Don’t let go.

Skulle ønske jeg kunne skrevet at jeg hadde hatt en fin helg eller noe, men nei. Strengt tatt ikke. Mye spising og spying og veldig lite motivasjon til å gjøre noe med det. Problemet akkurat nå er bare at jeg ikke har så veldig lyst til å sette med ned å føle, tenke på kjøreforbudet i det hele tatt. Orker ikkeee.

Når det blir tungt på den måten får jeg liksom ingenting gjort. Alt blir tiltak, å rydde, ta oppvasken, vaske klær – ingenting betyr noe. Idag har jeg endelig kommet dit at jeg kan støvsuge fordi jeg endelig har klart å rydde bort alt annet. Jeg er så lei av å tro at ting skal bli bedre imorgen men når alt kommer til alt; Same shit – different day.

Dette for eksempel. Søppel. Etter hva? Gjett….

Natt til lørdag, sunrise. Fant liksom ikke poenget i å legge meg i “menneskelig” tid.

Drømmer om et pillefritt liv. Uheldigvis ser det ikke ut til å ligge i mine kort. Når jeg tok dette bildet trodde jeg at det var dette jeg tar i døgnet men jeg glemte noen likevel. Men jeg skal ikke klage, fungerer bedre med enn uten.

Igår fikk jeg forresten pakke. Hos en dame som heter Ros og var naboen til tante og onkel når de bodde i Ely, England. Savner å tilbringe tid i idylliske Ely, oh the sweet memories. Ble så glad for jeg har ikke sett Ros på mange mange år. Tenk at noen tenker på meg selv om jeg ikke har sett henne på fire år? Det gir meg en sånn “livet kan være ganske fint” følelse ♥

Uansett. Quilling heter det. Aldri hørt om så jeg måtte jo lese hva det var for noe.
Hva er Quilling? The art of turning paper strips into intricate artwork.
Jeg lastet opp bildet mitt på instagram og tagget det bare for å sjekke ut taggen senere. My mind is blown! Se hva du kan gjøre med Quilling:

(kilde)

(kilde)

(kilde)

Say what? Alt du trenger er papirremser / striper og en quilling tool pluss litt lim. Den jeg fikk ser ut som e blå penn men poenger er at den er delt i to i midten nederst, der hvor blyet i en blyant hadde vært og så fester du en remse papir i splitten og snurrer. Du snurrer papirer og that’s it. Papiret blir jo rundt når du har snurret det opp men så klemmer du det. For å lage hjertet klemte jeg to ganger og er pretty amazed over hvor enkelt det er.

Ny hobby? Vet ikke men det føltes veldig avslappende å lage det lille hjertet jeg har lagd så langt.

Uansett. Sliter med prioriteringer i hodet mitt på grunn av slaget i trynet, naturlig nok. Jeg vet at nøkkelen er å akseptere det men faen heller. Er det noe jeg ikke har lyst til å gjøre så er det. Det er faen ikke greit.
Men jeg prøver å tenke på Zahra. Hun er tross alt motivasjonen min akkurat nå. Må tenke på det men det er ikke så lett når jeg føler så mye annet som ikke er lysbetont, skår i valpegleden. Men jeg kommer ingen vei om jeg bare skal flykte fra det jeg føler. Har skjøvet det unna til nå, ved hjelp av selvdestruktivitet. Men det hjelper jo ikke for noe, egentlig.

Det viktigste målet jeg har idag er å ta kveldsmedisiner før klokka er midnatt å legge meg da. Du forstår neppe hvor vanskelig en så simpel handling kan være å utføre i praksis. Var stolt på tirsdag når jeg var i seng innen klokka 0200. Personlig rekord med rom for forbedringer. Mål nummer to er nada spising og spying. Det må være nok nå, orker ikke mer.

Forresten, noe som er verdt å nevne. På torsdag hadde jeg en angstFRI dag. Leste du riktig? En hel dag uten angst med vanvittig mye eksponering. Jeg og Elin hadde ett par små ærend men siden det gikk så bra og angsten ikke var der endte vi opp med en smule spontanshopping. Endte opp med to par nye sko og neglelakk. Sjokk liksom. Essie: Watermelon. Det er den jeg har på ^ der oppe, det grønne hjertet. Men det var herlig. En dag uten angst. Følte meg så lett og så fri, som om jeg var uovervinnelig og kunne gjøre hva som helst. Totalt tror jeg vi surret innom elleve ulike steder og selv det å gå inn i hjørnene av butikker som lå langt, langt unna innganger var heller ikke noe problem. Én gang streifet det meg som et veldig lett vindpust : “hvor er nærmeste vei ut”, men det var alt. Nå har jeg hatt panikkangst med agorafobi i ganske nøyaktig ett år og jeg har ikke hatt en dag som denne iløpet av denne tiden.
Det gir meg litt nytt mot og litt mer tro på at det må være mulig å kunne komme seg ut av angsthelvetet og bli angstfri en dag. Igår var jeg innom rema med Lillemi og det var dritlang kø. For første gang på ett år gikk jeg en hel runde i butikken alene fordi jeg ikke gadd å stå i kø. Hittil har jeg vært avhengig av å være sammen med noen, kan gå dit jeg vil men jeg MÅ se personen jeg er sammen med – men ikke igår.

Men nå skal jeg klappe sammen mac’en å gjøre noe så fornuftig som å henge opp klær, støvsuge og vaske. Boring men jeg vet jeg føler meg bedre etterpå. Ytre struktur – indre struktur.

Advertisements

20 Responses to “Don’t let go.”


  1. 1 Laila 22. April 2012 at 20:51

    Jeg vil plukke ut den angstfrie dagen her jeg da. Veeeeldig godt å lese at det gikk så bra :grin: <3

  2. 3 Hege 22. April 2012 at 21:37

    Hvor har du kjøpt skoene henn – de på bilde?
    Er de blå?

  3. 7 Vetlao 23. April 2012 at 17:06

    Hei! Eg har følgd bloggen din ei stund. Då eg las dette siste innlegget ditt kom det ein tanke “dettande” ned i hovudet. Først må eg berre få sei at eg føler med deg i forhold til det at du no har fått beskjed om at det framleis vil ta lang tid før du kan tenkja på å køyra bil att. Og det var då det slo meg at sidan du nett no har fått den beskjeden, og det slik sett spelar mindre rolle om du får eit nytt epilepsianfall nett no, ja så kan jo kroppen og psyken senka “beredskapen” sin litt og dermed slepp du bli så trigga for angst ute i sosiale settingar. Veit ikkje om det har noko for seg, det må du jo vurdera sjølv. Eg håpar i alle fall at du no kan få fleire slike gode opplevingar, og det over tid vil gjera at du får det gradvis betre. Lukke til med det du står i. Eg heiar på deg :)

    • 8 karianne 24. April 2012 at 01:08

      Jeg har såvidt tenkt tanken men det er egentlig ikke logisk. Agorafobien er ikke der fordi jeg er redd for kjøreforbudet, den er der fordi jeg er redd for offentlige epilepsianfall, ergo skulle det teoretisk sett vært omvendt – at angsten hadde eksplodert siden jeg nettopp hadde anfall.
      Jeg tror min angstfrie dag heller skylles… nummenhet. At det blir for mye å “ta inn”, så jeg tuner alt ut istedenfor? Jeg er usikker, finner det vel ut mens dagene går. Men håper for all del angsten fortsetter å være “lett” om du forsår hva jeg mener. Er ikke så lett å forstå alt alltid.

  4. 9 Anja 23. April 2012 at 18:37

    Det er fint med dager uten angst, glad du har fått oppleve det. Må være utrolig slitsomt å ha så mye angst som du har.

    Det er så fantastisk med Zahra! Håper tanken på valper hjelper deg i denne tunge tiden.

  5. 10 bare forbi 23. April 2012 at 23:56

    Alt vel fagre jente, du skriver veldig bra. Ikke for å kritisere, men hvorfor bruker du så mye engelsk, spesielt i overskriftene? Vi har vel like gode ord på norsk ,om ikke bedre…? Ikke viktig emne i denne sammenhengen, men ville bare spørre. Glad i deg, fremmede jente i nord, jeg tenker mer på deg enn du tror.

    Beste ønsker.

    T.

    • 11 karianne 24. April 2012 at 01:05

      Jeg liker engelsk som språk og er til tider språkforvirret når jeg snakker en del engelsk i hverdagen med familie pluss mye engelsk på internett. JEg vet ikke, men jeg er ikke noe flink til å komme på norske overskrifter. Foretrekker engelsk any day. Har vanvittig mange linjer jeg sier på engelsk selv i en norsk samtale. Det er veldig daglig for meg, ligger i underbevisstheten.

      Og takk.

  6. 12 Emma 24. April 2012 at 09:54

    Stor klem til deg vennen.
    Bedre dager vil komme!

  7. 13 Fragile 24. April 2012 at 13:18

    Så utrolig godt å høre at du hadde en god dag uten angst!! :grin:
    Kjempeglad av å lese det..
    Leit at helgen gikk dårlig da, håper virkelig du får en bedre uke!
    Tenker på deg ♥
    Stor varm klem fra meg..

  8. 14 ida 24. April 2012 at 13:21

    Skjønner du er lei og ikke vil gjøre noe. Føler det sånn ofte at jeg ikke gidder nødvendige ting for de er ikke verdt noe i sammenhengen. Vil jo helst gjøre gøye ting, men de skjer jo aldri. Men oppsig at du var angstfri :D sånne dager kommer godt med oppi alt :-)

  9. 15 Tonje 27. April 2012 at 20:56

    Så godt at du endelig fikk en angstfri dag! :grin: Måtte det bare bli mange flere fremover!

  10. 16 May-Linn 28. April 2012 at 08:23

    Uff trist og lese :cry:
    Sender over lykkeklemmer <3
    Håper at dagene kommer til og lyse mer og mer opp for deg fremmover :grin:
    Ps! tenk posetive tanker :lol:

  11. 17 Andrea Nornes 29. April 2012 at 12:36

    Så godt å høre om den angstfrie dagen! :smile:

  12. 18 Marthe 1. May 2012 at 23:17

    Det er alltid godt å kjenne at man blir tenkt på og tatt med i hverdagen, også til de man ikke ser så ofte! det du viser bilder av her så veldig fascinerende ut :-) Kanskje en god måte man kan avlede seg selv på? Kanskje lage bilder av hvordan man har det? Klem til deg vennen <3

  13. 19 hannah 3. May 2012 at 13:06

    kan du lage video hvor du viser hvordan du laget den neglelakken?:)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: