We are about to ignite.

Søndag og første april. De gale har det godt, er det ikke så de sier? Trist men hyggelig, alle som er inne er kjentfolk ergo er det ikke noe å si på samhold og stemning når alle kjenner alle. Det triste er vel at vi sees i døra og til stadighet svipper innom. That’s life – akkurat nå.

Gjett om vi hadde det festlig igår? En av pasientene, eller to, samarbeidet om dette:

Hils på Prior Solvinge. Deretter kokte de sammen en historie om at Prior stakkar, hadde tatt en overdose på diverse diverse pluss at han hadde alkoholproblemer og ble innlagt igår kveld, overført fra medisinsk intensiv og greier og greier. Så vi la han inn på et ledig rom borti gangen, skrev han opp på pasientlista som “ordentlig” pasient, hadde selvsagt fått med aftenvaktene på spøken – de måtte jo nemlig gi rapport til nattevaktene om at det hadde kommet en ny pasient akutt! Priceless når nattevaktene måtte gå inn en etter en for å ha tilsyn til Prior. “Prior Solvinge, det høres ut som en høns” sa hun ene. “Er han norsk?” Hahah! De ble lurt altså. Aprilsnarr.

Dagen idag for min del: våknet av meg selv klokka 0750, dritsur fordi det var så tidlig! Men sovnet heldigvis igjen etter en stund og sov til elleve eller halv tolv. Jeg har spist knekkebrød idag også. Ikke bare med Therese, men med LilleVinkel også (vi var innlagt på Silsand i sommer og jeg har selvsagt fått lov til å nevne henne). Det var litt spontant og på hennes initiativ og jeg lot meg overtale. Det gikk “ok”, skal ikke si at det var så veldig festlig men det gikk greit. Hverken mer eller mindre.

Jooo. Jeg har vondt i knærne mine. Jeg har nevnt x antall ganger før at jeg pleier å få væskeansamlinger i kroppen på grunn av det bulimiske? Forstyrrelser i salter, elektrolytter, kalium og sånn? Mhm. Det er lenge siden det har lagt seg på “spesielle” steder – vanligvis fordeler det seg jevnt over og jeg føler meg… dvask og større enn jeg er, men nå. Nå har det lagt seg i/rundt leddene. Tror jeg nevnte det i forrige uke når jeg tenker meg om. Det var ille forrige fredag og lørdag men det gikk over igjen innen tirsdag/onsdag. Jeg kastet “bare” opp to ganger på torsdag men det var det som skulle til for å utløse dritten en gang til da. Typisk.

FRISKE knær. Trynte på joggetur i november, men poenget er at knærne er normale. Vektforskjellen på dette og neste bilde er uvesentlig, veier ett par kilo mindre nå enn da men det har ikke noe å si. For nå…

Kneskåler liksom, where did you go? Frk.fastlege ble sjokkert når jeg viste henne bildet på onsdag. Dette bildet er tatt forrige fredag, på onsdag var knærne nemlig nesten okei så det var liksom ikke noe å undersøke. Bildedokumentering skal man ikke le av. Væske i leddene, I’m not kidding!

Å gå opp og ned trapper eller å reise seg opp etter å ha sittet i en stol eller i sofaen – pain. Når det er ille gjør det vondt UNDER knærne å strekke ut beina. Irritert. Det er liksom ikke bare fra der jeg holder og ned til kneskåla, men over, rundt og bak også. Syt og klag, jeg vet. Selvgjort er kanskje velgjort men likevel ikke. Jeg har i det minste mange gode grunner til å la være. Dette er tredje døgnet som snart er over så jeg regner sterkt med at knærne er bedre imorgen, i alle fall til tirsdag!

Ellers har jeg og… la oss kalle henne min partner in crime, en av mine favorittmennesker også utenfor avdelinga, vi gikk en tur på kiosken. For å gå gjennom sykehuset i helgene må du ha nøkkelkort, så jeg fikk nøkkelkort. Det er to dører som skal åpnes og den første – det gikk selvsagt helt fint. På dør nummer to derimot. Jeg tror jeg dro det kortet tjue ganger og jeg overdriver ikke, fort, sakte, ingenting hjalp. Så sier hun “vi skal ikke gå ut og rundt da?” og da ble jeg så irritert at jeg kjente på døra som selvsagt hadde vært ÅPEN hele tiden. Grrr. “Åh herregud, dette nevner vi ikke for noen!!” – whoops, I’m blogging it!

Oh lord, her kommer mer internhumor. PIC (partner in crime) fikk det for seg at vi MÅTTE skrape skrapelodd. Plutselig satt vi fire stykker rundt bordet som måtte skrape skrapelodd iløpet av dagen. “Spillegalskap” sier en av personalet og jeg – i godt humør og med useless facts på lur “kan du det andre ordet for spillegalskap?“, noe ingen kunne, “Ludomani” sier jeg og latter bryter løs rundt bordet. Jeg fortalte det til pappa i forrige uke en gang, (utrolig hva man lærer på twitter altså!) og han lo og sa “ja, vi kjenner dem alle igjen når de går med ludobrett på innerlomma og terninger i hånda.” Hilarious. To minutter senere kom den samme damen med ludobrett, grøss. Ingen av oss var spesielt gira på en runde ludo, påske eller ei.

Men skrapelodd var i utgangspunktet grunnen for at vi skulle på kiosken.

Skjebnens ironi å prestere og skrape fram Psykisk, Mars, Whisky og Papir.

Finn ÉN feil! PsyKRIatisk? Hva skjedde med rettskriving – psyKIAtrisk? Det verste er at dette er en del av hovedoversikten når du kommer inn på sykehuset å liksom skal orientere deg i forhold til hvor du er. Skiltet har vært sånn i mer enn tre år. Festlig er det likevel.

Realiteten, ikke en gang i mål enda.

Bortsett fra det har jeg gått tur med kontakten min. Alt blir så mye enklere når jeg bare får gått den halvtimen om dagen altså. Rasjonaliseringen i hodet mitt går mye kjappere, bekymringene blir lettere å bære, det blir liksom enklere å gjøre det jeg skal, i det minste gå inn for å prøve. Det gjør kanskje vondt i knærne å gå men jeg vil mye heller gå enn å sitte stille for ingenting. Fint vær, fin tur, godt humør.

Idag er en fin dag. As good as it gets som innlagt pasient, that’s for sure.

Advertisements

13 Responses to “We are about to ignite.”


  1. 1 Tine 1. April 2012 at 20:10

    Haha jeg dauer.
    “Høres ut som en høne”

  2. 2 Laila 1. April 2012 at 20:13

    Fint å høre at du har hatt en fin dag, til tross for at det er søndag, og du er innlagt :)

    <3

  3. 3 Monika 2. April 2012 at 00:39

    Prior Solvinge… Hrhr :mrgreen:

  4. 4 Anonym 2. April 2012 at 05:28

    Jeg hold på å dø av elektrolytt og kalium mangel. Fikk ingen forrvarsel, plutselig var livet mitt nesten over. Ta deg sammen.

  5. 5 Anja 2. April 2012 at 09:35

    Prior Solvinge ha ha ha :grin: Den var god. Jeg synes alltid det er fint når man kan snakke og tulle litt med de andre som er på avdelinga, samhold liksom, ikke bare ensomhet og tunge tanker… Når det gjelder det forrige innlegget ditt, så kjenner jeg igjen lengselen, men det er ikke noe jeg snakker med noen om. Det jeg tenker rundt det er at jeg liker jo mat, gunnen til at jeg ikke spiser visse ting er at jeg ikke tillater meg det/klarer/vil/orker/er redd for å legge på meg. Jeg vet ikke om det var det du mente, men det er i hvert fall sånn jeg tenker…

    Det virker som om du jobber hardt, og det er ikke “å bare spise (eller noe annet)”, det er vanskelig! Hadde det vært “bare” eller enkelt hadde det jo ikke vært noe problem! (jeg vet at jeg gjentar det du skriver nå, men det er så sant!)

    Håper du får en fin dag i dag! :grin:

  6. 7 Sandra Jeanette 2. April 2012 at 14:22

    Leit når kroppen tuller seg!
    Men jeg tror jeg har lik tights? (Men min er fra New Yorker?) :)

    • 8 karianne 2. April 2012 at 14:46

      Duh, frøkna. Siden når fikk vi fancye butikker i Harstad egentlig? Høhø. Lindex, barneavdelinga ;) ♥

  7. 9 Lifewithoutcake 2. April 2012 at 19:53

    Så fælt med kneet ditt :( skvatt nesten litt da jeg så bildet!
    Jeg ser at du jobber hardt med deg selv for å bli frisk. Jeg heier på deg! ;)

    • 10 karianne 3. April 2012 at 19:14

      Knær i flertall, begge er sånn :( Men det høyre er bittelitt verre. Håper det blir bedre snart.
      Og takk ♥

  8. 11 Solstråle 3. April 2012 at 17:02

    Kjenner at jeg er ganske imponert over det skiltet!

  9. 13 Js 27. April 2012 at 00:54

    Hahaha, vet du hva som er veldig morsomt? På Veum (psykiatrisk sykehus i Fredrikstad, Østfold) har de også AKKURAT den samme skrivefeilen på en av avdelingene jeg var innlagt sist!! Haha, litt morsomt.. xD


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: