Win x 7

Sykt mye stress idag! Oh lord. Trodde dagen skulle bli kjedelig jeg da, men nei. Det første jeg gjorde idag var dette:

24 timers EKG for å sjekke hjertet. Har den enda på, den skal være der til 0830 imorgen tidlig. Håper ikke det er noe bekymringsverdig, men gidder rett og slett ikke å ta noen sorger på forskudd. De der “tenk om” tankene har surret litt men jeg orker ikke flere katastrofetanker. Orker ikke å ta sorger på forskudd, hva er poenget liksom?

Men nå skal jeg skrive noe fint istedenfor. Denne uka har vært tøff og jævlig vanskelig men jeg har utrolig mange “WINS” som bare understreker at det er verdt det. Jeg har gjort omtrent alt riktig, i alle fall kan jeg skrive under på at jeg har gjort mitt beste.

Som jeg nevnte i forrige innlegg er det lettere for meg å innta flere kalorier når jeg kjenner at jeg kan bruke dem. Om jeg er sliten er det mer logisk at kroppen trenger mer næring så jeg har trent litt hver dag. Til gjengjeld har jeg også inntatt ALLE kaloriene det er meninga jeg skal innta (per nå), hver dag.

Og vet dere hva? Herregud, jeg har ikke ord for hvor befriende det føles og hvor lettet jeg er nå. Jeg har lenge sutret over vondt i knærne og vann i kroppen, jeg har vært ukomfortabel i mitt eget skinn noe som også har ført til at skadetrangen har eskalert, det har liksom bare blitt mer og mer frustrerende. Det føles så håpløst når jeg vet at ting blir bedre om jeg klarer å holde meg unna spising og spying – men jeg klarer ikke å stoppe meg selv likevel. Det gjør vondt når man vet bedre men ikke klarer å utføre det i praksis. Kunnskapen gnager og gnager i bakhodet, kompliserer det ytterligere.

Med 500 kalorier ekstra i kroppen hver dag, ingen oppkast og med bevegelse… Vekta viste 2.5kg ned på seks dager. Det er veldig mye og det dreier seg ikke om vekttap – det handler om at vannet endelig har forlatt kroppen min. Jeg kan PUSTE igjen. Jeg føler meg ikke så ukomfortabel i mitt eget skinn, skadetrangen virker fjern i forhold til hvor desperat jeg var for bare sju dager siden. Til og med knærne har det bedre. 2.5kg ekstra væske er ganske mye ekstra å dra på og det er logisk at det da blir vondt her og der fordi noe i kroppen rett og slett er feil.

Og plutselig ble ikke de ekstra 500 kaloriene så jævlig å forholde seg til lenger. I hodet mitt er jeg alltid redd for å gå opp i vekt, eller å direkte ese ut til det ugjenkjennelige, men nå som det motsatte er bevist, nå som jeg har sett det og opplevd at alle katastrofetankene mine er bullshit – plutselig er det ikke så vanskelig likevel.

Jeg bestemte meg allerede på mandag for å være “all in” når det kommer til kaloriene – om jeg kunne få trene. Og det har faktisk fungert. Å gnage seg til og få gå tur i knappe tretti minutter som liksom har vært strategisk riktig tidligere, vel… Tanken på at jeg må kompensere for kalorier enten med oppkast eller trening blir liksom ikke borte av seg selv, men det er bedre å trene enn og kaste opp.

Dét motiverer. Veldig. Så, i fem dager på rad har jeg nådd kalorimålet, vannet er borte, ansiktet er tilbake til at jeg kjenner igjen meg selv i speilet, knærne gjør ikke vondt lenger, økonomien har det bedre, psykisk har jeg det bedre og skadetrangen er betraktelig redusert. Det er win, win, win, win, win, win og win. Win x 7.

Jeg har jo prøvd å gjøre og gjort dette x antall ganger tidligere men det har med hånda på hjertet aldri vært så positivt som nå. Nå føles det ikke så jævlig, selv om trangen til å spise og spy var veldig tilstede idag, jeg klarte å skyve det vekk. Win x 7, er det verdt det, å kaste det bort på en relativ impuls? Nei, absolutt ikke.

Men dagen idag har vært litt vanskelig siden jeg blir så veldig sint og frustrert når jeg er ambivalent. De kjipe timene hvor hodet mitt kverner på å fortsette eller å gi slipp “bare idag”, de timene er vanskelige. Jeg vil, men jeg vil ikke, men jo, men nei, altså, jo? Nei. Blir så mektig frustrert når det blir sånn – men til syvende og sist har jeg gjort det riktige også idag.

Har gitt Tonje en klem. Har gått tur med mamma, Zahra og Elise. (Zahra ser litt dust ut her, men men.) Har kjørt tur med Lillemi. Har vært hjemme å trent. Har gjort det jeg skal, punktum. Okei, jeg var kanskje ute litt lenger enn det jeg har “lov” til ifølge behandlingsplanen men tidsbegrensningen er der for én grunn ene og alene; at jeg ikke skal ha tid til å dra hjem for å spise og spy. Men siden jeg på forhånd – før jeg dro ut hadde klart å skjære gjennom og velge det riktige valget – så ser jeg virkelig ikke noe problem i at jeg har vært ute litt ekstra.

Dette er det sjette døgnet uten bulimiske tendenser og jobben er unnagjort nå siden det er kveld og det ikke finnes hverken muligheter eller triggere.

De der altså! Moments like these are worth breathing for.

Advertisements

8 Responses to “Win x 7”


  1. 1 Snowleopard00 4. May 2012 at 22:09

    Så godt å lese at det har gått så bra. Jeg kjenner deg ikke, men du fikk frem et smil hos meg. Du er flink! God helg :)

  2. 2 Tonje 4. May 2012 at 23:37

    Så herlig å lese de positive tankene om uka som har vært! Det fortjener du! :razz:
    Håper svarene på EKGen også blir bra<3

  3. 4 LilleStille 5. May 2012 at 15:08

    Så herlig! Dette høres helt fantastisk ut. Ikke vær alt for redd for tilbakefall, da. Det hører jo med, men det vet jo du :)

  4. 5 Linn 5. May 2012 at 21:21

    Herlig! Fantastisk å lese at det går bedre – til dels iallefall! Det er i det minste en start! Blir så stolt av deg, Karianne! :D

  5. 6 aboxof-chocolate 6. May 2012 at 10:51

    Godt å lese at det går bedre, og at tankene er noe positive! Nydelige vovsene… <3

  6. 7 Lille Moda 6. May 2012 at 12:40

    Så bra, Karianne! Fantastisk å lese :grin: Kjempebra!

  7. 8 Destgirl 6. May 2012 at 15:06

    <3 <3 <3 Godt å lese at det går bedre, du er en ekte fighter så dette klarer du! :grin:

    *klemmer* <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: