Another reminder, I never promised you a ray of light.

Skulle ønske jeg kunne si at ting er enkelt eller går strålende. Det stemmer nok ikke helt. Teller dager til lilleknøttet kommer, håper det blir enklere å tenke mindre på hvor jævlig urettferdig livet til tider er. Noen sa “everything happens for a reason” og jeg bare… ahaha, kjempefestlig. Skulle likt å se deg forklare det.

Det er så utrolig mande hunder som får valper på denne tiden av året og selvsagt dukker det opp nyfødte valper i feeden min på facebook ett par ganger om dagen og jeg gråter like mye hver gang. Uansett hvor midlertidig greit jeg hadde det i øyeblikket før. Gratulerer, jeg er oppriktig glad på dine vegne og jeg mener det, men det betyr ikke at jeg forstår meg på det som skjer i mitt liv. Litt solskinn i min retning, er det for mye å håpe på eller be om?

Jeg bare klarer ikke å slippe tanken på det som skulle ha vært. Akkurat hvordan denne helga i utgangspunktet skulle ha vært. Jeg har ikke ord. Istedenfor er det tomt, det er meg og Zahra som vanlig – hun har det forresten bra. Trykker i henne en kvart tablett antibiotika to ganger i døgnet og føler meg like slem hver gang. Hjelper ikke så mye å skulle skjule en kvart tablett antibiotika i eksempelvis leverpostei, hun spytter ut hver gang. Her skal munnen helt opp og tabletten slippes så langt bak i halsen før du slipper hodet og stryker på halsen sånn at hun ikke har noe annet valg enn å svelge når hun ikke kan hoste den opp igjen. Heller det enn en infeksjon i livmoren som lett koster tjuefem store lapper som jeg definitivt ikke har.

Forsøker desperat å fylle hodet med noe så trivielt som TV-serier og har nå sett ferdig alle 273 episodene – 12 sesonger CSI Las Vegas og er nesten opprørt over den siste sesongavslutningen. Sesong tretten kommer ikke før i September. Ikke for det, jeg har en hel haug med TV-serier jeg ikke har sett å ta av men likevel har jeg bare lyst til å se mer CSI. Gjett hvorfor knøttet skal hete Nick da? Kremt. Både Greg, Grissom og Warrick blir for komplisert. Og vel. Er veldig glad i Doctor Who også men se for deg å gå en tur i skogen og rope etter en lege? Nei, nei og nei, uaktuelt.

Excuse the smudges, var ikke helt ferdig før jeg tok bilde. Kom opp med idéen selv etter… litt vel mange episoder CSI kanskje. Noen lurte på hvordan – sprittusj. Neglelakk underst, sprittusj på fingrene, jeg brukte lillefinger og langefinger fordi de er minst og ett lag med blankt oppå der men det må lakkes kjapt, hvis ikke blir fingeravtrykket dratt utover.

Døgnrytme, hva er det? Det står på den destruktive lista mi, å ikke la kroppen slappe av. Prøver jo å snu det, noe som funker i ca. ett døgn før det skliiiir ut igjen. Har så lyst til å fikse det men finner liksom ikke motivasjon bortsett fra motargumentet over hvor jævlig dårlig jeg blir i formen av å sitte oppe. Shaky hands, kvalme, kaldsvetting, svimling.. Jeg har i det minste kastet alle barberbladene mine, natt til 16. mai. Og prøvd å holde meg unna spising og spying. 16 døgn hvorav mandag og tirsdag gikk til helvete av åpenbare årsaker, men onsdag, torsdag og fredag gikk fint – men natt til fredag hadde jeg en -good intentions gone bad-, altså uplanlagt. Så, andre døgnet igjen nå.

Jeg må forresten dele noe som gir meg tårer i øynene, blir utrolig rørt hver gang jeg leser gjennom denne:
Hva blir ord?

Og 17. Mai?
Fjorårets. Gratulerer med dagen litt på etterskudd. Jeg for min del var opptatt med å sove bort dagen før jeg brukte resten av dagen til å rydde og vaske. Spennende? Var knapt utenfor døra. Hørte ikke ett eneste korps, måtte nesten sjekke hvordan dag det var – to ganger.

Jeg har i det minste Zahra.
Ehe. So happy.

Er naturligvis evig takknemlig men klarer fortsatt ikke å slutte å tenke på det som skulle ha vært. Alle sier “prøv igjen” men jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Når hjertet ditt knuser, ikke bare én, men to ganger? Den skuffelsen er helt forjævlig, vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Alle. ALLE. Jeg skjønner jo godt at det sikkert var “til det beste” med tanke på at det mest sannsynlig var noe galt med dem, om ikke hadde det ikke skjedd. Etter litt research på internett på let etter logiske forklaringer kunne jeg konkludere med at det vanligvis skjer med én valp om det er noe feil med den, deretter sto det “det sies at tisper kan absorbere hele kull”, i mitt stille sinn tenkte jeg sarkastisk “du sier ikke det…”

For sju dager siden ringte jeg mamma for å si at “nå skjer det noe.” En uke senere sitter jeg her, fullstendig tomhendt med hodet fullt av tanker på det som skulle ha vært, burde ha vært, det jeg drømte om å ha nå. “I never promised you a ray of light”.

Jeg håper inderlig at Nick kan få meg til å glemme dette, gi meg noe annet å fokusere på, fokusere på det som lever, det som gir liv og glede istedenfor savnet av noe som skulle ha vært og aldri blir. I alle fall få meg til å gjøre mindre vondt. INKLUSIV motivasjon. Det er så mye jeg bare MÅ gjøre når jeg får en ny valp, noe annet er fullstendig uaktuelt – hvis ikke får du ikke en bra hund. Trening, sosialisering, turer, miljøtrening, lydighet – for ikke å snakke om at spesielt valper trenger rutiner, de trenger vaner, de trenger noe pålitelig. Well, so do I.

Ikke for å skryte eller virke høy på meg selv – men om jeg går inn for noe som IKKE er sykdomsrelatert, all in, heart and soul – resultatet pleier å bli ganske bra. Er ikke for ingenting at jeg fikk 5.4 i snitt på skolen.Og Zahra? Har så jævlig trumfet den ballen i mål – så ekstremt perfekt. Bedre hund får du ikke, kjenner absolutt ingen som ikke liker Zahra. Kjenner absolutt ingen som ikke gir meg komplimenter for Zahra. Dét gjør at jeg føler at jeg i det minste har klart å gjøre NOE riktig her i livet.

And Nick? All in, heart and soul. I’ve done it once – I can do it twice.

Zahra er hvertfall søt som vanlig. 8 days left til knøttet kommer.

Savner så inderlig den gode følelsen av å gjøre noe riktig. Av å føle at jeg mestrer, føler at jeg får til eller oppnår noe. Savner å føle meg bra, savner å føle at jeg gjør framgang, savner å føle meg vellykket. Savner å bli motivert til å fortsette, savner føleslen av å være på vei mot noe bedre. Savner nedoverbakker, savner medvind kontra motvind, savner solskinn istedenfor regntunge og grå skyer. Savner å føle at livet er helt okei, at det ikke er så verst, at det er godt for noe.

Stop thinking about the easy way out,
there’s no need to go and blow the candle out.

Advertisements

20 Responses to “Another reminder, I never promised you a ray of light.”


  1. 1 Elisabeth :) 20. May 2012 at 18:47

    Du er kreativ, liker ideen med fingeravtrykkene. Det var kult! :-) Og nei, det er ikke uten grunn at du hadde 5,4 i snitt…du kan hvis du vil, fine jente! Jeg må si at jeg gleder meg til å lese om Nick og forholdet dere i mellom, det kommer til å gå supert! Krysser fingrene for at han er en skikkelig godhund ;)

  2. 2 Destgirl 20. May 2012 at 19:48

    Jeg er en kristen person og tror ikke at ting skjer for en grunn, men jeg tror at når det skjer ting som er vonde eller gode eller annet så kan de brukes, kull kan bli perler en dag..<3

    Jeg skjønner at det er vondt og at det er vondt når man leser andres oppdateringer om valper og som du beskriver man er så glad på deres vegne, men samtidig så kjenner man sin egen smerte.. Det er vondt <3
    Du fortjener at ting går bra, du fortjener at det ordner seg og jeg velger å tro at det skal det, om du ikke orker å tro selv så kan jeg tro for deg <3

    Lykke til i kampen, kos deg med vakre Zahra og så tenker jeg på deg og håper med deg <3

    *klemmer*

    • 3 karianne 21. May 2012 at 00:15

      “I know you’ve been burned, but every fire is a lesson learned”
      Elsker det sitatet. Så mye sant i det.

      ♥ Klem tilbake.

  3. 4 Odyne 20. May 2012 at 19:58

    Jeg må innrømme at jeg blir sprø av at folk hele tiden skal påstå at ting skjer for en grunn, for noen ting er absolutt fullstendig meningsløse – slik som det som har skjedd med dere nå. Det er ikke alt som har en mening, og jeg ser ikke hvorfor man absolutt prøver å lete etter mening i fullstendig meningsløse ting. Noen ting er bare vonde, og det kommer ingenting godt ut av det.

    Jeg gleder meg på dine vegne til Nick kommer i hus, jeg både håper og tror at det gir deg noe positivt, og jeg er sikker på at han blir en fantastisk hund. Jeg “kjenner” bare Zahra gjennom bloggen din, men hun høres ut som en veloppdratt og trivelig liten hundefrøken :)

  4. 6 svartphvitt 20. May 2012 at 20:52

    Den teksten var utrolig rørende!!!

    Jeg smiler like godt hver gang jeg ser det bilde av Zahra der hun ligger oppå deg. Kjempeskjønt! Håper at Nick kan få deg til å tenke på litt andre ting, og jeg tror du kommer til å gjør en fantastisk god jobb med han og! :smile:

  5. 7 Isabella 20. May 2012 at 21:25

    Så fin blogg du har. Fint å vite man ikke er alene :)

  6. 8 Marie 20. May 2012 at 21:43

    Utrolig trist det som skjedde!
    Men synes det er fint at du får deg et lite knøtt =)
    Håper på bedre dager for deg snart!

  7. 9 Marthe 20. May 2012 at 22:41

    Jeg kan adde en ting til på lista di som du mestrer og som du er god på: Blogging. Du skriver veldig godt, du har en super design (du er tydeligvis god på både koding og det grafiske) og du følger opp kommentarer og du poster jevnlig. Dette er noe du mestrer, Karianne! :D

  8. 13 Mie 20. May 2012 at 23:41

    Hei Karianne! Tenk masse på dæ, og det e vesstnok ikje bære i våken tilstand, førr natt tel i dag drømte æ om mæ, dæ og Nick – av alle ting! Vi hadde det heilt utrulig koselig og sjøl om det bare va en drøm så va den sinnsykt realistisk :-)
    Håpa ting blir litt bedre og lettare når du får Nick å konsentrer dæ om, ønska dæ alt godt :-)

  9. 15 Ethram 21. May 2012 at 00:36

    Jeg tror på at ting skjer for at man skal vokse på det, erfare og lære noe. Men jeg, som det du føler har aldri klart å tro på dette i forhold til det vonde for hvorfor skal det skje så ofte, hvorfor alltid meg(det føles i allefall sånn) og hvorfor tar det aldri stopp. Hva er liksom meningen med det? Den ser jeg ikke helt for min egen del om dagen heller. Jeg var friskere selv, ble forelsket etter 4 år som singel og et hardt brudd, fant endelig en prins igjen, følte meg lykkelig og glad. Men alt var bare en rus, det de kaller nyforelskelse som forsvinner så fort den trøtte “hverdagen” dukker opp. Nå sitter jeg her med betennelse i magen, et nyoperert kne, en hverdag i en berg og dalbane av følelser på godt og vondt og en tomhet som ingen/ting klarer å fylle. Og tanken som dukker opp er, hva er meningen med det? Jeg mener bare at jeg forstår deg så godt, hvordan du vil mestre og føle deg nyttig for deg selv for jeg ønsker akkurat det samme, men jeg får det heller ikke til. Så jeg føler med deg Karianne, jeg vet litt hvordan du har det, våre situasjoner er ikke det samme men hver gang jeg leser dine ord treffer de meg som om jeg skulle skrevet det selv. Det er derfor jeg fortsetter å lese bloggen din og vil at du skal vite at jeg bryr meg. Jeg er også en person som bryr meg lett om andre, spesielt de i lignende situasjon for meg fordi jeg vet hvor vondt det gjør *klem*

    • 16 karianne 21. May 2012 at 10:16

      Tusen takk for fine ord. Jeg håper du får det bedre snart selv, både fysisk og psykisk ♥ Klem tilbake.

  10. 17 Mie 21. May 2012 at 12:56

    Skal så absolutt si i fra neste gang æ e i byen! :-) <3

  11. 18 AnneMetze 21. May 2012 at 15:43

    Du er så stærk! Sender et kæmpe kram.

    I øvrigt, nogle blogs om psykisk sygdom du vil anbefale? Det er ligemeget hvilket sprog. :)

    Kram fra mig.

  12. 19 Linn L. 23. May 2012 at 15:17

    Oi…det innlegget der fra anonym…det gjorde inntrykk! DU gjør et inntrykk, Karianne. Hvorfor tror du ellers f.eks jeg har lest bloggen din i snart 2 år? Fordi du skriver fantastisk, du deler av deg selv, både oppturer og nedturer, du er kritisk men alltid velartikulert. Jeg håper så absolutt du en gang føler at dette er ting du mestrer!

    <3<3<3<3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: