skyfri himmel og at vi hadde to hunder i bilen. “Okei, en annen dag, er du med på det?” og jeg gikk til slutt med på det.

Vel. Idag tok vi turen til Luminarium. Angsteksponering på sitt beste. Selvsagt var det kø, en sånn kø innenfor gjerder sånn at man ikke egentlig kan snu og gå noen steder. Kjente angsten skvulpet inni kroppen, kunne jeg bare gå? Inni den første bobla kjenner jeg panikken krype. “Vent nå litt, skal vi bare stå her og sluses gjennom boble til boble med guide?” men det var heldigvis ikke tilfelle. Innenfor neste boble kunne man gå dit man ville – fritt.

“Enter and be amazed”

Når jeg studerte denne fikk jeg også smålig panikk. Sett fra innsiden oppleves Luminarium som en labyrint, plutselig vet du ikke helt hvor du kom fra, hvilken sving du nettopp rundet – eller hvor utgangen er, noe som for angsten sin skyld er viktig å ha kontroll på.

Se opp?

Angsten min er også sensitiv for lys. Spesielt blinkende lys, lysrør, utesteder, konserter – skummelt. Var også bekymret for dette idag men alt lyset er faktisk bare sollys som skinner gjennom plastikken.

Which way should I go?

Tommel opp for at jeg ikke døde. Angsten kunne delvis ignoreres selv om jeg ikke blir kvitt de små plutselige stikkene med umiddelbar redsel – selv om jeg kan dempe dem litt.

Det minner meg litt om gelé for å være ærlig.

Etter en liten stund kjentes det mest ut som om jeg hadde styrtet to drinker fordi alt var så rundt! Se gulvet der, det er egentlig flatt men det er jo synsbedrag så det holder i massevis, ikke rart man føler seg som på en snurr.

Viktig med snapshots til instagram liksom! Haha. De bildene jeg legger ut nå er tatt med Nikon. (KarianneMS på instagram)

Det var jo helt enormt inni!

Love my phone!

Fint vær! Men veldig kaldt : (

Men tommel opp – nådde målet jeg hadde håpet jeg skulle klare – å ta turen gjennom Luminarium.
WIN.

Sånn bortsett fra det har jeg hodepine. Igår la jeg meg (i mitt perspektiv) tidlig (det vil si 0200) og tenkte som så at jeg endelig skulle få meg en GOD natts søvn. Det vil si mer enn seks timer uavbrutt. Tok medisinene mine og gledet meg til knockout, tenk så deilig å endelig skulle kunne sove UT? Jada, særlig. Hvor mange ganger jeg sto opp i natt? Sju. Sju jævla ganger måtte jeg stå opp, surre gjennom leiligheta og ut på trappa med Nick. Stakkar Nick. Tror han har et overspisingsproblem når det kommer til GRESS. Av og til lurer jeg på om han er kalv eller valp for han fråtser virkelig gress. Hunder kan spise gress om de er uvel – det er ikke tilfelle hos Nick. Han spiser gress fordi han synes det er godt? Eller gøy i det minste. Nyklipt plen er himmelen liksom… Og blomster, særlig om de er gule… Men han blir jo tydeligvis dårlig i magen av det, han holdt meg nemlig oppe natt til søndag også, av samme grunn. Jeg er i det minste glad for at han har vett nok til å pipe meg våken, tror ikke jeg hadde vært så blid om jeg hadde måttet vaske – for å si det på den måten.

Nå blir det ikke mer gress på Nick for å si det sånn…

Advertisements

18 Responses to “Wibbly Wobbly, Timey Wimey.”


  1. 1 Elisabeth :) 29. June 2012 at 18:49

    Oioi, det der så skikkelig kult ut. også har du vært kjempeflink i dag! Fantastisk glad for at ikke angsten fikk ta ledelsen i dag, og at du gjennomførte. Fantastisk! :grin: Må bare få si det en gang til, håret ditt er nydelig!

    Fortsett sånn her, flinka! :grin:

  2. 3 Julia 29. June 2012 at 18:49

    My dog eats grass too! She has heartburn (Sodbrennen) said the vet and sometimes it is also because of stress. We have bought cat grass for her. So she can eat on her own and we don’t have to get up during the night.

    • 4 karianne 29. June 2012 at 19:01

      Oh right. I’ll keep an eye on him to see if this is just “crazy puppy behavior” (because he doesn’t know any better) and how it goes :)

  3. 5 Pia 30. June 2012 at 16:33

    Det der så skikkelig gøy ut! Så tøff du er som kom deg gjennom dette. Du har det i deg, du er rå som få. Og du er utrolig vakker, bare så du vet det. Ha en fortsatt fin helg. :grin:

  4. 7 Laila 30. June 2012 at 18:57

    OOOOOOOOOOOOHHHHHH, en sånn vil jeg i også!!!! Så gøy ut!! Veldig bra at du kom deg avgårde og gjorde noe gøy :mrgreen:

    <3

  5. 9 Farger. 1. July 2012 at 15:03

    Karianne, så tøff du var som dro inn i slottet! Du kicka angsten i ræva og kjørte på, og det vet jeg koster en hel del å få til. Nå blei jeg stolt av deg :mrgreen:

    Jeg for min del har også kicket angsten i ræva denne helga. Jeg har dratt inn til Oslo, busset alene i to og en halv time (og buss for meg er som et brennende helvete fordi jeg opplevd vonde ting på buss før). Og i tillegg til det fant jeg for første gang frem til min søsters leilighet alene. Det betyr mer bussing, venting og masse mennesker, og mennesker er jeg jo redd for. I tillegg var det en fremmed en på besøk hos henne da jeg kom frem, og fremmede mennesker er jo farlige, dermed satte angsten i gang atter en gang. Men faen heller, tenkte jeg, dette er jo ikke farlig, jeg klarer dette.

    Jeg har så medfølelse for deg i din kamp mot angsten, for jeg vet hvor tøft det er, jeg vet hvor vondt og krevende det er. Men vit, du klarer dette. Jeg har sett mennesker være fanget i angst før, mens de nå er frie som fulger. Det går an, Karianne <3

    Jeg kommenterer ikke så mye, men jeg følte for å skrive en hel drøss til deg nå, men vit at jeg følger deg her på bloggen likevel.

    God Søndag til deg, Karianne.
    Klem fra Farger :grin:

    • 10 karianne 1. July 2012 at 15:10

      Tusen takk!

      Det du har klart er virkelig imponerende! Hatten av for deg, virkelig. Håper jeg kommer dit en dag at jeg tør å gjøre noe sånt. Du har all grunn i verden til å være stolt av deg selv!
      Tusen takk forat du leser! Klem til deg ♥

  6. 11 Heidi 1. July 2012 at 16:53

    Wow…e me vil!!! såg seriøst gøy/angstete ut!

  7. 12 Monika 1. July 2012 at 18:13

    Det der var jo rett og slett litt imponerende og merkelig. Skulle tatt meg en tur i sånn dings jeg også ;)
    Et klapp på skulderen til deg for at du sto i angsten :)

  8. 13 Tonje 2. July 2012 at 00:01

    Så veldig gøy/angstkrevende ut :lol: Bra gjort at du kom deg gjennom det da :grin:

    Sv: Hehe, er myye billing å finne på E-Bay!:D Søker du på “nail art pen” finner du disse jeg har, som har tynn pensel og en “penn” på toppen hvor du kan klemme ut neglelakk og tegne eller lage prikker:)

  9. 15 C 2. July 2012 at 03:01

    Det så helt syyykt ut, bra du klarte å komme deg inn dit :D
    Duuu, hvor har du kjøpt dekslet på iphonen din forresten, det var drit fint :D

    • 16 karianne 3. July 2012 at 22:43

      Jeg kjøper dekslene mine på Ebay. De siste jeg bestilte kostet 25kroner per stykk inkludert porto :)

  10. 17 C 2. July 2012 at 03:16

    Så nå at det ikke var iphone du hadde, hehe :P
    Jeg får prøve å finne ett lignende deksel da :D

  11. 18 Kine 5. July 2012 at 08:22

    Luminarium ser veldig gøy ut – og Doctor Who-referansen er veldig passende, haha! :-)
    Hurra for deg som hoppet i det og kom deg igjennom! Well done!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: