The feelings that I feel when I feel.

I can’t tolerate
The feelings that I feel when I feel
But don’t you know?
Some feelings never seem to let go

I told you once
You’re breaking into separate parts
But don’t you know?
It’s something that I can’t live without

Egentlig skrev jeg et innlegg igår men når alt kom til alt og valget sto mellom “publiser” og “kladd”, endte det som kladd likevel. Kjenner jeg blir mektig irritert når jeg bruker halvannen time på innlegg som jeg ikke får meg selv til å poste.

Kanskje jeg drar dem fram fra arkivet en dag, om jeg kommer dit at jeg kan skrive om “den gang da.” Det er lettere for meg å forklare en situasjon som har vært, men er over fordi da er jeg gjennom det verste. Da har jeg rasjonalisert og balansert, da har jeg funnet svarene i meg selv istedenfor å forklare eller sette ord på noe når alt er kaotisk og jeg hverken vet opp eller ned på det ene eller det andre. Jeg føler meg fortapt og fastlåst i kaoset og får meg ikke til å dele det videre på grunn av visse tanker som ikke vil gi slipp.

Like a silverblade
I cut my way out of control
But don’t you know?
Some blades will cut you right to the bone

Jeg sitter i pappas landrover Discovery og vi er på vei over Hamarøy, på vei sørover. Det er Juni, vinduene er veivet ned, jeg er atten år gammel. Radioen står på. Dagen før skrev jeg meg ut av psykiatrisk for å være ute og fri i fire uker når jeg ikke ønsket å dra videre til lukket avdeling når dps stengte for sommeren. Ansiktet mitt er hovent etter oppkast og under genseren er armene mine fulle av sting. En eller annen mannlig stemme på en eller annen radiokanal annonserer hvilken sang som ser ut til å være eller bli årets sommerhit, 2009.

Med jevne mellomrom dukker sangen opp. Igjen og igjen. Med jevne mellomrom. Jeg forelsket meg vel egentlig i sangen fra første gang jeg hørte etter og konsentrerte meg om teksten.

And if somebody’s going to make it
then this somebody ought to be you
And if somebody’s going to fake it
then this somebody, somebody is you
If it’s me that was going to take it
then I know that it wouldn’t be straight
And I keep telling my reflection
Ambitions are already starting to fade
Donkeyboy ~ Ambitions 

 Igår gjorde jeg forresten noe som var litt fint. Som en liten pause. Jeg skrev det i det innlegget jeg ikke kom så langt at jeg publiserte, men jeg trekker det fram igjen nå. Jeg blir alltid glad av å se Zahra løpe.


Dette er Dina i sitt ess, alltid opptatt med noe og kan hvertfall ikke stå i ro.

Husker dere Julie?


Dette var i Oktober, da var hun bare åtte uker gammel. Elsker dette bildet (tatt med ordentlig kamera). Nå har hun blitt stor.


Det ser mer ut som om de er på svømmetur enn på løpetur. Gjett hvem som ikke deltok?

Haha, det blikket. Hun ser ikke så fornøyd ut.

Dina♥Zahra


Rakk såvidt å ta dette før jeg måtte flytte meg, med god grunn skjønner dere. Bildet på toppen av innlegget er også fra denne turen.

Noen små ord om her og nå? Tilstand; stabilt ustabil? Eller bare ustabil for den saks skyld. Likegyldig. Etter mye om og men har jeg gitt etter for det store spørsmålet om innleggelse og ender opp på psykiatrisk på torsdag klokken to. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg og de små argumentene jeg har som taler for innleggelse virker ganske likegyldige de også, men here you go; om ingenting betyr noe for meg, om ingenting spiller noen rolle for meg – da spiller det vel heller ingen rolle om jeg er hjemme eller på psyk om andre mener jeg trenger det. Jeg vet med sikkerhet at ingen ville tatt opp temaet innleggelse med mindre de mener eller synes eller tenker at det kanskje er hensiktsmessig. Og om jeg ikke orker, klarer eller bryr meg om meg selv eller hva jeg gjør, påfører eller utsetter meg selv for; kanskje jeg burde høre på de som faktisk bryr seg.

So I’m going. 

Dette er tungt. Jeg gruer meg. For første gang på… flere år tror jeg, vil de gjøre noe med kaloriinntaket. Jeg vet ikke hva jeg synes om det. Jeg har ikke kastet opp på over en uke nå, noe som er bra i seg selv men jeg føler ikke at jeg kjemper eller prøver. Om trangen hadde blitt intens hadde jeg nok gladelig kastet meg ut i det.

Men nå skal jeg slutte å skrive mens jeg enda er klar for å trykke på publiser.  

Advertisements

19 Responses to “The feelings that I feel when I feel.”


  1. 1 Alex 28. February 2012 at 14:06

    I think it is good that you are going. I wish you all the best and I hope it’s gonna help you at least a bit. And I also hope you’re gonna update us every once in a while. <3

  2. 2 aboxof-chocolate 28. February 2012 at 14:31

    Hihi.. så søøøøt Zahra var på det bildet! “Jeg vil IKKE være med!” :-p Synes det er en klok avgjørelse jeg, Karianne… Og jeg håper det vil endre noe for deg. Det håper jeg virkelig <3 Ønsker deg all min lykke til – dette klarer du… Du har vært ute mange vinternetter før. Det er hardt, det er jævlig, men du kommer deg igjennom dette også. Du er Karianne for pokker!
    Legger igjen styrkeklemmer, håp og gode ønsker <3

  3. 3 Marthe H 28. February 2012 at 14:49

    Så fine bilder:) Det ser så digg ut å kunne løpe sånn som de gjør – så fritt på en måte!

    Jeg er glad for at du valgte “publisere” og at du tar imot hjelp. Sitter selv og skriver dette fra rommet mitt på psyk, så da er vi to som er stabilt ustabile. Jeg synes du er modig, Karianne! Med ambivalens og likegyldighet om hverandre vet jeg godt hvor tøft det er å bare være til.

    <3<3

    Og forresten, jeg har aldri hørt etter på teksten på den sangen. Men jammen passer den godt må jeg si. Men kan stolt rapportere at jeg har vært skadefri 2 mnd og 2 dager i dag!

  4. 5 Bak stjernene 28. February 2012 at 15:15

    Zahra ser ut som hun har sååå lyst å være med, nesten som hun står å vurderer hvor dyp snøen er. Nydelige hunder alle 3 :-)

  5. 6 ingvild 28. February 2012 at 17:14

    Så fine bilder, jeg blir så glad av å se på hunder..
    Lykke til med innleggelsen, håper det blir bra for deg! Kanskje du får krefter og motivasjon til å bruke redskapene dine til å kjempe :) <3 Stor klem!

  6. 7 laipai 28. February 2012 at 20:10

    Måtte le av det bilde av Zahra, haha.
    Glad du takket ja til innleggelsen lille venn <3

  7. 8 bekke 29. February 2012 at 12:28

    Fine bilder :) lykke til med innleggelse. håper det blir bra for deg. :) godt du tar i mot hjelp Karianne. klemmer fra vibeke

  8. 9 Emma 29. February 2012 at 13:07

    Nydelige jenta, du er så vakker.
    Bra du har sagt ja til å ta imot litt hjelp.
    Noenganger er det nødvendig å få hjelp til å ta noen beslutninger.
    Tenker på deg!

  9. 10 Destgirl 29. February 2012 at 17:02

    Fine bilder av hundene :)

    Jeg håper det vil hjelpe med innleggelse, sende gode ønsketanker og klemmer til deg. Heier på deg <3
    . Og så bra du klarte å publisere innlegget :)

  10. 11 Anja 29. February 2012 at 17:27

    Den sangen er veldig bra! Fine bilder av nydelige hunder:) Det er så deilig med glade firbeinte som løper og koser seg! Selv om Zahra ikke så spesielt fornøyd ut, ha ha:D Lykke til med innleggelse, håper det kan være til hjelp for deg.

  11. 12 Lifewithoutcake 29. February 2012 at 17:40

    Skjønner at du har det tøft, bare vit at jeg støtter deg:)

  12. 13 Elisabeth 29. February 2012 at 20:32

    For et nydelig bilde av deg! Og kjempefine hunder, Zahra ser så god ut!:) og det er flott at det er over en uke siden du kastet opp. Vet ikke helt hva jeg skal si uten at det høres feil ut, for det skrevne ord kan jo lett mistolkes…! Men uansett du skal vite at vi alle heier på deg, og det er et stort skritt å innrømme at du trenger den innleggelsen. Vær stolt over det!:)

  13. 14 Cora 1. March 2012 at 19:18

    Aww, så fine hunder! Man må jo bare smile når man ser de komme løpende i ekstatisk glede:) stakkars zahra så litt kald ut da.

    Jeg ønsker deg virkelig lykke til med innleggelsen! Håper det vil hjelpe deg med å øke kaloriinntaket og at det føles greit etter hvert. Du vil kanskje begynne å føle at ting betyr noe for deg igjen om du får litt mer hjerneføde! Ta vare på deg selv <3

  14. 15 Marthe 2. March 2012 at 10:24

    Jeg er glad for at du får innleggelsen vennen! Det blir nok ikke lett nei, men det er det vel ikke nå heller. Skjønne bilder vennen! Stor fredagsklem til deg, vit at jeg tenker på deg <3

  15. 19 Heidi 5. March 2012 at 22:01

    Herige bilder!
    God bedring<3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: