Travel?

Det er lenge siden jeg har følt at dagene går fort, det er egentlig veldig befriende å se på klokka å tenke “hvor ble tiden av?” istedenfor å ergre seg over hvor sakte det går!

Har ikke gjort så voldsomt mye spennende, men jeg har vært opptatt i det minste. Kjørt noen turer med pappa, hver dag når jeg tenker meg om. Tatt flere bilder, det føles fint å kunne ta i kameraet igjen uten å tenke at alt blir stygt eller for dårlig eller ett eller annet negativt. Hver dag de siste dagene har jeg også sagt “vi mååå ta bildet av tv-tårnet, vi må”. Dessuten fikk jeg kamerastativ i julegave og har enda ikke testet det ut til noe.

Og jeg fikk Rubik’s kube hos mamma. Jeg vet ikke om dere husker metaforen jeg brukte en gang, innlegget kan leses HER, så nå må jeg nesten lære meg hvordan det gjøres. Jeg har skjønt en ting eller to og klarer “step one”, jeg er i alle fall veldig gira på å løse den.

Snakket med frk.psykolog igår og iløpet av samtalen synes jeg plutselig at jeg blir for lite utfordret. Sa at jeg ville ha utfordringer, små mål, uke for uke. “Hjemmelekser”, på en måte. Ikke bare “innta så og så mye næring”, det er ganske kjedelig og ligger der uansett, men noe variabelt. Det problemet ble det en umiddelbar løsning på og jeg tentke faktisk “yes, dette skal jeg få til”.

  • 2 døgn spyfri
  • Drikk en kopp kaffe på kafé!
  • Juleshopping (trasking i butikker/kjøpesenter med masse handleglade mennesker = forholde meg til store mengder mennesker) i halvannen time.

For å være ærlig syens jeg idéen er genial. So far, so good. Ser i alle fall ut til å komme i mål med disse små prosjektene. Angstutfordring. Siden mitt første panikkanfall (sosial angst med agorafobi) i April har jeg vært på kafé ÉN gang. Før var jeg kafémenneske deluxe og elsket “kaféjumping” (som vi sa) når jeg bodde i Bergen, en kopp kaffe her og en kopp kaffe der, videre til neste kafé, flere ganger iløpet av en dag.

Om det er én ting jeg skal si er bra eller går bedre, så må det være angsten. Jeg har hatt to panikkanfall i desember men ingen av de er relatert til den sosiale angsten. Jeg har ikke løpt ut av butikker med bankende hjerte, jeg har ikke trukket meg og blitt sittende i bilen, jeg har ikke feiget ut. Noen ganger har det til og med gått fantastisk bra, helt uten ubehag av noe slag. Det å gå over en parkeringsplass etter å ha vært innom en butikk og innse “what? hvor ble det av angsten?!” er en herlig følelse. Jeg vil dit at den følelsen alltid skal være der og nå kan jeg faktisk se at det er mulig.

Jeg synes det er vanskelig å surre i en butikk uten mål og mening og kjenner det godt i magen om jeg må surre meg langt inn i et kjøpesenter og opp i etasjer og når det blir langt til nærmeste utgang, men det går – uten at jeg føler eller tenker “jeg kommer til å dø”.

Bortsett fra det kan jeg nevne at jeg har en liste med fem punkter over “need to blog this”, nå må jeg bare finne tid og inspirasjon til å sette meg ned å gjøre det. Ser veldig fram til å skrive noe om 2012! Gleder meg til nytt år, er sykt gira på å være ferdig med jævla 2011 og la alt det kjipe gå rett i glemmeboka og ikke tenke så mye mer på det.

Jeg så veldig fram til 21. Desember også, når sola snudde. Nå går det mot lysere dager og det føles lettere inni hodet mitt også. Helt vanvittig hvor mye BEDRE jeg føler meg nå kontra hva jeg gjorde for bare en uke siden. Det har utrolig mye å si hva man greier å aktivisere seg selv med. Jeg er nok ikke så flink til å “finne på ting selv”, så jeg er veldig heldig som har en pappa som sier “vi kan kjøre tur” eller lignende.

Er litt på avdelinga men stortsett ute i seks til åtte timer hver dag. Balansen er helt grei for min del. Lurer veldig på om jeg tryner skikkelig når pappa drar, kan jo ikke fortsette å lene meg på han i all evighet men tar ingen sorger på forskudd. Vil heller sette pris på her og nå, det som er greit og føles okei.

Slenger med et uredigert bilde fra mandag, om jeg ikke tar helt feil, snø i håret & coffee to go i bilen, pappa var mektig stolt over at “dette bildet ble vanvittig skarpt til å være tatt helt i mørket! Gi meg cred!” haha.

Advertisements

18 Responses to “Travel?”


  1. 1 laipai 29. December 2011 at 00:01

    Godt å høre at det skjer ting, sånn at tiden faktisk går. Ingenting er så kjedelig som tid som går sakte, at man nesten kjeder seg halv til døde. Jeg synes det er bra at du har fått sånne små mål, one step at a time er viktig. Å gape over for mye på en gang kan bli veldig voldsomt, og fallhøyden blir så uendelig mye større.
    Veldig fint bilde av deg, kos deg så masse sammen med pappan din og nyt tiden. Og så har du jo kube å vri hjernecellene med om tiden plutselig skulle begynne å gå litt sakte igjen ;)

    Love you LT <3

  2. 5 Sandra Jeanette 29. December 2011 at 01:42

    Du er flink Karianne! Og jeg gleder meg til å se bilder av deg i denne bildebloggen som kommer etter nyttår. Har alltid synes du har vært kjempeflink med bilder, var misunnelig den gang du gikk i 8.klasse allerede!

  3. 7 Twos 29. December 2011 at 12:48

    Leser gjevnlig bloggen din, synes du skriver veldig bra.
    Sliter med sosialangst selv og kjenner godt igjen den følelsene rundt det som du beskriver.
    Liker at du er så positiv for 2012, jeg selv er mer skeptisk, men stå på.
    Gleder meg til å lese videre på nye innlegg etterhvert:D

  4. 9 Mie - Ulik deg 29. December 2011 at 15:18

    Så bra at det føles bedre! :-)
    – Hah, en kompis av meg klarer Rubik’s kube på 36 sekunder! Helt sykt å se..
    Ha en fortsatt fin romjul <3

  5. 11 ThisISmeThen 29. December 2011 at 16:29

    Fint å lese at du har det bra :-) haha.. Rubik’s kube har jeg aaaaaaldri tålmodighet til, så cred til deg ;-) Lykke til, og håper de siste dagene av dette året også fyker avgårde <3

  6. 13 Anja 29. December 2011 at 17:51

    Så fine bilder av deg:) Høres kjempelurt ut med små mål å jobbe med, det er deilig å føle at man mestrer ting. Jeg har selv hatt mye angst, men den har sluppet mer og mer tak den siste tiden, så det blir bedre:) en kombinasjon av utfordringer og medisiner har fungert for meg. Det er fint at du finner støtte i faren din, det føles godt å ha noen som bryr seg! Håper 2012 blir et bra år for deg og at du fortsetter med MANGE blogginnlegg, jeg liker VELDIG godt å lese det du skriver;) Du skriver godt, beskriver ting jeg selv ikke klarer å sette ord på, skriver ting jeg kjenner meg igjenn i og er en inspirasjon til blant annet å slutte med selvskadingen! Så stå på;););)

    • 14 arikanne 30. December 2011 at 14:37

      Tusen takk for fine ord! Made my day. Godt å høre at det går bedre med angsten for deg også. Det hjelper å ikke bare tro at det er mulig, men også føle at det faktisk er det, å kjenne det i kroppen. ♥

  7. 15 maria k 31. December 2011 at 01:39

    Hei Karianne!
    Jeg har fulgt med bloggen din en stund nå, men har ikke kommentert før. Må bare si at jeg synes du er utrolig tøff og flink som klarer å ordlegge deg så bra og skrive så utfyllende om alle dine tanker og følelser. Det er sterk lesing, men jeg synes samtidig det er fint at du klarer å dele så mye. Stå på videre!
    Og så slenger jeg med en liten utfordring : Ta bilde av tv-tårnet og send inn til ht.no, de har konkurranse om å sende inn bilder av lys i mørketida, fristen er 31.januar 2012. Tenkte kanskje at temaet kunne være passende for deg, da du har skrevet mye om hva du synes om mørketida, og hvor mye du gleder deg over at sola endelig har snudd. (I tillegg skrev du jo at du ønsket å ta bilde av tv-tårnet :))
    vennlig hilsen Maria

    • 16 arikanne 31. December 2011 at 14:02

      Hei Maria! Takk for utfordring ;)
      Må se gjennom de bildene jeg har tatt og om jeg kanskje har noe som kan sendes avgårde? Har ikke studert bildene så skrekkelig nøye enda. Kanskje, kanskje? Har vel strengt tatt ikke noe å tape på å sende inn et bilde, så jeg skal se på det ;)
      Godt nyttår!

  8. 17 awallflowers 5. January 2012 at 03:49

    SÅ godt å lese at det går mye bedre ang. angsten. Angst er, unnskyld ordbruken, helt forjævlig, og ikke noe jeg unner noen. Så det er veldig fint å lese at det går fremover!
    Tenker på deg♥


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: