Emosjonell og trist.

Jeg liker ikke alt stresset denne årstiden fører med seg, kjenner følelser blusser opp som jeg helst ikke vil kjenne på i det hele tatt. Ting bygger seg opp til enorme tårn som truer med å rase sammen fordi de er bygget skjevt i utgangspunktet, da blir det problemer av alt. Da blir alt problematisk og vanskelig og alt som ikke går min vei; livet vil meg vondt, livet hater meg.

Onsdag. Irritert. Faen så irritert. Vært sur siden jeg sto opp trøtt. Gråt meg gjennom en legetime, hater å gråte sånn. Trøtt og sliten og enda mer irritert da jeg kom hjem. Tenkte at litt søvn ikke kunne skade, så jeg sov en time eller to, eller hva det nå var. Når jeg sto opp 1927 følte jeg meg fullstendig forjævlig. Etter en stund kom jeg på at jeg ikke hadde drukket noe siden frokost, skjønner ikke hvordan det går an å glemme å drikke?

Mamma har forsøkt å ordne julestjerneproblemet mitt, men det virket ikke, noe som selvsagt førte til enda mer irritasjon og frustrasjon. “SER DU, verden vil meg vondt, det er ikke meninga at den skal fungere, livet hater meg” sa jeg irritert i telefonen.

Irritert når jeg sjekker saldoen på kontoen. For femten dager siden fikk jeg brev som sa at jeg skulle få giro i posten. Det passet meg helt ypperlig, da ville jeg ha penger når husleia gikk ut. Særlig at det skjedde, husleia gikk ut den, giroen dukket ikke opp, kontoen min inneholder tikommanoen kroner og det irriterer meg grenseløst. Av og til er jeg heldig og får penger på onsdag etter klokka tre, men ikke idag. Bare ikke akkurat idag når det kanskje hadde lettet litt av humøret. Gud FORBY at noe skal gå min vei når jeg har en dårlig dag.

Istedenfor var jeg rasende og ønsket med tonnevis med mat. Bare la meg spise vekk alt sammen, bare la det bli borte, forsvinne, orker ikke å forholde meg til, det er så nok. “NEI-modus” er på plass, alt er bare nei.

Får så dårlig samvittighet når jeg blir så vanskelig å ha med å gjøre, jeg mister liksom kontrollen og irritasjonen min blir tydelig for andre og jeg har mest lyst til å være alene, eller som jeg til slutt sa til mamma “ikke snakk om noen ting”. Hun prøvde forgjeves å starte en samtale om jula som jeg avbrøt når de første tårene trillet – “ikke få meg til å gråte før legetimen, please.” Deretter endret hun temaet til dette med julestjerna og da var jeg selvfølgelig sint og klandret både henne og hennes eks for at den ledninga er borte, kanskje aller mest han.

Forgive and forget, la fortid være fortid. Det er ikke så lett alltid, selv om jeg prøver.

Deretter forsøkte mamma å snakke om Zahra, og det skulle jeg hvertfall ikke ha noe av. “Vi må jo kontakte henne med hannen sånn at vi kan planlegge neste løpetid.” Min respons? “Hva faen er vitsen med det? Det kommer aldri til å bli noe av det i det hele tatt. Klok av skade vet jeg bedre enn å glede meg til noe som bare kommer til å knuse både hjertet og håpet en gang til, bare gleeeeem det, skjer ikke”. Til slutt var det eneste jeg kunne gjøre å skru opp radioen, radio norge som bare spiller reprise på reprise av alle sangene man har hørt tusen ganger før. Jeg forsøkte forsåvidt både p4 og p3, men de to sekundene med julesanger som strømmet ut av høytalerne var nok til å gå tilbake til “Shine on you crazy diamond” og “someone like you”.

Legetimen var nei fra begynnelse til slutt og jeg tror jeg sa “nå går jeg” ti ganger underveis. Nå går jeg, nå går jeg, nå går jeg virkelig, nå går jeg, okei? Akkurat i det jeg har klart å samle meg nok til å ikke gråte mer, vel da endres temaet selvsagt til noe annet som bare får meg til å grine enda mer. “Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke dette”. Deretter forslag “hva med sånn”, og jeg sa? NEI. Ikke sånn, ikke sånn, hvertfall ikke sånn, nevnte jeg nei, hørte du når jeg sa nei? Altså, nei, tre bokstaver n-e-i. “Men hva vil du da?” – NEI.

Herregud jeg skjemmes.

Imorgen er det første desember og jeg har begynt å bekymre meg for at mennesker skal si god jul. På butikken, “god jul” liksom. Det er jo hyggelig men jeg vil heller høre “ha en fin dag”, den målsetningen er mye mer trivelig enn “ha en god måned”. Jeg gruer meg fordi jeg MÅ på apoteket imorgen fordi jeg har nutridrink-krise (mangel), tenk om de sier god jul? Har lyst til å skrive det i panna “ikke si god jul”. Klart mennesker kommer til å si jul og det er naturligvis også sånn at jeg må smile pent og forsøke å si “god jul” tilbake så lystig som jeg overhode kan. Og om ikke det er nok å driste seg på apoteket imorgen så må jeg jammen meg utsette meg for apoteket på fredag også, for å hente mine hundreogtjue nutridrinker – sånn at jeg SLIPPER å gå på apoteket før 2012 : ))))

Hvis noen så mye som våger å ta med seg en pepperkake over dørstokken min, my god.

I’m having a really shitty day og tror jeg burde sette punktum her.

Advertisements

12 Responses to “Emosjonell og trist.”


  1. 3 Linn 1. December 2011 at 09:24

    Hvordan føler moren din på negativititeten når du sier slike ting ?

    • 4 arikanne 1. December 2011 at 16:38

      Hun er mye mer glad for at jeg kan si at jeg ikke vil/klarer å snakke om det og “ikke si noe” enn at jeg eksploderer fullstendig i “jeg skal gå å dø”.

  2. 5 Kikky 1. December 2011 at 16:16

    Tap er ikke når du faller,men når du nekter å reise deg igjen..

  3. 7 Linn 1. December 2011 at 17:36

    D er godt dere har en åpen tosidig dialog Karianne. Du er heldig :) D kan være veldig slitsomt for de nærmeste når en de er glad i bare sprer negativitet og tar energi på den måten. Ta vare på forholdet mellom dere:):)

    • 8 arikanne 2. December 2011 at 02:16

      Takk f* for at det er sånn nå, og ikke bare sånn som det pleide å være. Yelling and kicking and screaming and hate ogogog. Fordi jeg lander litt etterhvert, og da går det heldigvis bedre.

  4. 11 Destgirl 2. December 2011 at 23:36

    Sender mange klemmer, så mange du vil ha..


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: