Om takknemlighet.

Måtte le litt når jeg leste at jeg høres ut som en bortskjemt drittunge i kommentarfeltet på forrige innlegg. Har alltid lurt på om de som kommenterer bare for”å si meningen sin” hadde turt å si det samme ansitkt til ansikt. Særlig blandt yngre bloggere på blogg.no, det florerer av anonyme kommentarer og drittslenging.

Vel, jeg tar det ikke så tungt og folk får forsåvidt tenke hva de vil for min del.

Men denne fikk meg til å tenke; “Er d virkelig ingenting i livet du er takknemlig for?”

Utakknemlig? Jeg er kanskje mye forskjellig men utakknemlig hører ikke hjemme blandt mine stempel. Er det noe jeg sier hver eneste dag, så må det være takk. Til mennesker i telefonen, til menneskene i teamet mitt, til venner og familie. Jeg sier takk, for at de er der – for meg. Jeg sier takk fordi de hører og ikke går lei av meg selv om livet er kjipt. Jeg sier takk for at de aksepterer meg for den jeg er og tåler meg selv om jeg kanskje er sint og sur eller klager eller er deprimert. Om det er ett annet ord jeg bruker mer enn “takk” må det være “hjertelig”. Spør hvem som helst om jeg noen gang har sagt “hjertelig” og alle vil kunne si at jeg har det.

Det å ha det kjipt eller å ha en tung periode betyr ikke at man er utakknemlig. Det å ha en dritkjip dag er ikke det samme som å være utakknemlig. Det at man glemmer å se de fine små tingene en dag er heller ikke det samme som å være utakknemlig.

Jeg kjenner ingen som med hånda på hjertet kan si at livet har vært en dans på roser og at de ikke har hatt dårlige dager eller dårligere perioder i livet sitt. Å ha det vondt er ikke det samme som å være utakknemlig. Å skrive en liste over ting som har irritert en er heller ikke det samme som å være utakknemlig. Å blogge eller sette ord på noe som er pessimistisk eller negativt betyr heller ikke at man er utakknemlig. Jeg er sikker på at de  seks bokstavene jeg trykker mest på tastaturet er “<3tysm” hvor TYSM er en forkortelse for “thank you so much”.

Om jeg ikke hadde visst det jeg nettopp skrev ovenfor her – da hadde jeg vært utakknemlig.

Er det noe jeg sier til mamma hver eneste gang jeg ser henne, så må det være takk. Etter at vi har vært sammen, jeg sier alltid takk, for at hun orket å være sammen med meg når jeg føler meg forferdelig. Når jeg føler at jeg ER forferdelig.

Selv når livet er dritt og alt virker sort, jeg vet hva jeg har og jeg setter pris på det. Tanken på “i det minste har jeg en fin leilighet”, den tenker jeg ofte. “I det minste har jeg en hund som alltid er hos meg”, eller at jeg i det minste har det varmt eller har rene klær, eller hva som helst.

Selv om jeg per nå er deprimert og syter og klager over ting som irriterer meg eller gjør meg trist eller føles meningsløst, så betyr det ikke at jeg er utakknemlig.

Jeg vil ikke påstå at jeg har en hel haug med selvtillit og kan si mange fine ting om meg selv, for det kan jeg ikke. Jeg går ikke rundt og sier “jeg er sterk” for eksempel. Generelt sett har jeg ekstremt lave eller dårlige tanker om meg selv men poenget er at jeg tør å si dette, akkurat dette tør jeg å si rett ut; Jeg er ikke utakknemlig. Er det noe jeg har, om det er én ting jeg kan si om meg selv og mene, så må det være at jeg har hjertet på riktig plass. Jeg har hjerterom, jeg bryr meg om andre mennesker. Jeg setter pris på de jeg har og det jeg har. 

Og jeg er takknemlig, for det.

“I’m selfish, impatient and a little insecure. I make mistakes, I am out of control and at times hard to handle. But if you can’t handle me at my worst, then you sure as hell don’t deserve me at my best.”  – Marilyn Monroe.

Advertisements

17 Responses to “Om takknemlighet.”


  1. 1 Nadia 22. December 2011 at 03:24

    <3<3<3

    Bra innlegg!
    jeg føler det på akkurat samme måte. til tross for at jeg kan være en evig pessimist, og ufattelig deprimert, er jeg alt annet enn utakknemlig. jeg er så takknemlig som overhodet mulig overfor de rundt meg som stadig kjemper for at jeg skal ha det så bra som mulig.

    mange gode klemmer til deg, kjære vakre.

  2. 3 Tonje 22. December 2011 at 03:47

    Jeg vil påstå at jeg kjenner deg ganske godt. Og er det en ting jeg kan si om deg, og som jeg mener av hele mitt hjerte, og som jeg faktisk har et grunnlag å si noe om, så er det at du i aller høyeste grad viser takknemlighet.
    Og er verdens herligste, med et stort hjerte for andre mennesker.

    Du er fantastisk <3

  3. 7 villkatta 22. December 2011 at 09:26

    Fint å lese. Det er òg ei påminning på at eg skal ta kvardagen litt med ro og vere takksam. Eg vonar du held fram med å skrive tankane og kjenslene dine sjølv om du får negative kommentarar – det er som du skriv her i bloggen, dette er terapi og ein måte å få ut tankane på. Sjølv har skriving hjulpe meg veldig. Lukke til vidare!

  4. 9 Trine 22. December 2011 at 12:05

    Hæ? Jeg skjønner ikkje at noen syns du høres ut som en bortskjemt drittunge i dit siste innlegg. Du gjorde jo akkurat ikke det.. Nå leste jeg jo de kommentarer som folk hadde skrevet. Det var også en av kommentarerne som jeg ble veldig overrasket over og det var den med at bloggen din er så negativ. Og vet du hva, du har så rett i at man leser på frivillig basis. Jeg gjør i hvertfald. Og jeg vil si at jeg syns ikke det er slittsomt at lese bloggen din. Fordi jeg har alltid tenkt det er din blogg – da må du skrive hva du vil. Og vi er dine lesere da må vi lese om vi vil :)
    Og du er ikke utaknemlig – det vet jeg. Jeg syns når jeg har lest innleggene dine, selv når du også er trist og deprimeret, da er det som at du får fram at du setter pris på folk omkring på deg, på Zahra osv. Og jeg har lagt merke til at du sier mye takk til dem der kommenterer bloggen din :) Forresten, jeg likte siatet veldig godt. Det er sant det.
    Og der var også en annen ting jeg ville si eh… Arh kan ikke huske hva det er…. Ah ja nå husker jeg:

    “”Jeg sier takk fordi de hører og ikke går lei av meg selv om livet er kjipt. Jeg sier takk for at de aksepterer meg for den jeg er og tåler meg selv om jeg kanskje er sint og sur eller klager eller er deprimert.”” <— Vet du hva, det kjente meg veldig godt i selv denne. Gjør det samme. Men vet du hva jeg også sier takk for? :) Jeg sier takk til de venninerne jeg har som også, når jeg har mine deprimerte perioder sier fra om de ikke orker å høre at jeg klager og at de (når jeg ikke kan se det eller glemmer det) at jeg skal prøve å huske og se de fine ting.

    Klem til deg.
    Håper du koser deg med din pappa :)
    P.S Veldig fint bilde av deg og Zahra.

  5. 11 vilde 22. December 2011 at 19:18

    Vil bare si du er en utrolig sterk jente, og du har så sykt mye å gi! Håper ting blir enklere for deg, for stol på meg ; ting vil bli bedre. Det tar bare tid.

    Du er forbildet mitt på mange måter!

    Til slutt vil jeg si at jeg håper julen, romjulen og nyttår blir en bra tid og ønsker deg en god jul<3

  6. 13 Idun 22. December 2011 at 23:25

    Eg er herved en ny, fast lesar av din blogg:) God jul Karianne:)

  7. 16 heidi 23. December 2011 at 21:51

    Hei :) E ville berre ønske dej ei GOD JUL!!! Håpe ting går knirkefritt for dej å din familie :)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: