Streessssonsdag.

Jeg føler at dagen idag har vært ALL OVER THE PLACE for å si det mildt! Tiden flyr og jeg kan ikke huske sist jeg var travel med noe som helst.

Startet selvfølgelig dagen med å være irritert (standard), men det varte ikke mer enn femten minutter før jeg slumret en halvtime. Deretter fikk jeg en meget merkelig telefon som jeg til å begynne med ble vanvittig forvirret av som til slutt ble litt… festlig, i mangel på bedre ord. Sto opp, surret bittelitt på nett før jeg sov tre kvarter og våknet av meg selv, følte meg til og med uthvilt!

Lakket negler, dusjet og deretter kjente jeg på prestasjonsangsten ovenfor ansvarsgruppemøte klokken 1400. Det vil si meg og teamet mitt, sekundærkontakt hos psykiatritjenesten (jeg har fått ny men kjenner henne ganske godt fra før men er veldig glad for at jeg fikk en jeg greier å forholde meg til), frk.psykolog, frk.fastlege og Therese. Det gikk egentlig fint.

Jeg fikk klarhet i noe diagnosetull som sto på det ene papiret som har irritert meg en hel evighet. Istedenfor at det sto “emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse” og “anoreksi med bulimiske tendenser” sto det “spiseforstyrrelse IKA”, “personlighetsforstyrrelse affektiv” og “selvskadende levevaner/levestil”. Fikk ordnet det til det jeg skrev først, men selvskadende levevaner består.

Deretter gikk vi på en måte gjennom hva jeg gjør i terapeutisk sammenheng med hvem. Altså fortalte frk.psykolog om “vi holder på med sånn og slik” og alle andre gjorde det samme, så da vet alle alt, at det er balanse og samarbeid i hele teamet. Nå ser jeg poenget med disse møtene, da slipper jeg selv å måtte forklare til hver enkelt hva jeg gjør med hver enkelt av de andre.

Også kan jeg si noe fint. På onsdag skal jeg og frk.fastlege diskutere hvordan vi skal gjøre det med medisiner! Etter å ha irritert meg over systemet lenge ser det ENDELIG ut til at jeg kan få ansvaret for mine egne resepter! Det er litt hurra for min del. At jeg får noe igjen for jobben jeg gjør. Forrige intox var Mai 2010, endelig får jeg mer ansvar, endelig er jeg “verdig” eller ansvarlig nok.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg ofte får høre hvor resurssterk jeg er, men at det ikke har skjedd noe i praksis. Jeg har hørt dem si det men for meg har det virket som tomme ord fordi jeg ikke fikk noe konkret igjen for å gjøre ting riktig, eller prøve etter beste evne. Jeg føler at jeg har gjort alt jeg kan for å innfri men ikke fått noe igjen, så at noe endelig skjer er flott.

Møtet varte i 95 minutter. Gjett om jeg var kokt i hodet etterpå? Skulle liksom ta en powernap før neste punkt på det travle programmet men det rakk jeg ikke fordi noen ringte. Ambivalensen rev og slet i meg fordi jeg hadde lyst til å trekke meg, men jeg kunne ikke. Jeg ville ikke, men jeg ville? Jeg var så sliten. Men jeg gjorde det likevel. Denne ukas tøffeste challenge, dra i bursdagsselskapet til Tonje som fyller 22 år i dag. Det var fint! Ble ikke værende så skrekkelig lenge, men jeg var der i det minste litt. Utfordring på alle plan; angsten var tilstede men ikke kvelende, på bordet sto det mat, rundt bordet satt det mennesker jeg ikke kjenner, men det gikk og var til og med hyggelig. Det var det jo uansett, men jeg greide å føle det, at det ikke var “bare grusomt inni meg” .

Deretter traff jeg mamma litt før jeg surret en tur hjem og gikk dagens opptur i møte. Jeg har ventet på pakke i posten og idag fikk jeg den ene. Ble nesten hysterisk lykkelig over innholdet. Jeg fikk liksom ikke oversikt fordi pakken inneholdt utrolig mye mer enn jeg trodde! Trodde jeg skulle få en t-skjorte (Rammstein, høhø); men pakken inneholdt både t-skjorte, det nyeste albumet som er til salgs i butikkene nå, det forrige albumet som de spilte på konserten jeg var på i Bergen 12. juni 2010 PLUSS Lady Gaga’s “Born this way” samt DVD-en hennes fra Monster Ball Tour ÓG Ellie Goulding’s “Lights”, til og med signeeert!!! (fortjener tre utropstegn), ble sinnssykt glad. Tusen hjertelig takk R. You made my day! ♥

Deretter var det bare å stresse seg ned på avdelinga igjen og jeg tror aldri jeg har vært så presis som jeg var idag.

Jeg vet ikke riktig om jeg burde prioritere søvn eller pakking akkurat nå, men pakke kan jeg forsåvidt gjøre  imorgen uansett. Utskrivningssamtale klokken 1100, deretter er det home sweet home som står på planen.

Jeg har hatt noen innlegg i hodet som jeg burde satt meg ned og skrevet men jeg har mildt sagt ikke hatt tid, samt flere bilder. De to siste ukene har vært de mest innholdsrike ukene det siste året.

Innleggelsen har fungert som planlagt. Jeg visste det kom til å bli mye sosialisering rundt jul og lignende, problemet er bare at jeg kan bli sur (les; grusom) når jeg blir sliten og jeg hater meg selv dypt og inderlig når jeg blir så emosjonelt ustabil at det går utover familien min, stemninga i hele huset. For å være ærlig føler jeg meg så ille til mote når det skjer at jeg ønsker meg selv død og begravet fordi jeg blir forferdelig og har verdens dårligste samvittighet, angrer som faen selv om jeg “ikke kan noe for det”, fordi det er mitt emosjonelt ustabile jeg som tar over.

Poenget med innleggelsen var dermed at jeg istedenfor å a.) bli så sliten at det gikk utover bestemor og pappa, skulle kunne trekke meg tilbake på sykehuset for å b.) ikke grave meg selv ned alene hjemme i dårlige tanker om meg selv og selvdestruktivitet (spiseforstyrrelsen).

Det har gått kjempefint. Ble bare sint på pappa én gang og bortsett fra det har jeg vært on my best behavior og enda bedre, smil, latter, intern humor og fine øyeblikk som er verdt å holde fast i og ta vare på.

Til tross for triggende tilstander på avdelinga har det prellet rett av uten at jeg har latt meg rive ned eller falt på samme vis selv. Fikk det gjenfortalt at personalet var overrasket over nettopp dette og mente at jeg hadde blitt enda mer moden med tanke på den Karianne de ble kjent med i 2009 som mildt sagt var på et annet sted i livet enn det jeg er nå. Det har vært tungt å skulle bevisst tenke på og velge å ikke la det gå inn på meg selv om det til tider har skjært i hjertet. “Nå må du ikke ta andres ting innover deg og blande det med deg selv, du er deg og ingen andre. Du har ditt og ingen andres” er selvinstruksjonen som har surret på repeat lenge nå.

Til tross for min skrekkelige opplevelse i sommer på dette stedet hvor jeg attpåtil sverget på død og liv at jeg aldri i verden skulle inn hit igjen, så har det gått over all forventning. Jeg har til og med hatt grunner HVER DAG, til å stå opp og komme igang med dagene. Stor forandring fra hvor jeg var for to uker siden bare, eller tolv dager for å være korrekt.

Men det føles fint. Å dra hjem imorgen, ikke med tungsinn og håpløshet, men med fine øyeblikk friskt i minne, sånne øyeblikk som holder meg oppe når jeg tenker at livet ikke er verdt å leve eller betviler om det noen gang var det. Hadde det ikke vært for dager og øyeblikk som i det siste, så tror jeg kanskje at jeg hadde mistet troa på det fine i livet – at det finnes her ett sted.

Om du ikke husker hvor jeg var for fjorten dager siden kan du lese innlegget “pessimisten” og sammenligne ; )

Noe annet som har vært veldig hjelpsomt har vært dette med challenges. Utspillet var mitt eget til frk.psykolog, husker ikke at jeg tenkte meg om en gang før jeg sa det; “jeg synes dere utfordrer meg for lite”. Ikke gjennomtenkt fra min side i det hele tatt, men utfordringer har jeg fått mange av. Om jeg har klart det? Alle. Say what?! Jeg er nesten overrasket selv og vet ikke hvor jeg tar det fra. Jeg lovet å prøve men jeg har gjennomført alt.

Jeg har jo tidligere og i lange tider knotet med mine egne “to-do lists”, men det er lett å jukse og la være når ingen sjekker, men dette fungerer faktisk overraskende bra.

Jeg håper denne tilstanden varer en stund, at det går fint å komme hjem uten å drukne i samme gamle. //Oktober 2010

Advertisements

22 Responses to “Streessssonsdag.”


  1. 5 Mie - Ulik deg 4. January 2012 at 23:51

    Jeg ble skikkelig glad av dette innlegget!
    You go girl! :-D <3

  2. 7 LC 5. January 2012 at 00:52

    Så fint å lese at du har fått noe igjen for innleggelsen! Men jeg bare lurer på en ting, hva står spiseforstyrrelse IKA for?

    • 8 arikanne 5. January 2012 at 17:14

      Ja, ikke sant, IKA, lurte også på det og googlet som en idiot uten å finne noe veldig konkret. Det er visstnok noe usepesifisert over det hele fikk jeg forklart på møtet og da ble jeg nesten forbanna fordi det er ikke korrekt i det hele tatt når diagnosen min har vært spesifisert siden Juni 2010. Men det skulle endres sånn at det riktige står der fra og med nå :) ♥

  3. 9 ingvild 5. January 2012 at 01:10

    God lesing klokka 01:08 når jeg absolutt burde vært i seng på en jobbedag ;)
    Krysser fingrene for flere slike dager, jeg har også en “god periode” :) Det føles godt å mestre, få utfordringer man klarer som man ikke trodde, og å få ting til å gå sin vei når man ikke trodde det.. godt å le ekte latter, om bare for noen sekunder. Det er sånne dager man tenker at det må være verdt det! :)

  4. 11 lisa marie :) 5. January 2012 at 05:31

    Åå Karianne det virker som om du har hatt det en liten bit bedre etter du ble innlagt eller tar jeg helt feil da? jeg ble både rørt, lei meg og glad når jeg leste dette innlegget, dine fantastiske ord inspirerer med så utrolig mye! Jeg vet at du klarer deg gjennom dette helvette!! selvom jeg ikke kjenner deg tenker jeg utolig mye på deg, det er det sikkert veldig mange andre som gjør også. jeg har fulgt bloggen din en god stund nå og en periode jeg var innlagt føre jul leste jeg din blogg, det hjalp meg gjennom mine vanskeligste dager oppe på psykiatrisk! Det takker jeg det dypt for. Min far gav meg disse ordene for en liten stund siden og de vil jeg gjerne dele med deg: JEG KAN
    JEG VIL
    JEG FÅR DET TIL

    Stå på skjønne jente! du er sterk

    • 12 arikanne 5. January 2012 at 17:10

      Nei, det er helt riktig at de to siste ukene har vært mye bedre enn på lenge! Ikke så mye på grunn av innleggelsen alene, men på grunn av balansen og at pappa var her og at jeg har fått gjort mye jeg liker å gjøre men ikke har hatt noe glede av på lenge.

      Keep fighting ♥ Takk!

  5. 13 Andrea Nornes 5. January 2012 at 07:45

    Jeg blir glad av å lese dette :) Stå på! <3

  6. 15 maria k 5. January 2012 at 17:21

    IKA = ikke klassifisert annet sted, INA= ikke nærmere angitt. Tenkte kanskje du ville vite det, man har det med å henge seg opp i små detaljer og ikke få fred i hodet før man finner ut av det :)
    Stå på ellers, jeg synes det virker som om du har det bedre nå enn tidligere i høst. Jeg håper det fortsetter! :)

    • 16 arikanne 5. January 2012 at 18:53

      Thank you! Skal huske det. De linjene har stått sånn i minst to år nå, men greit å rydde opp i det ;)
      Tusen takk og det er helt sant :) Føler meg litt bedre these days!

  7. 17 laipai 5. January 2012 at 18:09

    Godt å lese et så positivt og fint innlegg fra deg vennen <3 Håper det vil fungere bra for deg å være hjemme nå. At du får flere målsettinger du kan jobbe med.

    love you <3

    • 18 arikanne 5. January 2012 at 18:54

      Har én til imorgen og kanskje den verste av alle… Null spising og spying, kjenner det er tøft men tror kanskje det ordner seg. Er ikke så mange timene igjen før man kan vifte med det hvite flagget og få seg litt søvn.
      Loveyoutoo ♥

  8. 19 Moda 5. January 2012 at 19:58

    Dette innlegget gjorde meg glad :) Det er så bra at du får positive erfaringer på ting du har gruet seg til, eller tidligere har hatt dårlig erfaring med. Håper du klarer å slappe av hjemme, og fortsetter slik ♥ Stå på!

  9. 21 awallflowers 6. January 2012 at 05:34

    Dette var et veldig gledelig innlegg å lese! Sitter her å smiler stort over alt du har klart og oppnådd og bare den positive måten du skriver på:) Håper dette er noe som vil vedvare for deg! Masse lykke til hjemme♥


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: