Joy & Misery

Har ikke all verdens å skrive om for tiden! Det er liksom ikke så vanvittig mye å si? Dagene går med til CSI, å gjøre det jeg skal, holde fokus, diskutere med meg selv – for og imot for å kunne komme fram til det som blir den riktige konklusjonen. Litt som matematikk på skolen, når du ser regnestykket og umiddelbart vet svaret – men det er ikke nok fordi du må gjøre utregningen også, for å vise at du forstår konseptet av det du har lært.

Jeg har det egentlig helt greit, hverken kjipt eller veldig bra, bare helt okei. Ingenting å si på det i alle fall. Spesielt igår og idag har vært vanskelige med tanke på den bulimiske avgjørelsen, skal-skal ikke? Jeg endte opp på skal ikke både igår og idag og er egentlig overrasket over at jeg sa nei, bestemte meg for nei når alt var.. hvordan skal jeg forklare det? La oss bare si at alt lå til rette for å gjøre det, jeg hadde null hindringer. Ofte når jeg har bestemt meg for at jeg skal spise og spy, ofte må det planlegges nøye og ned til detaljer, men både igår og idag var alt liksom “klart”. Sjansen sto der, men jeg nølte.

“Okei Karianne. Du nøler. Hvorfor nøler du? Det vil si at du ikke egentlig har lyst, sant? Du nøler ikke uten grunn, noe inni deg vet og synes at dette er en dårlig idé. Og hvilke argumenter har du som taler for en bulimisk sprekk? Jeg venter… Ingen sier du? Ja, men hva er problemet da? Da har du jo allerede svaret? Du har ikke lyst nei. Ja, det er kjipt å skulle starte på null dager igjen når du har kommet deg over det verste, sant? Men da er det jo ikke noe å tenke på. Si nei, stå for det. Du er redd for å angre på det om en time eller to? Ja vel, så får du bare angre på det, når det kommer til å angre på to forskjellige ting – at du sprakk eller at du lot sjansen passere, da får du heller angre på det siste. Du kan sprekke når som helst, idag, imorgen, anytime – det er ditt valg, men nå har du ikke lyst, så hvorfor gi etter om du ikke egentlig vil?” 

Utdrag av en indre dialog som strekker seg langt utenfor bare disse ordene. Dette er for min del det niende døgnet uten. På mandag har 100 dager av 2012 passert, jeg har planer om å dele med dere hvor mange dager jeg har klart uten oppkast iløpet av denne tiden.

Hva kalorier inn angår; så som så. Én feilfri og åtte gode forsøk eller noe i den dur. De dagene hvor jeg skal spise knekkebrød i tillegg til næringsdrikkene er de som er mest utfordrene for meg, fordi kalorimålet da strekker seg 100 over minimum/maksimum som er det tallet jeg hittil har klart å stille hodet inn på å strekke seg etter. I guess that’s something.

Det er helg, det er påske. Veeeeldig stille på avdelinga, vi er bare to pasienter. Ikke så my action for å si det sånn, eller liv for å si det på den andre måten. Jeg har forresten fått ny sekundærkontakt. Jeg har ikke hatt sekundær på over to år men det er egentlig helt greit – så slipper jeg å være “avhengig” av Therese.

Bortsett fra det har jeg lastet ned appen Instagram til telefonen min! Fikk med meg på twitter at den endelig hadde blitt lansert til Android! Tror aldri før jeg har blitt så oppslukt av en app før! Anbefales virkelig. Til å ta bilder, redigere og dele. Love it. Tar bilder med telefonen, orket ikke å ta Nikon med når jeg ble lagt inn.

Hverdagen i bilder siden 4. April: 

Nutridrink med isbiter. Vet ikke hvorfor jeg aldri har tenkt på den kombinasjonen før, fint med forandring.

Mac + mac.

Does it need saying?

Tatoverte liljer pluss gul tusj = Påskeliljer!

Utrolig hva litt redigering av lys kan gjøre med stemningen i et bilde. Påske i stua på psyk.

Jeg og Elin pleier alltid å kjøre til parkeringsplassen på Trondenes bare for å se utover havet eller byen og prate om alt og ingenting. Tydeligvis er det ikke lov til å campe. Loud and clear. Skjønner ikke hvorfor de ikke kunne plassert skiltet ved innkjørselen? Istedenfor å ødelegge utsikten?

Hospital beds. Klarer ikke å la være å tenke på sangen til Cold War Kids – Hospital Beds, hver gang jeg ser senger på sykehus.

There’s nothing to do here, some just whine and complain – in bed in the hospital.
Tell me the story of how you ended up here, I’ve heard it all in the hospital

I speilet i bilen til Elin mens hun gjorde ett ærend.

Utrolig fint påskevær idag. Trodde jeg skulle bli blind når jeg ikke hadde tatt med meg solbriller – nesten.

KarianneMS

om du ønsker å følge meg på Instagram.

Nå skal jeg ta en tur ut i stua sammen med min bærbare harddisk fordi en av personalet som jobber akkurat nå er minst like glad i TV-serier som meg og deler mer enn gjerne på godene! Bortsett fra det, CSI, kalorier, eksponering ooog lakke neglene før det er på tide å ta kveldsmedisiner og sove. Godt jeg er oppmerksom på pillene de deler ut, igår holdt de på å gi meg dobbel dose innsovningsmedisin – tør ikke å tenke på hvor lenge jeg hadde sovet da med tanke på at jeg allerede sover 10-11 timer på den dosen jeg tar fast og til vanlig.

God påske til dere ♥

Advertisements

22 Responses to “Joy & Misery”


  1. 1 Tine 7. April 2012 at 18:26

    Glad i deg Karianne :eek:

  2. 3 Laila 7. April 2012 at 18:37

    Klapp klapp klapp for så mange dager oppkastfri :mrgreen: liiiker. Håper kvelden blir bra <3

  3. 5 Alex 7. April 2012 at 18:41

    Happy Easter, my dear! :) The pictures you posted look great – I love instagram! Too bad there’s no app for Nokia phones yet :( Ugh, all the instagram-pictures look soo pretty and I wanna follow everyone on instagram, but I can’t :( At least I think it’s not possible when you don’t have that app…

    • 6 karianne 7. April 2012 at 18:59

      Happy easter Alex ♥
      I don’t know if you follow me on twitter but the pictures I post show up as shortlinks in my twitter feed. At least you’re able to click on them and view them if you like! I hope they’re working on an app for Nokia too :)

  4. 7 Tamara 7. April 2012 at 19:55

    Love your post. Tried to understand a least a part of it :smile: My Norwegian should improve. Happy Easter, Karianne!

  5. 9 ida 7. April 2012 at 21:13

    god påske you too<3

  6. 11 Anja 8. April 2012 at 11:42

    Nutri med isbiter var en ny vri! Veldig bra at du klarte å ikke spise og spy, det må være litt av en jobb å stå i mot. Kjenner igjen den typen indre dialog, bortsett fra at med meg handler det om skadetrang. Skal, skal ikke…har endt på ikke den siste uke pga hyttetur med familien, gruer meg bare til “konsekvensene”(inni mitt hode) når jeg kommer tilbake på psyk.

    Kult med påskegul lilje!

    En ting jeg har lurt litt på hva du tenker om er det med destruktivitet. Du skriver ofte om å kjempe mot det destruktive. Jeg kan være enig i at selvskading (og spise/spy) på en måte er destruktivt, men på den andre siden så er det jo en måte å takle vonde følelser på. En måte å overleve. Hvordan kan noe man gjør for å overleve bare være destruktivt? Hva tenker du?

    Fortsatt god påske og så på Karianne :grin:

  7. 12 Emma 8. April 2012 at 19:25

    Flott, fine Karianne! (Heia,heia).
    Flott du klarte å si nei.
    Du er nok sterkere enn du tror. I believe in you, always.
    Har ikke tenkt å slutte med det noengang:).Keep on keeping on!
    Stor påskekos:)

  8. 14 kathrine 8. April 2012 at 20:41

    du er flink, Karianne! Håpa du har hatt ein fin dag, og ha ein fortsatt fin kveld! <3

  9. 15 Linn L. 9. April 2012 at 12:18

    Ååå, tatoveringen ble så fin i påskevariant altså! Så den på Twitter også, men der er jeg ikke så flink til å kommentere, hehe.. Håper du nyter siste påskedagen, søta :)

  10. 16 Lilith 9. April 2012 at 22:45

    Så utrolig pen du er på bildet i speilet ! Ser virkelig ut som om du trives ute på tur med Elin. <3

  11. 18 KarianneD. 11. April 2012 at 03:42

    Det utdraget fra din indre dialog var utrolig bra og konstruktivt. Jeg bokmerker dette innlegget slik at jeg kan gå tilbake og lese det på vanskelige skal/skal ikke- dager, for så godt syns jeg det var og jeg tror faktisk at dine ord og tanker der kan hjelpe meg frem til å lande på nei. Virkelig. Takk for at du deler!
    Tatoveringen din i påskeliljestil ble nydelig^^
    Du er så fin ♥

  12. 20 Sjokoladeilomma 11. April 2012 at 19:23

    Haha. MÅ bare kommentere det: Jeg sitter oppå nøyaktig samme dynetrekk som det du hadde på bildet, akkurat nå. Tydelig at psyk i Trondheim og Harstad har noe felles…
    Og in addition: OMG for en NYDELIG tatovering!!! :O

    • 21 karianne 11. April 2012 at 23:19

      Haha! De har “noen å velge mellom” for å si det sånn da, men jeg går alltid for de med blomster eller sommerfugler på, om jeg finner. Det er det jeg har best assosiasjoner med for å si det sånn : ) Og takk. Den er ikke gul til vanlig vel å merke, bare tusj.


  1. 1 There’s a struggle within me, every day – every minute. « awallflowers Trackback on 13. April 2012 at 00:21

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: