I've had just enough time.

Igår ble det mye eksponering, a bit more than I bargained for. Men sånn er det med verden, man vet aldri helt hva man møter når man går ut døra. Elin skulle gjøre noen ærend også skulle hun innom obs hvor det selvfølgelig ikke bare sto en, men to ambulanser med blå blinkende lys på forsiden. Flashbacks from hell, ingen tvil om det. Men det gikk greit likevel. Det vil si greit, som i: jeg stresset meg gjennom, klarte meg okei helt til vi kom til kassa hvor hodet mitt bare… “ne-ei, den køa her, I’m out.”

50 uker med angst. Jeg savner livet mitt før det. Jeg savner friheten til å kunne gå på en butikk fordi jeg hadde lyst til og gå på en butikk, spontaniteten. Jeg savner “åh, jeg har lyst til å gå en tur” og jeg savner å kunne… gå ut. Generelt. Uten å planlegge i førti år på forhånd, uten å tenke gjennom muligheter, scenarioer, planer, redningsplaner, nødsplanlegging ned i detaljer. Det virker så fjernt. Jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vært på kino (en gang), samme med kafé, to ganger? Everyday is a struggle.

“Kanskje du legger lista for høyt, er det verdt det når du er så sliten at du er nødt til å legge deg når du kommer tilbake?”, kanskje forventer jeg for mye av meg selv men på den andre siden er jeg veldig gira på å få tilbake det jeg hadde. Den friheten, det selvstendigheten, den spontaniteten. Det tar så mye av tankene og tankekapasisteten min at jeg knapt får konsentrert meg om andre ting. Jævla dritt.

Men jeg prøver. Agorafobi må være den mest ubrukelige diagnosen jeg har. Den gir meg ingenting tilbake, angsten bare tar og tar og tar. Tapper meg for mot og vilje, fyller hodet og kropp med redsel. Det er så vanskelig å akseptere. Jeg sliter med å akseptere at det er sånn. Klarer ikke å godta det. “Okei, så har du angst fra helvete og det preger deg hver eneste dag og gjør deg redd mange dager daglig” nei, jeg vil ikke godta det. It’s not supposed to be like this. Hadde det ikke vært for at jeg husker livet mitt før angsten så kunne jeg like godt gitt opp. Skulle bare ønske det var lettere.

Irritasjon. Bekymringen er så grunnløs. Om det jeg frykter mest skjer, da skjer det. Jeg kan ikke gjøre noe med det eller endre det på noen som helst måte. Jeg tar mine forhåndsregler selvfølgelig, skulle bare ønske at det hjalp litt på kaoset i hodet.

Yesterday.

Bråstopp for vaniljesmak. Ble helt vanvittig kvalm igår av å drikke to stykker. Sickly sweet, kvalmende. Æsjjj.

Favorite shoes, tror jeg? Close enough.

Idag har jeg samtale med frk.psykolog og bortsett fra det har jeg cirka null planer. Jeg så ferdig One Tree Hill for noen dager siden. Kan ikke fatte at det ikke kommer flere episoder – ever. Alt tar slutt. Du vet den følelsen du får når du har lest ut ei god bok? It’s the same thing, den følelsen. Igår så jeg attpåtil den siste episoden av CSI Las Vegas som har kommet ut men det kommer noen flere før sesong 12 er over. For noen episoder siden sa Greg Sanders “My fathers side was from Harstad, Norway” og jeg bare… hæ? Come again? Herregud, kastet de dartpil på kartet eller noe? Hva er oddsen, verden er jo enorm!

Shameless neste. Vet ingenting om den men har fått den anbefalt. I hope it’s good. Har x-antall serier liggende på vent i det minste. Det fungerer fint når jeg ikke trenger å tenke så mye, når meninga er at jeg ikke skal tenke for mye.

Advertisements

27 Responses to “I've had just enough time.”


  1. 1 Emma 11. April 2012 at 12:13

    Du er så god og søt. Bere for å konstantere det nok en gang. Og et slikt nydelig vesen fortjener å få leve livet best mulig her og nå og for resten av fremtiden.
    Bra du ikke aksepterer angsten tenker jeg.Bra du ønsker agorafobien dit ikke engang pepper`n vil gro.Som vis pigvin i happy feet sa noe om “det du ønsker kan bli ditt”. Du har det i deg. Styrken, viljekraften, staheten, fornuften, visdommen og evnen. Du utstråler det- Livsmot. Gang på gang. Det skinner igjennom.Og ærligheten din er enorm og en stor ressurs.
    Du er tøff karianne. Diagnosene dine er ikke hele deg. Bare en liten del av deg.
    Resten består av den nydelige personen du er,med alle dine fantastiske personlighetstrekk og egenskaper.
    Og du vil,med litt hjelp og vekst på veien, til slutt være den som klarer å gjøre deg selv frisk. Det tror jeg virkelig på!For makan til ståpåvilje!
    Ønsker deg en så bra dag som mulig.Ingenting er umulig,det går alltids et tog;).
    Fortstett å si oppløftende ting til deg selv.Du fortjener skryt for den jobben du gjør!Hver dag!
    Tenker på deg!
    Stor god klem til deg.

    • 2 karianne 11. April 2012 at 17:30

      Tusen takk for fantastiske ord Emma, som alltid ♥
      Setter virkelig pris på deg! Klem tilbake ♥

    • 3 Cora 12. April 2012 at 01:17

      Emma sa egentlig alt jeg føler så jeg må bare tillate meg å si; I second that!

      All den harde jobbinga du gjør nå kommer til å gi resultater, det er det ingen tvil om! Du er en usedvanlig oppegående og klok jente. Tviler ikke er sekund på at du vil bli frisk og leve et givende og rikt liv! Det fortjener du. Keep it up!

  2. 5 aboxof-chocolate 11. April 2012 at 12:16

    Så utrolig fint bilde av deg!
    Jeg husker ikke livet mitt før angsten… Du beskriver veldig godt.
    *god klem*

  3. 7 Marie 11. April 2012 at 15:22

    Vil bare gi deg en god klem :)

  4. 9 V 11. April 2012 at 19:23

    Håper ting ordner seg for deg snart, Karianne. Hvis du trenger serietips kan jeg anbefale GCB (litt som Frusterte Fruer), Once Upon a Time, Switched at Birth, Covert Affairs, Body of Proof, Revenge… Mange å se på :) GCB begynte for noen uker siden, så det ligger vel bare 7 episoder ute der. Men greit tidsfordriv da.

    Klem

    • 10 karianne 11. April 2012 at 23:20

      Takk for tips! Har alt som har kommet ut av Once upon a time men ikke begynt på det enda, har sett alt av Body of Proof (damn, alle likene er perfekte, lagt merke til det? Makeup, hair, everything. Trekker ned for min del) Men de andre har jeg ikke hørt om : ) Skal skrive dem ned : )

      • 11 V 12. April 2012 at 20:56

        Ja, det er egentlig sykt irriterende at alle likene ser så perfekte ut. Ikke det at jeg gjerne skulle sett ommøblerte ansikter osv., men det finnes jo en mellomting. OUaT er noe forvirrende i starten, i alle fall var det det for meg, men man kommer seg jo raskt inn i det. Samme med Revenge, du må se to episoder før du skjønner noe (hvis jeg ikke husker feil). Husker jeg satt der og tenkte “Jaha, fint å se mange forskjellige scener, men hvordan henger dette sammen?” Haha.
        Håper i alle fall det ordner seg for deg snart. Jeg leser alt du skriver, men legger sjelden inn kommentar.

      • 12 karianne 12. April 2012 at 21:41

        Enig med deg :)
        Begynte på Shameless tidligere idag, to sesonger, so far so good og det er ikke ofte jeg tror jeg liker en serie iløpet av den første episoden, så det er jo et godt tegn.
        Takk for at du leser ♥

      • 13 Anne Marte 17. April 2012 at 22:58

        Linda liker Revenge veldig godt!!!! (Bare for å ha sagt det ;P)

  5. 14 Laila 11. April 2012 at 20:37

    My sweet little girl <3

  6. 16 Anonym 11. April 2012 at 23:32

    FÅ HJELP ELLER TA DEG EN SOBRIL.
    Sobril er perfekt mot angst.
    Du setter ikke for høye kra/ list. Kanskje helle litt for lav

  7. 19 Anja 13. April 2012 at 07:36

    Angst er helt forferdelig. Jeg husker ikke livet uten angst, det føles som om den alltid har vært der, selv om den helt sikkert ikke har det. Jeg synes ikke det virker som du setter for lave krav til deg selv, men at du jobber og kjemper hver dag. Du tar imot hjelp og utfordrer deg selv, hva mer kan du forvente av deg selv? Jeg synes du virker som en sterk og tøff jente :smile: Stå på og hold ut! Håper du får en okei dag!

  8. 20 Flammefugl 13. April 2012 at 21:24

    Jeg SUGER på å kommentere for tiden, men jeg vil si deg at jeg har lest A-L-T altså. Alt. Takk for at du skriver Karianne.

    Så vil jeg stille deg verdens mest trivielle spørsmål…hvor får du tak i den der galaxy-neglelakken? Haha. Har lurt på det lenge nå, og jeg har skikkelig lyst til å prøve den, selv om jeg kanskje lakker neglene maks fem ganger i året.

  9. 23 ida 14. April 2012 at 12:19

    ah, Shameless, elsker den serien :)

  10. 24 Sandra 15. April 2012 at 05:06

    HATER at det ikke kommer mer one tree hill !!! :(:(:(

  11. 25 Tonje 15. April 2012 at 05:29

    Det er greit og på mange måter bra å ikke godta angsten, men husk å godta deg selv og respekter dine begrensninger til en viss grad. Du skal ikke legge deg ned og gi opp, men for min del har jeg i alle fall funnet ut at det ikke lønner seg å presse seg til man bare må legge seg flat. <3
    Jeg glemmer forresten mange ganger hvordan livet "før angsten" var, helt til det plutselig kommer en relativt angstfri dag. Da kommer jeg på hva det er jeg faktisk kjemper for. Håper du slipper å glemme livet før angsten og får bli angstfri igjen :)

  12. 26 Ellie 15. April 2012 at 15:58

    Jeg vet ikke om det er til noen hjelp for deg, men jeg vil bare prøve å fortelle deg litt om hvordan jeg ble kvitt mesteparten av angsten min. I hvert fall fortelle at det går an. Jeg sleit med agorafobi og sosial angst i fire år. Fire år før jeg faktisk skjønte hva som skulle til og at jeg måtte gjøre det som var nødvendig for å bli bedre, for å kunne gå på kafé, gå tur og omgås folk.

    Lær deg grensene dine. Det er så jævla lett å si, mye fordi du så gjerne vil være normal at når du er ute og faktisk gjør “normale” ting, så strekker man grensa for å kjenne seg normal – selv om hjertet banker, du kaldsvetter og helst vil skrike og løpe ut. For meg så tok det uendelig lang tid (føltes det som i hvert fall) å lære signalene mine, se at hey, jeg fikler med hendene og klarer ikke feste blikket på et sted, så nå må jeg dra før angsten blir sterkere. Jeg måtte rett og slett lære meg de små symptomene som kom helt i begynnelsen av angsten og stoppe alt der og dra hjem. Jo flere erfaringer du har hvor du klarer å sette grensene, jo mer trygg blir du på at du ikke kommer til å “drite” deg ut og føle deg så teit som får angstsymptomer som du er overbevist om at alle ser. Etter hvert blir det mulig å være litt lengre ute, gjøre disse “normale” tingene litt lengre. Også, plutselig kan du kanskje være ute mye lengre enn før uten å kjenne noe særlig til symptomene. Det er der jeg er nå. De dagene jeg er utrolig sliten, så kan jeg merke det etter noen timer i sentrum (i Moss). Men det er utrolig sjeldent. Angsten er nesten helt borte.

    Okei, det ble litt langt. Håper det var noe intelligent i det, hah. Men det er jo basert på mine erfaringer og opplevelser, så det er ikke sikkert at noe av det stemmer for deg.

    Håper du snart blir kvitt angsten da. Det er så jævlig å ikke klare sånne ting som alle andre ser på som selvfølger at de klarer. Men man blir i hvert fall flinkere til å forstå andre og blir flere erfaringer rikere enn hva de som ser på det som selvfølger blir! Always look on the bright side? :p

    • 27 karianne 18. April 2012 at 17:22

      vet du, det har faktisk mye å si ♥
      Det hjelper veldig å lese om hva som fungerte for andre, kjenner jeg blir inspirert av sånn. Når noen andre på en måte beviser at det er mulig, om du skjønner hva jeg mener? Så hjertelig takk for at du tok deg tid til å dele! ♥


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: