Jeg gleder meg til jul – helt sant!

Torsdag. Bra og dårlig, best på slutten. Det vil si at det jeg gruet meg mest til gikk bedre enn det blir når jeg svartmaler og tar sorger på forskudd.

Var meget misfornøyd når jeg sto opp, hadde planer om å sove lenge, så for meg fjorten timer, men neida. Sju timer – vet jeg ikke burde klage over det men jeg var likevel skuffet fordi jeg våknet før klokka ti, noe som i min verden bare betyr at dagen kommert il å bli inn-i-helvetes lang.

Etter noen timer ble jeg oppmerksom på at smerter jeg hadde her og der ikke var de vanlige som pleier å gå over ettersom dagen går, og vel. “Om æ får influensa nu skal æ gladelig spa mi eia grav”, ikke gikk det over selv om jeg forsøkte å slumre bort en time til utpå dagen, heller ikke helt med paracet.

Uansett hadde jeg en del som sto på agendaen, mamma skulle jo hente meg og greier, så rett før det ble jeg overmannet av superkrefter og shinet leiligheta, sånn; for at fasaden skulle se pen ut… Jada. Neida.

Men det gikk greit. Apoteket, jeg hadde gruet meg til det fordi av og til er resept-køa utrolig lang og idag var intet unntak. Tror ikke jeg overdriver om jeg påstår at vi sto der i femten minutter, minst ti – men jeg sto der. Når jeg skal handle er jeg alltid utrolig godt forberedt på forhånd, vi snakker handlelister og penn i hånda, på forhånd har jeg bestemt meg hvilken butikk jeg vil handle på og jeg har “handlet meg ferdig” mentalt; altså gått gjennom hele butikken og i hvilken rekkefølge jeg skal hente hva for å få det hele til å gå så fort som mulig. I bilen rett før jeg skal inn blir jeg alltid sittende å tenke “har jeg alt, har jeg alt, har jeg alt” og til slutt må jeg bare komme i gang.

Utrolig teit å forklare noe som i utgangspunktet er så “simpelt” som handling (for ola og kari nordmann kanskje), men for angsten sin del er det likevel noe jeg vil sette ord på, for min egen del i det minste. Jeg hater Obs hypermarked. Hvorfor? Fordi butikken er bygd avlang, du må gå inn på midten, øverst i den ene enden er melkeprodukter og lignende og nederst er kassa, ergo kan man liksom ikke gå “rett gjennom”, sånn som jeg helst vil ha det til, for ikke å glemme at denne strekningen sikkert er hundre meter pluss. Glemmer du noe når du står i kassa; god jævla tur gjennom hele butikken en gang til. I mitt hode er det meget lite angstvennlig, derfor tør jeg sjelden å driste meg inn på obs, ikke kan man angre umiddelbart og komme seg ut like fort; da må man gjennom halve butikken og det er ikke en rute jeg er komfortabel med å løpe fordi du først må ned til kassa og deretter helt opp igjen til inngangen før du kan gå til utgangen av bygget. Høres det komplisert ut? Ja, det er ikke noe særlig med puls på hundreognitti og vill panikk å finne fram. Jeg har dristet meg inn på obs noen ganger og jeg sverger; helst med Elin og jeg klamrer meg gjerne fast i henne som om jeg var veldig gammel – sånn som bestemor ville holdt meg om det hadde vært oss to; men hun er unnskyldt fordi hun er åttifem år. Jeg derimot føler meg særdeles dum og liten, feig.

Men idag, jeg måtte ha noe, én ting, på obs. Og det gikk. Det gikk til og med greit. Ikke som i “greit”, men greit – som i; trekke på skuldrene greit – no big deal. Heldigivs. Men expert derimot, der ville jeg ikke inn fordi mamma skulle i lampeavdelingen og da må man helt inn i butikken og deretter opp ei trapp og deretter helt tilbake i en annen etasje – nei. Hun skulle ordne julestjerneproblemet, men visstnok presterte mennesket på butikken å ødelegge julestjerna mi, så jeg fikk en helt ny en, identisk. Supert, da trenger jeg ikke en gang å tenke på hvilke hus den har hengt i før! Har forsåvidt ikke kommet så langt som at jeg har hengt den opp enda.

Men så var det rema. Det var der jeg egentlig skulle handle. Midt inne på rema ble jeg rammet av en vanvittig panikk, verden snurret faretruende fort og jeg sa “det går ikke, jeg klarer ikke, NØKLER”, og jeg fikk bilnøklene og når jeg fikk dem i hånda greide jeg å fokusere blikket på gulvet og roe ned hele systemet nok til at jeg faktisk greide å fortsette gjennom butikken i “normalt” tempo, sløvt, halv-sakte. Det gikk! Til og med kassaområdet som alltid er det verste angsten vet.

Ingen sa god jul og jeg lukket øynene for alt som er rødt og glitrer, latet som om det ikke var første desember og overså fullstendig bordet med pepperkaker og kaffe som sa “versegod, forsyn deg mens du venter”.

Jeg kunne med andre ord dra hjem med veldig god samvittighet og en eske paracet. Den fysiske formen er…. not so good men jeg har bedøvd resten av dagen med Frustrerte Fruer maraton siden jeg gikk tom for Greys Anatomy like fort som jeg hadde begynt, nesten.

Men; here’s the thing! Jeg er psykisk lettet. Jeg har funnet en løsning jeg kan leve med for jula. Mamma og Geir skal ikke være hjemme og de har spurt om jeg vil være med dem til Bodø og lovet meg dyrt og hellig at jeg skal få være i fred og slippe unna alt sammen. Men det var ikke nok, fordi selv om jeg da hadde vært alene, hadde jeg sittet alene og visst at de var et annet sted og feiret jul – noe som også ble feil. “Du skal få være så mye i fred som du bare vil”, sa mamma, og jeg sa “men jeg klarer ikke å stå opp om morgenen å så mye som måtte si hei – jeg orker ikke”. Men, om de skal til Bodø er det jo ingen hjemme og jeg har spurt om jeg kan låne huset, noe jeg selvfølgelig får, ergo kan jeg være alene. HELT ALENE.

Halleluja for min del. Det høres kanskje trist ut at jeg vil være alene på julaften – men om det er det jeg ønsker meg mest, så synes jeg ingen andre skal fortelle meg at det høres trist ut. Det er drømmesituasjonen for min del – slipper å forholde meg til noe som helst. Nada. Null lukt av julemat, ingen pepperkaker, ingen “ribbe eller pinnekjøtt”, ingen pepperkakehus eller skåler med twist, ikke noe juletre som skal pyntes, null, ingen press og ingen stress. Bare meg og Zahra, ett stort fint hus med nydelig utsikt, en god sofa, en stor tv pluss playstation 3 pluss min eksterne harddisk = tv-serier og filmer uten endestykke, ikke minst uten reklame for noe som helst av hverken spiselig eller jul, – nesten så jeg kan late som at det ikke er jul i det hele tatt.

Mennesker generelt gleder seg til jula fordi da får de slappe av, null stress. Det vil jeg og, men da må jeg fjerne det som blir stress for min del, som nettopp er “jul”, for å oppnå det og om mitt største ønske er å få være i fred, da skal jeg være lykkelig tilfreds og overleve dette også. Ingen tradisjoner, ingenting, bare stillhet og Zahra. Akkurat når jeg skriver dette kjenner jeg faktisk at jeg gleder meg! Herregud, det hadde jeg ikke trodd at jeg skulle skrive med det første!

Tro meg når jeg sier at det var komplisert i tankene mine på onsdag, jeg så ingen scenarioer med gledelig løsning, null, niks, nada. Ikke ville jeg legge meg inn – for det er jul der og, gjerne enda tristere på grunn av omstendighetene, og siden “julesnakk” er irritasjonsmoment hos meg er det ikke ideelt med tanke på personalet som strikker julegaver opp og ned i mente og gleder seg halvt ihjæl til en pause fra jobb og så videre og så videre. Full krise i hodet mitt, ingen steder, ingen løsninger, null – døden som eneste utvei. “Men du vil egentlig ikke dø, sant?“, og jeg ristet på hodet mens tårene trillet når frk.fastlege spurte, for jeg vil ikke dø – jeg vil bare ikke feire jul, bare slippe unna jula.

Og akkurat nå; fuck yes. Gleder meg! Gleder meg masse! Jeg får det akkurat som jeg vil og hva skal jeg da klage for? Ingenting! Ah, herlig. Faen meg greit at det er noen uker med juleSTRESS igjen før jula kommer egentlig – men det går fint håper jeg.

På julaften skal jeg skru av hele hodet og ikke tenke på noe som helst, jeg skal kle på meg sløveklær og se forjævlig ut på håret, jeg skal stå opp tidsnok til å se tre nøtter til askepott og alle julefilmene som jeg en gang likte, og når jeg tenker tilbake om ti år skal jeg huske dette som den jula der jeg slapp å late som, der jeg slapp å gjøre noe som helst. 

Jeg smiler. Siden jeg er i særdeles godt humør akkurat nå, kvart over tre natt til fredag, skal jeg glede dere med bilder siden det er så lenge siden sist, selv om det bare er photobooth og selv om de er noen dager gamle. Enjoy!

Leiligheta er skrekkelig fin og jeg har vurdert å “vise den fram” i bilder, kanskje? For å være helt ærlig har jeg vurdert video fordi det er enklere å vise noe fram på video enn på bilder – det blir så mange og man får ikke “rom-følelsen”.

På de bildene hvor jeg er fin er hun alltid kjempestygg, hun hater å bli tatt bilder av, både telefon, photobooth og speilrefleks eller alt annet. “Gjesp, this is so boring”. Men åhå, me and you og jul ♥

Advertisements

30 Responses to “Jeg gleder meg til jul – helt sant!”


  1. 1 Anonym 2. December 2011 at 08:15

    Så utrolig godt å se at du kan glede deg til jul og at du kan tilbringe den på din egen måte som ikke blir vanskelig! Så godt å se at du fant din egen måte, at den er oppnåelig og at du kan glede deg, om enn ikke til julen i seg selv, men til jul på din egen måte! Det var flott å se! Da får jeg bare ønske deg en god tid i julen, og håper du kan kose deg maks, akkurat sånn som du håper selv!

  2. 3 Caroline 2. December 2011 at 09:10

    Utrolig bra å høre at du har funnet en løsning, som passer for deg. Det er kjempe viktig at man kan ha det slik man er komfortabel med å ha det!
    Forresten, utrolig koselig bilde av deg og Zahra

  3. 5 Gunhild 2. December 2011 at 12:17

    Jeg er glad over at du er glad! :) Tenk at du får den jula du ønsker deg. Tenk at du GLEDER deg til jul, selv om det er nettopp mangelen på jul som gjør det. Det kan være det samme, spør du meg. Alle må ikke like jul – det er ingen regel.

    • 6 arikanne 2. December 2011 at 16:26

      Heldigvis. Men jeg skjønte det ikke, skjønte ikke at jeg måtte gjøre jula om til noe jeg likte og finne ut hva det var jeg ville ha. But I do now ♥

  4. 7 Tonje 2. December 2011 at 13:15

    Fina! Stolt av dæ <3

  5. 9 ThisISmeThen 2. December 2011 at 14:57

    haha.. næ-æi… Hun var jo kjempesøt… Eller – det var et kjempesøtt bilde av dere to :-) (også kan jeg ikke unngå å kommentere det nydelige håret ditt…)
    Så bra at du har funnet en løsning som passer deg. Jeg vurderer å være alene i jula jeg også. Jeg synes folk overdriver det der… Det er ikke så ille, ikke om man velger det selv. Om man helst vil være med familie og venner, men ikke har noen derimot – da er det jo trist…

  6. 11 ingvild 2. December 2011 at 15:33

    men da syns jeg jo det er et tips for å komme seg gjennom jula for de som ikke greier det. “reise bort”/glemme jula.
    Så..you Can do it.
    Min pappa hater 17.mai (dont know why).. han sitter bestandig inne med gardinene trekt for og ser TV hele 17.mai, mens resten av familien fartet mellom 4 forskjellige korps og speidertog.. og en gang reiste han til sverige på fisketur. Håper du får en kjempefin dag med playstation og hund og at det blir en minnefull dag! :)

  7. 13 Hansine 2. December 2011 at 17:10

    Så bra!

    men hvorfor være hjemme hos moren din? er det ikke det samme om du er hjemme alene i din egen leilighet eller er der?..

    • 14 arikanne 2. December 2011 at 21:13

      Jeg har leilighet i byen og vinduer ut mot hus og hele byen generelt. Mamma bor teknisk sett “på landet” og har utsikt over havet og småbåthavn og mot fjell og landbruk. Det er mer fredelig der ute, det blir jo ikke akkurat pyntet jul utover i landskapet og utsikten hun har fra vinduene sine. Så nei, det er ikke det samme å være her. Fred og ro der ute, i mye større grad enn her i alle fall. IKKE det at jeg mistrives, jeg elsker leiligheta, men det er dagligdags. Jeg kan i det minste late som om jeg reiser bort :)

  8. 15 Tonje- Giddy 2. December 2011 at 17:21

    Herregud som jeg kjenner igjen det handlescenarioet! Har handlelister, går gjennom det i hodet først og har denne “har jeg alt, har jeg alt, har jeg alt?” panikken før jeg går inn i butikken jeg også. Skrev et innlegg om det for en liten stund siden selv faktisk. Skulle ønske jeg kunne gi deg noen gode råd for å få panikken til å bli mindre, spesielt nå som denne jula er her også, men jeg gjør i grunn bare det samme som deg; Bruker noe for å “distrahere” meg selv. Fikle med nøkler eller lignende, snakke med personen jeg har med meg osv.
    Håper julaften blir sånn som du vil, og at det blir mulig for deg å glemme det litt og gjøre hva du vil. Selv vet jeg at julaften kommer til å bli som en maraton både for kropp og hode, noe jeg i grunn bare gjør sånn for familien min sin skyld… Så skulle vel egentlig ønske at jeg også turte å gjøre det sånn jeg ville, for min egen skyld.

    • 16 arikanne 2. December 2011 at 21:15

      Som jeg har sagt til flere nå håper jeg også du finner en balanse som du kan leve med, i det minste holde ut med? Trist at du kjenner deg så igjen i det scenarioet – det er så jævlig! Jeg håper du kommer deg gjennom de kommende ukene på best mulig vis. ♥

  9. 17 trist sjel 2. December 2011 at 23:23

    Nå ble jeg veldig glad på dine vegne. Så godt at du har funnet en løsning som passer for deg.

    Kjenner meg forresten veldig godt igjen ang store butikker. Jeg var innom coop extra i dag og det holdt på å klikke for meg. Jeg sullet rundt i over en halvtime og ante ikke hva jeg skulle legge i handlevognen. Jeg gikk rundt og var redd rett og slett. Jeg visste ikke om jeg skulle handle mat til å overspise eller om jeg skulle handle “vanlig”. Og så skjer det mest utrolige.. – psykologen min kommer inn i samme butikken! Da jeg så han ble jeg først skamfull, og tenkte at det lyste OVERSPISING i øynene på meg. Men han så på meg som et vanlig menneske, og jeg fikk beina plantet på jorden igjen. Han kjørte meg til og med hjem. Jeg har forresten fortalt han om bloggen din (og han hadde lest den før faktisk), og jeg fortalte hvor mye bra du skriver og at mange av dine innlegg hjelper meg!
    Takk!

    • 18 arikanne 3. December 2011 at 17:21

      Oi! Kjenner meg igjen i følelsen av å treffe mennesker fra team/ psykiatrien på butikker. Blir helt satt ut, jeg er av den typen som gjerne gjemmer meg bort av en eller annen grunn.
      Og de siste linjene, hjertelig takk :D ♥

  10. 19 Destgirl 2. December 2011 at 23:58

    Så flott å lese at du kan glede deg til jul og at du fant din måte..ble så glad av å lese :) Fine bilder og gøy du trives så bra i leiligheten, det betyr mye :)

    *klemmer*

  11. 21 lilja 3. December 2011 at 00:21

    Så bra du har finni en løsning som funker for deg!
    Jula er jo ikke bare en høytid som folk fråser mat er jo åsså en høytid stappa med
    gode filmer på tv! :D
    Lettere å “forsvinne” fra virkeligheten da.. Håper neste jul blir lettere for deg og at tanken
    på å feire sammen med andre ikke er så ille!
    Du har så ekstremt fint og langt hår! Tar du noe spes for å holde det så fint og langt? Mista halvparten av det for noen år siden og har veldig problemer med å få det langt igjen! :(

    Og ettersom du faktisk gleder deg til jul så tør jeg å ønske deg en God Jul! :)

    • 22 arikanne 3. December 2011 at 17:25

      Det håret, det håret. Hat og elsk på samme tid, mest elsk men likevel irritasjonsmomenter. Jeg vet jeg ikke skal klage, men jeg har noen “flekker” med mindre hår enn andre og jeg gjør mitt beste for å skjule det selv om det av og til er synlig og av og til blir poengtert. Tar b-vitaminer, dobbel dose hver dag (egentlig, men akkurat nå er jeg tom), og zink + vitamin c pille hver dag. Bortsett fra det gjør jeg særdeles lite; sjampo og balsam omtrentlig. Lengden; ingen annen kur enn å la det vokse og å ta vare på det, stusse når det trengs osv. Ingen hokus pokus dessverre!
      ♥ Og takk, god jul tilbake :)

  12. 23 konkylie 3. December 2011 at 00:33

    Det høres ut som en deilig jul! Jeg feiret nyttårsaften omtrent som det i fjor, frossenpizza til middag og ingen raketter. Beste nyttårsaften jeg har hatt – null stress. Greit å bare kunne være alene og late som om det er en helt vanlig dag!

  13. 25 Maria 3. December 2011 at 00:53

    Åh, så godt å lese! Jeg er stolt av deg, du greide det! Jeg smiler fra øre til øre her nå :) <3

  14. 27 Marthe 3. December 2011 at 12:22

    liker å lese at du gleder deg til jul <3 <3 <3Ha en riktig god lørdag vennen!

  15. 29 Sandra 4. December 2011 at 16:09

    Åh, håret ditt er så nydelig. Det er fint at du får sjansen til å “slippe” julen (eventuelt bare feire den på din egen måte), hva andre synes er irrelevant. Selv er jeg veldig ambivalent på denne tiden av året, jeg elsker glitter, snø og adventskalendere, men jeg hater stresset, presset og den falske generøsiteten.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: