Never have I ever…

Stått opp så tidlig frivillig før på lange tider, vært ute av huset på fem minutter med bare de to viktigste tingene med meg. Zahra og Nikon. Ingen frokost, ingen medisiner, ingenting, det handlet bare om øyeblikket. Det eneste som sto i hodet på meg var lys. Ut, lys, bilde, vakkert. Tror ikke det finnes bedre måter å starte en dag på. Hadde ikke tid til å gå glipp av øyeblikket.

De tre første ukene er tilbakelagt kapittel. Det sies at det tar 21 dager å bryte ned en avhengighet eller vane og skape en ny rutine. De korteste rehab programmene varer i 21 dager. At jeg er ferdig med dem gir meg bittelitt mer håp om at det kanskje er mulig å holde ut og å komme enda lenger. Skal ikke legge skjul på at de siste dagene var vært kompliserte å manøvrere seg helskinnet gjennom når noe inni meg brenner for å gi faen. Det som er verst og vanskeligst er stemmen som sier “én siste gang. Bare én gang til og aldri mer“. Hvor mange ganger har jeg ikke kastet meg i armene som er strekt ut mot meg og funnet trøst i det? Hvor mange ganger har jeg ikke sagt “greit” og gjort det, gått i den samme fella gang på gang på jævla gang? Eller “idag er en fin dato å telle fra, idag er en fin dag å ta farvel“.

Note to self; [se gjennom bildene] Tenk deg godt om. Virkelig? Fortsatt? Fremdeles? Vil du holde fast i dem? Se på dem da! Scroll gjennom to ganger. Tenk. Husk. Føl. Husker du? Hvordan det føltes? Hvor jævlig det er og hvor langt det går? Husker du årene du har tilbragt på denne måten? Seriøst? Nei, nettopp.

Jeg vil ikke:

  • Lide meg gjennom 21 dager en gang til
  • Lide meg gjennom en runde til med skrekk og panikk og redsel for konsekvenser
  • Kaste vekk enda flere penger jeg kan bruke på sertifikatet og bil istedenfor
  • Repetere dette flere ganger
  • Oppleve det flere ganger
  • Henge over doskåla med vilje flere ganger
  • Vaske hele badet flere ganger
  • Vaske bulimien ut av hus
  • Angre
  • Kjenne på nederlaget og håpløsheten av å ikke komme noen vei
  • Føle meg fastlåst og fanget i en sirkel jeg ikke klarer å bryte
  • Ha en ny dato å forholde meg til, 27. desember 2011 burde være godt nok, fin nok. Klokka 19:27.

Jeg lurer på hvor mange innlegg jeg må skrive som egenmotivasjon eller som påminner til meg selv. Det får så være om jeg må bruke time opp og time ned på dette, finnes ingen vei utenom om jeg likevel må jobbe meg gjennom for å komme noen vei. Her og nå får resten av problemene være resten av problemene fordi det krever alt å ha fullt fokus på dette. Det funker ikke for meg å skulle gjøre litt riktig på den fronten, bittelitt riktig der, feile her, tape der, det gir meg ingen mestringsfølelse og jeg kan ikke selv se at det går framover på noe som helst vis. Men å telle dag for dag, omså time for time om alt blir forjævlig, hvert minutt teller. Hver gang jeg opplever en følelsesmessig krise eller reaksjon, det er da det gjelder mest. Å ha hundre prosent fokus på riktig front. Det gikk med selvskadingen fordi jeg ga alt for å greie det. Derfor ser jeg ikke hvordan dette skal være noe annerledes, jeg pleier å få til deg jeg vil så lenge jeg vil det nok.

Rock bottom became the solid foundation on which I rebuilt my life
~ J.K Rowling

Nå skal jeg snart surre meg en tur på butikken med mamma før jeg skal til frk.fastlege klokka halv tre. Alltid sist på dagen for å unngå “neste pasient” stress. Regner med jeg får en grundig tilbakemelding på pillefronten. Krysser fingrene for at jeg slipper å veie meg, har ikke gjort det på to dager og håper jeg greier å holde meg unna vekta en stund. Bortsett fra det burde jeg støvsuge og gjøre noe kreativt, lese en bok og ikke sove på dagen. Spørs hvordan det går med tanke på at jeg sto opp tidlig. Når jeg tenker meg om så må jeg lage kort idag, motivasjonskort, fordi jeg kan laminere det/dem med Therese imorgen. Og jeg skal godkjenne og svare på kommentarer.

♥Håper dere har en fin dag♥

Advertisements

26 Responses to “Never have I ever…”


  1. 1 Moda 18. January 2012 at 14:48

    Nydelige bilder, stemningsfulle, nydelig lys :) Veldig fint sitat, om jeg kan si det. Det blir jo på en måte motiverende, å bygge opp noe fra rock bottom. Om du trenger å påminne deg selv flere ganger, daglig, ukentlig, så er det ikke noe i veien med det. Du inspirerer andre på veien – det må da også være noe? Håper det gikk bra hos frk.fastlege ♥

  2. 3 Tina 18. January 2012 at 15:05

    Fantastisk nydelige bilder da Karianne :)
    Og.. Keep up the good work ! You’re doin’ great <3

  3. 5 Ingunn 18. January 2012 at 16:11

    Fantastisk lys! Flotte bilder.

    Kjenner meg altfor godt igjen i “bare én siste gang”, den fella er så lett å falle i.
    Tror du gjør rett i å legge alt fokus på dette ene problemet nå. Det er kanskje det man ofte gjør feil, at man skal rette på alt og løse alt med en gang. Du har klart deg så bra i forhold til selvskadingen, og som du sier selv, så er ikke dette noe annerledes.

    Best of luck! Jeg har trua.

  4. 7 Marthe h 18. January 2012 at 16:42

    Så fine bilder! Godt å se at du virker inspirert!

    Håper du fikk god tilbakemelding på pillekontrollen i dag! :)

    Det sitatet fra j k Rowling kommer så sykt til rett tid nå. Jeg er innlagt på lukket Akuttpost for fjerde gang på like mange mnd. I morgen skal det visst holdes krisemøter og samarbeidsmøter og gudene vet hva. Ingen tvil om at dette er rock bottom i alle fall! Håper det er mulig å bygge opp igjen noe mer solid med den rette hjelpen denne gangen…

    Takk for at du er en så stor inspirasjonskilde, Karianne! Jeg vet du forstår hvor vanskelig ting er og at du har kommet så langt viser at det er mulig:)

    • 8 arikanne 20. January 2012 at 17:44

      Fikk god tilbakemelding på telefonen i alle fall ; )
      Jeg håper du får det bedre søte! Trist å lese at du har det så vanskelig for tiden!
      Heier på deg Marthe ♥

  5. 9 Sandra Jeanette 18. January 2012 at 16:44

    NYDELIGE bilder Karianne! Fikk nesten hjemlengsel her.. :p

  6. 11 Alex 18. January 2012 at 16:46

    Love the pictures, the sky looks so beautiful! It looked like this in my town in Germany this morning as well but the scenery looks way better with the snow and the lake/ocean :)

  7. 13 Anja 18. January 2012 at 17:14

    Utrolig fine bilder! 21 dager, du er sterk! Skjønner at det ligger hardt arbeid bak. Stå på:)

  8. 15 Marie 18. January 2012 at 23:06

    Det var utrolig fine bilder, Karianne!

    Det du også kan bruke som motivasjon for å holde ut lenger er å tenke på at du ikke har kastet opp siden i fjor. (2011) Det høres liksom litt magisk ut. I fjor! Også hvis du sprekker nå i år må du vente helt til 2013 for å kunne si “i fjor” igjen! Stå på:)

    • 16 arikanne 20. January 2012 at 17:46

      Ja, jeg har tenkt på det også. Det er fint men skummelt fordi det legger jo ekstra press på å eventuelt skulle glippe og feile en eller annen dag.
      Takk ♥

  9. 17 Elisabeth 18. January 2012 at 23:21

    Nydelige bilder!:D Et veldig reflektert innlegg, du er så utrolig dyktig til å skildre hvordan det virkelig er! Håper du får en fin dag, og forresten så syns jeg motivasjonskortene høres veldig fornuftige ut <3

  10. 19 laipai 18. January 2012 at 23:27

    Hurra for tre uker gjennomført. Du har klarte mange flere dager, og du kan klare det igjen. I know it <3
    Nydelig bilder, absolutt verdt å dokumentere :)

    <3

  11. 21 Flammefugl(Kaosviljer) 20. January 2012 at 08:46

    Nydelige bilder. Jeg savner sola så fryktelig, og vi har egentlig ingen soloppgang eller nedgang her jeg bor på baksida av en haug. Men jeg gleder meg til den begynner å være oppe litt lengre igjen. Jeg savner kanskje aller mest å ta bilder faktisk :P

    <3 Øyeblikkene er ofte viktigst.

    Støtter alle dine tanker om å holde ut, og ikke ville måtte gå igjennom alt igjen. Keep going

  12. 23 Farger. 20. January 2012 at 10:23

    Karianne, du er så tøff! Det krever sin mann (kvinne) å få bukt med bulimien, belive me, i know. Jeg var riktignok ikke like hardt rammet som deg, men jeg var i det likevel, i mange, mange år. Jeg sleit meg ut av det, for jeg ville ikke være der lenger. Nå har jeg ikke kastet opp med vilje på om lag to år. Det er befriende å være uten bulimien.
    Du sier du pleier å få til det du vil nok, og det tror jeg på. Er det ei jente som kan nå både drømmer og mål så er det deg, fordi du er så sterk, midt i smerten er du så innmari sterk.
    Motivasjonskort, motivasjonsinnlegg, motivasjonsbilder, rull opp akkurat det du kan for å motivere deg selv til å fortsette kampen videre. Og butter det i mot, så, Im here, om du trenger meg :)

  13. 25 awallflowers 24. January 2012 at 05:22

    Nydelige bilder!
    Og det sitatet var fint, og gav meg håp.
    Keep fighting♥


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: