Torsdag.

Jeg har ikke så mye å komme med idag tror jeg? Har ikke vært våken så skrekkelig mange timer. Døgnet er virkelig forvrengt men det har sine logiske grunner. Om jeg har det okei på natta når jeg er våken ser jeg ingen grunn til å legge meg og møte dagen jeg gruer meg til så tidlig. Men jeg vet jo også at det ikke skal være sånn, jeg vet at jeg må snu døgnrytmen min og jeg vet at jeg får medisiner til faste klokkeslett når jeg er innlagt. Skulle ikke tro det er så vanskelig å ta medisiner når jeg burde når jeg er hjemme, jeg bare… foretrekker å være våken når det føles ok å puste framfor og være våken når det meste føles kaotisk eller når samvittigheten gnager for alt jeg kunne ha gjort, burde ha gjort, alt jeg ikke kommer i gang med som blir til et evig irritasjonsmoment.

Jeg er veldig usikker på om dagen idag blir spyfri, det føles ikke sånn for å si det på den måten. På den andre siden vet jeg med hundre prosent sikkerhet at jeg ikke spiser og spyr når jeg er innlagt på avdelinga. Fullstendig mental sperre, been there, done that, way too many times. Men det er like greit, da må jeg bare kjempe for å ikke dra hjem og gjøre noeg jeg ikke burde. Jeg vil jo ikke spy. Jeg ønsker meg jo kontrollen tilbake, jeg ønsker jo å kunne si nei og stå for det. Klare det selv uten at noen må fjerne alle mulighetene. I det virkelige livet, livet på utsiden av psykiatrisk har jeg jo mulighet til å utsette meg selv for alt som måtte falle meg inn av destruktivitet og jeg vil dit at jeg føler at kontrollen er min. Hvor jeg kan skjære gjennom ambivalensen og ta klare avgjørelser uten å kverne på de samme tankene i mange timer til jeg blir så sliten at jeg gir etter bare for å få fred fra tankekaoset. Det er kun en midlertidig løsning som egentlig, egentlig ikke løser noe som helst. Mer som en pauseknapp. Men livet ruller ikke videre om man skal drive å pause hele tiden fordi man ikke takler. Jeg vil takle. Klare selv. Fylle hodet med mer eller noe annet.

Kjenner jeg gruer meg til imorgen. Men jeg vet at jeg må, trenger og vil selv om det er vanskelig. Jeg har begynt å pakke. Pakke og pakke, mer det at jeg har slengt ting i en koffert fordi jeg ikke helt vet hva jeg trenger. Orker ikke å tenke så nøye etter. Jeg vet jeg må – punktum.

Bortsett fra det har jeg oppdatert TV-serie lageret mitt. Skrekkelig redd for å kjede meg på psyk, eventuelt bare det å ikke ha noe å distrahere meg selv med. For tiden er jeg skrekkelig oppslukt i CSI, har to sesonger igjen bare. Det går unna for å si det sånn. Har sett gjennom 5 sesonger dr.who, andre sesongen av Vampire diaries, hele American Horror story, Criminal Minds – suspect behavior og alt som har kommet ut av de nye sesongene av Skins, Greys anatomy, Desperate Housewives og One Tree Hill og Private Practice hittil i år. Begynte forsåvidt på Chuck men det er virkelig ikke min type humor, liker ikke så godt amerikanske komedier. Big bang theory for eksempel – boooring.

Jeg begynte å se One Tree Hill i august, vet ikke helt hvorfor fordi det var liksom ikke “min type serie”, måtte lide meg gjennom først og halve andre sesong men etter det var jeg helt hekta og innen 20. Oktober hadde jeg sett alle åtte sesongene. Hadde ikke trodd jeg skulle like det i det hele tatt men etterhvert fant jeg ut at det egentlig ligger et veldig fint budskap i bunnen. Ble nesten frustrert da jeg måtte vente til Januar før de begynte å sende siste sesong. Men det tok fokuset mitt vekk fra bulimien og innen jeg var ferdig hadde jeg vært spyfri i tre uker.

Nå skal jeg begynne å se Six feet under og Once upon a time – etter at jeg er ferdig med CSI vel å merke.

Idag fikk jeg påskeegg hos noen som ville være anonym i forhold til blogg, seriously made my day! Så utrolig omtenksomt. Pastiller og tyggis og neglelakk og pepsi max og en påskekylling. Sweetest ting noen har gjort for meg på lenge! Har ikke fått påskeegg på mange år.

Det sosiale livet mitt har tatt seg opp i det siste og det føles fint fordi jeg er mindre ensom nå enn jeg har vært på lenge. Det er en av de verste følelsene jeg vet om, når det føles som om man liksom ikke har noen, selv om det ikke er sant. Som om ingen bryr seg, selv om det ikke stemmer i det hele tatt. Så nuh skal jeg ut å kjøre en tur med Lillemi og Tonje. Blir fint å se Tonje igjen, hun bor jo i eller på (?) på Hønefoss og jeg har ikke sett henne siden Januar.

Deretter må jeg se sesongavslutninga på CSI sesong ti, henge opp klær, kanskje revurdere det jeg har slengt i kofferten og satser på å sove noen timer før imorgen.

Advertisements

12 Responses to “Torsdag.”


  1. 1 Odyne 29. March 2012 at 23:15

    Håper innleggelsen blir okey :)

    Kan forresten ikke forstå at du ikke liker The Big Bang Theory.. Jeg tror det er det morsomste jeg har sett noen gang! Men det er kanskje fordi “alle” sier at jeg er kjempelik Sheldon, så jeg kjenner meg på en måte igjen i veldig mye av det, og ler fordi “sånn har jo jeg også gjort/sagt!”. De seriene jeg har likt best i det siste er House og Gossip Girl, så om du ikke har sett dem så er det verdt å sjekke ut :)

    • 2 karianne 30. March 2012 at 14:34

      Haha! Hver sin smak ja! Er mer glad i britisk humor. Dr.Who for eksempel – der er jeg heeelt med!
      Takk ♥

  2. 3 Monika 30. March 2012 at 02:58

    Lykke til med innleggelsen :)

  3. 5 Marthe 30. March 2012 at 10:15

    Masse lykke til i dag! Håper du får masse ut av denne innleggelsen og at du får den hjelpen du trenger for å komme deg litt videre. Tenker på deg og sender styrke!

    xxx

  4. 7 Anja 30. March 2012 at 10:46

    Lykke til med innleggelsen! Håper det kan være til hjelp. God påske :smile:

  5. 9 Laila 30. March 2012 at 14:39

    Satser på at innleggelsen blir en god pause nå :) Så du kom med et nytt innlegg, off to read :grin:

    <3

  6. 11 Linn L. 2. April 2012 at 21:37

    Åh, Karianne, Six feet under…det er det beste som er laget. Gled deg.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: