The bad things don't necessarily spoil the good things.

Du vet du har hatt det bra når det gjør vondt å gå inn døra hjemme, innse at alt er over, for denne gang. Jeg hadde mest lyst til å gråte men minner meg selv på at det finnes bedre ting å gråte for enn det som gjør en glad. Selv om det fysisk er over er det for meg viktig å holde fast i de fine minnene som man ikke kommer til å glemme!

Hadde skikkelige problemer med å pakke igår! Regntøy? Sommertøy? Dunjakke? Sommeren her oppe har vært dritt så langt. Grått, kaldt, mellom 5-10 grader, overskyet, regnbyger… ikke mye solskinn å skryte av! Hallo, skulle bare være borte i ett døgn, hvor mye trenger man egentlig å pakke? Fikk i alle fall gjort meg ferdig!

Janne hentet meg og mine to små igår og vi kjørte til feriestedet vårt på Hersjeberg i Gratangen. Vi har en liten bondegård der ute med både låve, stabbur fra 1700-tallet, falleferdig kjøpmannsbod som en gang i tiden var populær, naust og hovedhus. Huset som sto der opprinnelig ble revet og det huset som er der nå er bygd på grunnnuren etter det opprinnelige huset. Ligger rett ved siden av en elv, tretti meter ned til havet, rett under høye fjell med fjord rett ut. Høres idyllisk ut, gjør det ikke?

Jentetur! Lisa, Janne, meg og mamma pluss vår samlede hundeflokk på til sammen ni. Mine to, Nick og Zahra, Jannes Aura, Alfa og Emma pluss mammas Elise, Dina, Julie og Odin. Emma og Odin er foreldrene til Aura, Alfa og Elise. Tiden går utrolig fort når du har så mange hunder, ikke fred å få for å si det på den måten! Vi hadde en fin kveld igår før vi endelig hadde vett til å komme oss i seng rundt halv to.

Klokka åtte var det “rise and shine” og vel… ut med ni hunder. Jeg, stå opp tidlig? Håhå, er ikke så mye solskinn da nei! Var faktisk ikke utrolig sur idag tidlig så lenge jeg fikk gjort det jeg skulle uten å stresse vanvittig. Lufting, frokost og deretter mer roadtrip for å nå den endelige destinasjonen – Bardufoss. Villmarksmesse nemlig, pluss hundeutstilling for gruppe sju, stående fuglehunder. Julie, Aura, Alfa og Elise skulle stille.

For det første, sykt fint vær! Synes dog det var veldig kaldt en stund og savnet dunjakken bittelitt tidlig på dagen fordi det var så kald vind men jeg er jævlig solbrent i ansiktet for å si det sånn! Det ble til og med varmt. Jeg visste ikke på forhånd hvor stor denne greia var, hvor mange mennesker som hadde tenkt til å dukke opp iløpet av dagen. Grøss og gru, vet ikke om jeg har ord for å forklare hvordan det føles å være en del av flere hundre mennesker når man til vanlig kjenner pulsen skyte til himmels når det kommer mennesker inn i heisen? Når du gruer deg til å handle?

Vi fikk i alle fall parkert våre to biler og måtte gå to runder til og fra for å få med oss alt. Alle hundene pluss bur, stoler, vann – you name it, we had it. For min del var det jævlig å skulle sette seg ned i en stol utenfor ringen, venne seg til tanken på å skulle sitte der. Når jeg har angst trives jeg best i bil, men dit var det sikkert tohundre meter. Hjelpes. Nå var heldigvis denne lille hundeutstillinga cirka femti meter unna de store teltene fra villmarksmessa, salg, alle menneskene og alt det der.

Jeg har kjent angsten, jeg har kjent panikken krype men ikke ta over, jeg har kjent på ubehaget men likevel har tiden gått skrekkelig fort. Vi var der i rundt seks timer. Om jeg satt i bilen? Nei. Om jeg har snakket med fremmede mennesker? Mange. Alle som vil klappe hunder, alle som stiller spørsmål om ditt og datt pluss at Zahra og Nick skilte seg ut fra mengen av fuglehunder som deltok i dagens konkurranser.

The good definitively triumphs the bad.

Hadde helt glemt det “fine” med menneskemengder på denne størrelsen – jeg har ikke tid til å tenke “tenk om jeg får epilepsianfall eller kollapser”, jeg er hundre prosent fokusert på “jeg skal fra A til B, fortest mulig, nå må du ikke kræsje i alle menneskene, ikke kom borti dem heller, ikke se på dem, bare gå and keep moving!” RIKTIG fokus kontra sykt fokus.

Janne og… en valp? Haha, har store problemer med å se forskjell på dem, Elise er mindre så det er enkelt med Alfa og Aura? Tror det er Aura men skal ikke påstå noe! Haha, jeg er ikke den eneste som har problemer! Mamma og Janne har ved flere anledninger tatt feil valp, altså at Janne har tatt Elise mens mamma har endt opp med Aura eller Alfa.

Emma har lagt seg.

De tre små i ringen i rekkefølge Alfa, Elise og Aura.

Mamma og Janne leser dommerens kritikk. Legg merke til little mister laidback!

“Har hun skjørt på seg?” – Ja.

Best in show!

Stemning! Elsker dette bildet, det sier alt.

Det er sykt mye venting på hundeutstillinger but at the end of the day – hvem forlot med alle rosettene og sløyfene? We did. Hvem vant? Vi vant. For å være presis, Alfa vant hele valpeshowet, best in show. Han vant over sine to søstre idag, bedre blir det ikke! Da snakker vi stemning!

Jeg blir til stadighet mer og mer forelsket i Nick og hvordan han er, hvordan han er å ha med å gjøre, hva han gjør, hvordan han ser verden og hvordan han forholder seg til den. Herregud, han må jo være blandt de enkleste valpene som finnes? Midt i alt styret orket han ikke å følge med lenger så han sovnet. Han sov så tungt at han kunne flyttes fra fang til fang uten å våkne! Han er så utrolig jordnær! Blir så utrolig stolt av han, ikke minst hver gang jeg får komplimenter på hvordan han ser ut eller hvordan han er. Han var overhodet ikke stresset på noen som helst måte!

Dessverre har jeg ikke tatt like mange bilder som jeg så for meg at jeg skulle gjøre men til mitt forsvar; det er litt vanskelig å nå fram til kameraet når du har en eller to hunder i fanget, en i hånda og tre til innen rekkevidde som du skal ha kontroll på, samt alle menneskene som går forbi.

Alt i alt kan jeg bare si at det har vært fantastisk. Jeg har hatt det så bra som jeg kan ha det med tanke på mine vansekeligheter – og det føles veldig, veldig bra. “Se, du døde ikke!”, vet ikke hvor mange ganger i hverdagen jeg forteller meg dette, etter hver minste utfordring omtrent. Etter at jeg fikk panikkangst er denne turen og denne utfordringen min største triumf.

Hva mat angår, noe som også er en vanvittig utfordring – så har dette også gått fint. Bestemte meg fra første stund for å ikke legge til noen ekstra utfordringer, holde meg til det jeg håpet jeg skulle kunne klare. Berget meg med næringsdrikker og bestemte meg for å skyve unna alt annet. Eksempelvis den lille sjalusien “hvorfor kan de spise det de vil og ikke jeg?” eller “jeg vil og ha is…” eller “men jeg kan jo også spise og heller kvitte meg med det etterpå?” Av og til hjelper det å tenke “ÉN dag, men ikke idag.”

TEMPO. Jeg hadde en lærer som sa “best under press” for åtte år siden, truth still stands. Klart jeg er stressa med press fra alle kanter og med så utrolig mange inntrykk som flyr i min retning, klart jeg stresser men jeg klarer likevel å holde fokus. Deadlines for eksempel, jeg er god på det. Om jeg har noe å gjøre, så kan jeg! Men det er viktig at det er noe som er viktig for meg – noe jeg vil.

Kan også plusse på godt selskap, mye intern humor, store mengder latter og smil, ingen sure miner fra noen hele veien? Haha. Moments altså! Okei, innrømmer at jeg var litt snurt igår når vi fant ut at vi ikke hadde kaffe i hus! Herr-e-gud, stå opp klokka åtte uten KAFFE?! Takk gud for statoil altså! Og selvfølgelig, veldig hyggelig roadtrip med Janne!

Nå er jeg hjemme hos meg selv igjen, en smule trist fordi alt er over men det føles utrolig bra likevel. Kan ikke huske sist jeg gikk inn døra hjemme og var lei meg for at noe var over! Spontanitet? Tommel opp for spontanitet for faen! Når Zahra skadet seg på tirsdag – shit happens, life happens. Ulykker oppstår ut av det blå og det fikk meg til å innse at man ikke burde la en god mulighet gli forbi bare fordi man er for redd for å se hva utfallet kan bli.

The way I see it, every life is a pile of good things and bad things. The good things don’t always soften the bad things, but vice-versa, the bad things don’t necessarily spoil the good things and make them unimportant.Doctor Who.

Advertisements

12 Responses to “The bad things don't necessarily spoil the good things.”


  1. 1 Christine 17. June 2012 at 10:07

    Èn dag, men ikke idag, er en god ting. Det er også en av mine måter å komme gjennom uten overspising. Du har vært kjempeflink å utfordre angsten da!
    Skal du ha Nick på noe show?

    • 2 karianne 18. June 2012 at 02:31

      Nick skal definitivt i ringen selv er planen ja! Vet ikke helt når enda. Er stor utstilling i Tromsø i høst men vet ikke om den er “for stor” i forhold til hva jeg takler, tror kanskje det er mer enn jeg takler… men det er ikke før i Oktober og ting kan jo bli bedre til da? Et vagt mål.

  2. 4 Tonje 17. June 2012 at 12:50

    Så herlig å lese at det gode overveier det vanskelige! :smile: Bra jobba!

  3. 5 vibeke =) 17. June 2012 at 16:58

    For en hærlig opplevelse =) Du fortjener virkelig å ha det bra, så dette unner jeg deg veldig. og for en stor seier, at du klarer å kjempe mot angste og våge å ta nye utfordringer :) ønsker deg en fin uke :)

  4. 6 Laila 17. June 2012 at 18:30

    Godt å høre at det ble så vellykket, og at du fikk kosa deg så masse. Og ikke minst at det gikk så BRA! Kjenner til den derre lille nedturen som kommer etter at man har hatt det så bra, men keep the memories :smile:

    <3

  5. 8 Lille Moda 17. June 2012 at 21:01

    Så utrolig kjekk lesing, Karianne! Tommel opp all the way :) Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, og jeg er kjempeglad på dine vegne at du klarte angsteksponeringen sååå bra! Det må vel bli stjerne i margen :wink:

  6. 9 Anja 19. June 2012 at 11:57

    Dette innlegget traff meg veldig nå. Jeg var på kurs med hunden min i helgen, det var kjempegøy men jeg fikk en liten nedtur da det var over. I tilllegg til at jeg var helt utslitt (på en god måte).

    Det er fint å høre at du har hatt det bra, og Nick taklet det tydligvis på en fin måte. Helt utrolig at han klarte å slappe så mye av med alt som var rundt han. Han blir nok er super hund som voksen også :smile:

    Fine bilder! Ser ut som om dere koser dere. BIS er jo helt fantastisk, det må ha vært gøy!!! :grin:

  7. 11 Anonym 22. June 2012 at 01:47

    Hei. Var/er ikke du venninne med hun som sto bak bloggen renatefashion.com? Jeg lurer på hvor det ble av henne? Har hun fått ny blogg?


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: