How?

Usikker selv når jeg skriver dette fordi det ikke finnes noen magiske løsninger, noe som garantert virker eller kommer til å utgjøre en forskjell. Ikke det at dette er nytt for meg, jeg har prøvd det før og det har virket da. Jeg har bare glemt det men frk.psykolog minnet meg på det på fredag.

For to dager siden ville jeg ha tenkt “herregud så irrelevant og kjedelig” og ikke skrevet dette innlegget i det hele tatt, men ikke nå. Noe inni meg synes det er “barnslig”, fordi poenget er så utrolig enkelt, men. Det er ikke det likevel, når man har startvansker og problemer med å komme i gang. Det er ikke lett å begynne på noe man synes er kjipt eller vanskelig, uansett hva gevinsten er.

Løsninga? Lister. Tilbake til listene igjen. Jeg har skrevet “to-do” lister i over to år nå og det har noe å si, de dagene jeg husker å se på lista gjennom dagen, enkelte dager er jeg altfor opptatt med ingenting til å se på listene.

Det er en kunst å skrive overkommelige lister, lister som er oppnåelige. Jeg synes det er vanskelig å skrive de “enkleste” listene fordi jeg hele tiden deevaluerer alt. “Latterlig, meningsløst, uten poeng, betyr ingenting”. Lister over hva jeg skal gjøre, jeg har en tendens til å legge lista for høyt. Skriver altfor mange vanskelige og kompliserte oppgaver i ett lite øyeblikk hvor jeg tror jeg kan, for deretter å tenke at det er umulig når alt kommer til alt likevel.

Poenget; skrive lister over hva jeg skal gjøre, ENKLE lister. Blanke ark. Har ingenting på dem og ingen standard jeg forsøker å oppnå. For meg er dette null og alt er bedre enn null, omså bare en halv. Lista ligger på gulvet, det skal være så enkelt at jeg kan snuble over den og likevel oppnå noe. Latterlig lavt med andre ord.

Det er derfor det føles barnslig, eller til og med flaut å innrømme at jeg skriver selv de enkleste ting på lister. Men det har en hensikt, man kan se hva man har gjort, selv den minste ting. Om du skriver “dusje” på ei liste og det er det eneste du får til iløpet av en dag – vel, i det minste har du gjort akkurat det.

Jeg vet ikke hvordan andre har det når de er deprimert eller hva de føler, men jeg føler ofte at alt er det samme, dagene glir over i hverandre, inn i hverandre og under hverandre, vet knapt nok hvilken dag det er fordi alt virker likt og like meningsløst, tomt og langsomt. For å være ærlig føler jeg meg ikke spesielt høy i hatten når jeg skriver dette innlegget og må konstant minne meg selv på om at jeg skriver det for meg, for min del. Jeg kan se tilbake på det en eller annen gang i framtiden og vite at jeg i det minste gjorde noe, prøvde, selv om det virker meningsløst her og nå, men akkurat nå virker alt meningsløst.

Lord, if you wont make me skinny, please make my friends fat“, galgenhumor fra Annika. Men poenget er lappen fra frk. psykolog. “Alarm” refererer til telefonen. Sette alarmer på telefonen igjen, jeg gjorde det eksempelvis i September når jeg jobbet hardt for å bli mindre bulimisk. Alarmer på telefonen til hvert eneste måltid for å huske på det og for å ikke utsette. Jo mer jeg utsetter, jo vanskeligere blir det å gjøre det, jo mer ender jeg opp med å hoppe over eller skulke, jo mer problemer blir det.

Akkurat nå får den lappen være en grunnmur. Det viktigste. Listene mine kommer i tillegg til akkurat denne. Planen min ser akkurat nå sånn ut:

  • 00:00, ta medisiner, sove.
  • 10:00, stå opp. måltid.
  • 13:30, måltid
  • 17:00, mer næring.
  • 20:00, enda mer næring.

Deretter kommer listene. Helt enkelt. Har den ikke foran meg akkurat i skrivende stund, men noen av punktene (meningsløse eller ei)

  • Ta bilder – check, jeg har i alle fall tatt ett – fint eller ikke. Jeg har i det minste gjort det, selv om jeg akkurat nå synes at det også var meningsløst.
  • Gå tur med Zahra.
  • Lakke negler.
  • Skrive ned det frk.fastlege ville ha til mandag
  • Lese ut boka “terapien” (psykologisk thriller)
  • Begynne på en ny bok
  • Blogge dette.  Føler fortsatt at det er meningsløst.
  • Rediger ett bilde. Ser i alle fall to hakk mer spennende ut enn originalen gjorde, fint eller ikke.
  • 4 måltider, xxxx kalorier
  • Ingen spising og spying eller pengesløsing.
  • Lag en almanak.

Kan ikke akkurat si at jeg er imponert, følelsen av meningsløshet ødelegger det aller meste. Men jeg prøver? Joda, jeg gjør det, jeg har i det minste gjort noe. Rom for feil, det må det være. Om jeg ikke lakker negler idag er det ikke jordas undergang, det betyr heller ikke at jeg feilet dagens lister, det betyr at jeg kan gjøre det imorgen.

Så this is how. Work in progress, ser selvsagt ikke for meg å leve på dette viset for resten av livet, men jeg begynner i alle fall ett sted, her. Jeg håper å oppleve mestringsfølelsen enten i kveld eller imorgen. Å føle at jeg har fått til NOE. Når den følelsen kommer er det litt enklere å fortsette, håper. Håper teorien fungerer i praksis. Jeg vil gjerne føle noe annet enn meningsløshet eller motløshet.

Tenkte å skrive noe senere i kveld, om hvordan dag 1 har gått. Men akkurat nå, things to do.

Åh, helt til slutt! Tips til dere, lag en almanakk står det på lista mi. Du kan lage din egen personlige almanakk/årsplanlegger og bestille den [her]

Advertisements

14 Responses to “How?”


  1. 1 Heidi 10. December 2011 at 19:05

    Hei igjen, kjekt å lese det innlegget her, for i mitt hode gjør du det hvertfall riktig, når en er deprimert å alt virka berre crap så er det å “krympe” inn tankegangen viktig, til her og nå…fokuserer på dag til dag, då er lister gode å ha! det er ikke meningsløst.
    Håper du kommer deg igjennom det uten katastrofer!!
    Idag var jeg oppe med en venninde av meg å lagde pepperkaker, det tar jeg som ett godt tegn med meg selv, jeg klarte å være sosial idag, en liten seier til meg idag :) i morgen tar jeg i morgen..

  2. 3 konkylie 11. December 2011 at 00:10

    Jeg skriver ofte lister over hva jeg skal gjøre. Ofte skriver jeg opp ting jeg må gjøre uansett, sånn at jeg kan stryke det ut etterpå og faktisk føle at jeg har gjort noe (dusje, lage middag, vaske opp ++). Men flere ganger har jeg skrevet opp så mye at jeg har blitt demotivert av hele greia, tror det er viktig å klare å skrive opp ting som man kanskje må presse seg pittepittelitt for å få til, men som likevel er fullstendig oppnåelige.

  3. 5 Tonje- Giddy 11. December 2011 at 02:29

    Skriver ofte slike lister jeg også, og prøver å glede meg over det jeg faktisk får til. Selv om det innimellom kan føles meningsløst og “barnslig”, så viser det meg på et vis at jeg kan klare noe.

  4. 7 laipai 11. December 2011 at 11:41

    Lister er en god ting, og det funker jo for deg :)

    <3

  5. 9 Ingvild 11. December 2011 at 23:31

    Når jeg skal rydde og vaske, noe jeg gruer meg fryktelig til hver gang, det virker alltid uoverkommelig. Jeg liker derfor å dele opp rydde i for eksempel plukke opp klær, samle sammen bøkene, samle oppvask og kaste søppel. Selv om jeg ikke rydder alt, har jeg likevel gjort en ting av fire, og er fornøyd med det. Prøver i alle fall. Har innsett at jeg blir altfor stresset av å ta alt i et skippertak.

  6. 11 lise 12. December 2011 at 13:25

    Random: Jeg leste feil, så jeg ble litt paff når jeg leste “skrive ned det frk.fastlege ville ha til MIDDAG”.

    Det virker kanskje meningsløst nå – men i en depressiv tilstand virker alt meningsløst, fordi man klarer ikke å føle noe. Ingenting gleder deg jo – så hva er vitsen? Men når man tenker på hva et menneske gjør om dagen: ser på TV, går tur, sitter å stirrer på en skjerm med knapper under, leser bøker, spiser, snakker.. Det viktigste er ikke HVA du gjør, men at du gjør NOE (såklart finnes det unntak der og, but you get the point) (:

    • 12 arikanne 12. December 2011 at 19:16

      Haha! Nå begynte jeg å le. Hadde tat seg ut om jeg skulle bestemme hva hun skulle spist til middag, huffff.
      Ja, det var det jeg og tenkte, at det ikke er meningsløst i praksis selv om det føles sånn emosjonelt
      I do get your point :)

  7. 13 Destgirl 12. December 2011 at 20:23

    Lister liker jeg, det gir følelsen av å mestre, men jeg må ha ei liste som minner meg på lista.. Bra innlegg, nå skal jeg lage meg ei liste selv :)

    Jeg håper det hjelper for deg, vet så alt for godt hva meningsløshet er..

    *mange klemmer*


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: